Å dytte litt på grensene

Ny pt-time

I dag har jeg endelig vært på pt-time igjen! Det er så greit å slippe og tenke selv på hvilke øvelser som skal gjøres, med hvilken belastning og hvor mange repetisjoner. For akkurat nå er jeg ganske utslått av varmen. Og jeg blir så tung i kroppen og hodet av det, så det blir mye tid uten noe særlig fysisk aktivitet.

Da jeg kom til treningssenteret i dag var det allerede godt og varmt inne på treningssenteret, så jeg tenkte at det var nesten så jeg ikke trengte å varme opp for jeg var jo nesten svett bare av å bytte til treningsskoene. Men jeg er ganske sikker på at PT Salvesen ikke er enig at høy innetemperatur kan regnes som oppvarming, så jeg fikk meg 6 minutter på elipsemaskinen før selve økta med PT Salvesen kom i gang.

Store muskler

Jeg har tatt det litt rolig med knebøy og liknende øvelser en god stund nå, for korsrygg og bekken har ofte slått seg vrange i de øvelsene. Og da blir det så dårlig fremdrift, og mye rolige dager etter trening. Men jeg synes det er litt kjedelig å trene når jeg ikke får kjørt disse store musklene som aktiveres ved knebøy og liknende. Dette har PT Salvesen fått med seg, etter at jeg la ut bilder av at jeg testet knebøy med vektstang på nakken.

Så i dag har det vært mye fokus på disse musklene. Det har vært knebøy med stang, og strikk på knærne. Jeg fikk gleden av å ta bulgarske utfall, men der kjente jeg det litt i bekkenet. Så da ble det ikke like mange repetisjoner som det egentlig hadde vært ønskelig. Og ikke minst så fikk jeg ta knebøy på et ben på kasse. Det er alltid like utfordrende, for balanse er ikke min sterkeste side. Men jeg slipper å gå i gulvet om jeg vingler, for da bare dytter PT Salvesen meg opp til riktig posisjon igjen.

Mellom de forskjellige benøvelsene er det alltid tid til noen armøvelser også. Selv om denne øvelsen her også innebærer knebøy for hver gang jeg senker armen. Så i prinsipp er det armen bøyd, med vekt i skulderhøyde og ned i knebøy, så opp til stående stilling så strekk ut armen med vekt. Det fyrer opp noen muskler det også.

En annen øvelse var roing. Å jobbe på denne og på pull down maskinen får aktivert noen av de stive ryggmusklene. Og det gjør godt, selv om det kan være litt  tungt å dra i gang disse musklene. Men det er sluttresultatet som er viktig.

 

Ny øvelse

Jeg har flere ganger sagt til PT Salvesen at han er heldig som har sånne damer som meg som han får bryne seg på. Litt ryggplager og kneplager som kommer og går. Et bekken som ikke er veldig samarbeidsvillig og generelt en kropp som av og til rett og slett ikke vil samarbeide. Og slenger du inn den fantastisk stabile psyken (Leses med sterk sarkasme), så har du en fin blanding.

Men jeg er sannelig heldig som har PT Salvesen. For hadde jeg i det hele tatt holdt ut å trene så lenge på egenhånd som jeg gjorde før rygg og bekken virkelig begynte å krangle, så hadde jeg sagt opp medlemskapet og lagt meg godt til rette et sted hvor jeg ikke hadde smerter. Men vi var så godt i gang med jobben, og han ble veldig oppmerksom på problemene etter at jeg hadde pushet meg så jeg ikke klarte å bevege ryggen  noen ganger på trening.

Så inn i mellom prøver han å finne nye øvelser som kan treffe muskler vi ellers sliter med å få trent skikkelig fordi ryggen eller bekkenet protesterer. Og i dag var en sånn dag hvor han ville prøve noe nytt. Jeg har som sagt gjort det før, blant annet testet vi pistol squat, det var skikkelig slitsomt. Kanskje også fordi da var det et visst behov for balanse, noe jeg som kjent ikke er flinkest med.

Men i dag var det altså lårpress i Smith-maskin som var på programmet. Det blir nesten som å sitte i en vanlig lårpressmaskin, men her har du større mulighet til å endre benstilling. Og desto bredere benstilling jo mer må innsiden av lårene jobbe. Det passer helt perfekt for meg, for i følge naprapaten min har jeg nok oversett de musklene litt, for jeg har hatt noen smerter i kneet som kan komme av det.

 

Så da var det ned på bakken, og beina i været. Først testet vi uten vekter, for å se om kroppen tålte dette i det hele tatt. Og det eneste problemet var at jeg ikke klarte å holde fotsålene stille nok, så stanga drev å hekta seg fast nederst. Men det er sikkert en vanesak, for jeg synes det ble bedre etterhvert. Etter en liten pause slang PT Salvesen på 10 kg. Og jeg kjørte nye repetisjoner. Det gjorde fremdeles ikke vondt, i alle fall ikke i ryggen. At de stive lyske-/lårmusklene fikk jobbe er helt sikkert. Men den vondten er bare bra.

Etter en ny pause slang han like godt på 20 kg til, så nå var jeg oppe i 30 kg på stanga. Fremdeles gikk dette lett. Jeg skulle klart flere repetisjoner, og også tyngre vekter. Men han var så fornøyd for at jeg klarte så pass uten å få vondt. For når jeg har sittet i den vanlige lårpressmaskinen så har jeg kjent stikk i bekkenet av og til. Men her kjente jeg ikke det i det hele tatt. Om det er fordi nå lå jeg helt flatt, og ikke i skråstilling på samme måte vet jeg ikke. Men de snakket om at det er flere damer som foretrekker å kjøre lårpress på denne måten.

 

Lårpress i Smith-maskin

Så dersom du sliter med vondt i rygg eller bekken ved vanlige lårpress anbefaler jeg å prøve denne. For jeg har aldri egentlig likt lårpress, men har gjort dem for det er en så stor muskel. Men denne øvelsen var litt morsommere. Om det var fordi jeg måtte tenke litt for å holde kontroll på stanga, eller fordi benstillingen var anderledes så jeg fikk tak i andre muskler er ikke godt å si. Men denne kommer jeg til å bruke også når jeg trener alene fremover.

Blogglistenhits