Barneselskap

Hva er vel koseligere enn at barnet ditt har fødselsdag. Det har gått enda ett år, det er mange opplevelser og minner man får med seg gjennom ett år med barn.

Min eldste datter fylte 12 år denne uken. Det betyr at hun nå går inn i sitt siste år som «barn». Neste år er hun tenåring. Det er litt spesielt. Jeg tenkte at hun skulle få feire denne dagen på en litt spesiell måte. Siste «barneselskap». Så jeg hørte litt med henne om hva slags selskap hun ønsket seg. Og da kom ønsket, som har kommet flere ganger før (men aldri blitt innfridd): Overnattingsselskap. Hun ville invitere sine beste venner og ha selskap som startet på kvelden, og varte til neste dag. Og siden jeg føler at det er litt spesielt at hun nå går inn i siste året før tenårene tar tak i henne, så tenkte jeg at jeg skulle la henne få denne festen som hun har drømt om i mange år. Så vi fant ut at hun kunne invitere noen venninner. Jeg tenkte en 4 – 5 venninner, men hun tenkte litt flere. Så vi kom til ett kompromiss, det ble 8 gjester. Nå er ikke leiligheten vår av det største slaget. Men jeg er åpen for litt utfordringer så jeg sa ja, uten å høre med min bedre halvdel. Han er derimot litt mer skeptisk til disse tingene. Jeg ordnet med barnepass på de to yngste, slik at ikke de skulle bli forstyrrende for festen. Da ønsket min kjære å også komme seg ut av huset. Og det syntes jeg var like greit. For storesøster og jeg koser oss når vi ordner slike ting sammen.

Far i huset fant ut at han skulle ta med seg lillesøster og dra på hyttetur. De fant en hytte via nettet og la planer. Og disse planene inneholdt selvfølgelig for oss, Geocaching. De har lagt opp til mange «cacher».

I dag er selskapet. Lillebror ble sendt til mormor i går, far og lillesøster reiste på hyttetur i 11-tiden. Så var det storesøster og jeg igjen. Vi begynte på desserten. For planen var flere farger med gele i lag i plast-champangeglass. Første farge gikk som en drøm. Inn i kjøleskapet til avkjøling. Etter en liten stund var det tid for neste farge. Storesøster lagde geleen og vi avkjølte den litt før vi helte den på glassene. Men så var det den utålmodige og lite gjennomtenkte moren som skulle hjelpe til. Og da brettet med alle glassene var halvveis inn i kjøleskapet så veltet alle glassene, bortsett fra to. Det fløt gele i kjøleskapet, på gulvet og rundt bena våre. Det ble en ufrivillig vask av kjøleskapet midt i forberdelsene til selskapet. Noen av glassene sprakk og andre knuste foten på. Så vi måtte endre planen vår. Det ble gele i store boller i stedet. Det smaker jo det samme.

Ut på kvelden begynte gjestene å komme. Og det har gått som det pleier i ett barneselskap. Bortsett fra at det er litt forskjøvet i forhold til start- og sluttidspunkt. Det har vært dansekonkuranse og «Norske talenter». Nå er stuegulvet dekt med madrasser og jentene spiser godteri og ser på film. Når gjengen kommer til å sovne i kveld er en spennende ting å tenke på. Så er det bare å vente på at de våkner til liv i morgen, og så er det brunchtid og etterhvert skal jentene hjem til seg selv.

Jeg håper at dette blir en minneverdig feiring for henne.

Geocaching III

Jobben førte meg til Trondheim. Og nå som jeg er bitt av Geocaching-basillen så måtte jeg ut å prøve meg på caching her også. Problemet er bare at jeg reiser uten gps. Men jeg følte meg klar for en liten utfordring. Jeg søkte opp cacher på nettet og fant først en som var veldig godt beskrevet for en som er litt kjent i byen. Så første kvelden gikk jeg meg en tur og lette litt i buskene, og fant cachen uten problemer. Dette økte selvtilliten, og det er jo ekstra spennende å finne noe når man prøver på en ny måte. Jeg hadde med meg min svoger, og prøvde å få ham interessert i aktiviteten. Men vet ikke helt om det nådde frem.

Så dagen etter tenkte jeg at jeg skulle gi meg i kast med en cach som ligger ved Nidarosdomen. Jeg prøvde å lese litt om den for å ha en liten anelse om hva jeg gikk til, men det var ikke så lett. Jeg gikk, og begynte å studere veggene på domen. Men fant ut at dette kunne bli litt stor jobb uten flere hint. Så jeg «ringte en venn». Min kusine som også driver med geocaching, og som ofte har en pc i nærheten. Og fikk henne til å logge seg på og gi meg litt veibeskrivelse. Og ved hjelp av henne, og hennes mor som kan geografien i Trondheim bedre, fant jeg den cachen også! Så nå er jeg litt i en lykkerus. Jeg har funnet to cacher uten gps. Og dette er gøy. Så målet nå er å få kjøpt en håndholdt gps som også kan bli med når jeg er ute på tur. Det blir nemlig litt reising på meg i forbindelse med jobben.

Det aller morsomste med disse cachene er at jeg har funnet to «Travel bugs» i Trondheim og familien fant en hjemme før jeg reiste opp hit. Dette er gjenstander som har ett mål. Jeg har en som skal reise lengst mulig, en som skal til Finland og en som har en «konkurranse» med en annen «Travel bug» hvor det er om å gjøre å reise lengst mulig. Så når jeg tar flyet hjem skal en legges igjen på Værnes og to skal bli med tilbake til Østfold, for å legges ut i forhold til målene deres.

Geocaching II

Søndag 30.08 dro hele familien pluss to fra slekta ut på tur for å geocache i Halden. Vi hadde funnet en del cacher i nærheten av Fredriksten Festning, så målet var å finne alle disse. Kl. 11 satt vi i gang. Med to gps’er klare til lokalisering. Far og storesøster sprang av gårde med den ene gps’en. Så lillebror og jeg ble hengende etter. Han var egentlig ikke så veldig motivert til å dra på lang tur, uten vogn… Da vi endelig tok igjen de andre håpet jeg at vi skulle få bli med å lete litt. Men vi var høyt oppe på en side av festningen hvor det var ganske bratte kanter og langt ned. Så jeg ble mer opptatt av å passe på at lillebror ikke gikk for nærme kanten. I tillegg blåste det kraftig, så jeg ble ekstra bekymret for at han skulle miste fotfeste. Cachen ble funnet, logget og lagt tilbake. Så bar det avgårde til neste sted. Og for de som har vært på Fredriksten festning vet at det er mange trapper og krinkelkroker, så vi gikk ned fra den bratte «veggen» og ned til bakkenivå, for å gå opp en lang trapp og ut på en ny kant. Denne var virkelig skummel, så der ble ungene beordret til å holde seg godt unna. Denne gangen måtte vi gi opp. Men ikke før far i huset hadde løpt opp og ned og rundt omkring i 20 minutter eller noe. Så det bar videre til neste. Denne fant vi ganske greit. Så ny logging, bytting og gjemming. Vi gikk videre til steder litt utenfor selve hovedfestingen. Lillebror var ikke så motivert til å gå i samme tempo som de andre. Så han og jeg endte stadig opp med å tusle bakerst. Det ble litt hopping som en frosk, litt klaging på at han ikke hadde vogn og av og til full stopp for å erklære at han ikke skulle gå mer. Til slutt fant vi ut at vi skulle forklare han at vi lette etter skatter. Og han ville da vite om det var Kaptein Sabeltann sin skatt. Vi ble enige om at det var ikke hans, men at han kanskje også lette etter den, og at vi skulle prøve å finne den før han. Dette gjorde motivasjonen hans litt større.

De store barna, og far var veldig i farta. De kranglet nesten om hvem som skulle få holde gps’en, og det var virkelig om å gjøre å finne cachen først. Så de hadde sin interne konkurranse der i fortroppen. Og når jeg endelig kom frem til stedet var det alltid min ære å få signere loggboka. De var så snille at de hentet ned boksen til meg hvis den lå på upraktiske steder (noe den ofte gjør).

Vi var ute i 5 timer, og gikk tilsammen 4,5 km. Og da vi satt i bilen på vei hjem lurte begge jentene på når vi kunne gå ut på tur igjen. Det er så herlig å ha funnet en aktivitet som gjør at hele familien koser seg sammen ute i naturen. Vi har lyst til å gå ut uansett vær. Og det i seg selv syns jeg er flott!