Et streif av håp

Omtrent to år før pappa ble drept var han på en reise sammen med en gjeng ungdommer, og noen litt mer voksne mennesker til Etiopia. De reiste ned blant annet for å hjelpe til med å bygge barnehjem. Dette prosjektet ble på mange måter et hjertebarn for pappa. Urettferdigheten som rammet barn var noe han gjerne jobbet for å endre. Et annet prosjekt han brant veldig for var et prosjekt som skulle hjelpe gatebarn i Peru. Med på turen til Etiopia var en filmfotograf. Sverre Årnes fulgte med på forberedelser, reisen og arbeidet i Etiopia. Nå, tolv år etter reisen har han delt en film fra dette med oss alle, på YouTube. Han har kalt filmen «Et streif av håp».

For de av dere som leser her og som også var med å gi penger til Kåres minnefond den gang han døde, her kan dere se noe av det pengene gikk til.

17. mai forberedelser

I år har jeg sjokkert meg selv. Vi skriver 15. mai og jeg har pusset sølv til bunaden til dattera mi, har strøket alle skjorter som skal i bruk, kjøpt ny tversoversløyfe til knotten og strømpebukser til husets unge frøkner. Av innkjøp gjenstår noen 17. Mai sløyfer og kanskje en fløyte eller noe sånt bråkete greier til knotten.

Det er ikke vanlig at jeg er så tidlig ute, så jeg kommer garantert til å glemme noe når dagen kommer på fredag. Men foreløpig nyter jeg at det ikke er stort stress igjen med tanke på ting som må ordnes i morgen.