Å kjempe på alle fronter på en gang

Når man er i gang med en prosess som det jeg er nå, med min livsstilsendring så er det mange aspekter å ta hensyn til. For selv om drivkraften bak dette for min del mye har vært å komme ned i en normal vektkategori, så er det så mye mer som inngår i en reell livsstilsendring. For det er ikke en bare en kur. Det er noen ting som klart er mer strikt nå i omleggingsfasen, men det er mer detaljer som skal korrigeres når man nærmer seg en varig endring.

Jeg har snakket mye om trening, kosthold og en del om psykisk helse i dette. Men den delen jeg ikke har tatt med, som jeg faktisk ikke har tatt med noen gang tidligere når jeg har slanket meg, er at jeg må ha hele kroppen med på laget. Med det tenker jeg på de plagene og skavankene som en kropp kan få etter noen år i drift. Jeg har jo skrevet litt om den ryggen som krangler, for eksempel.

For noen uker siden tok jeg meg selv hardt i nakken og bestilte time til naprapaten for en gang for alle å ta tak i problematikken rundt bekkenet som har vært der siden jeg var gravid andre gang (sent på 90-tallet). Så du kan trygt si at det var på tide. Jeg har opp til flere ganger før begynt behandling for dette før. Men feiger ut etter en eller to runder. For det gjør så innmari vondt! Det er nesten så jeg kunne tenke meg en ny fødsel, nei, det kunne jeg ikke! Men tanken på å betale noen for å trykke på vonde punkter føles litt håpløst. Så når jeg har prøvd meg på behandling før har jeg alltid vært rask til å finne på unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan fullføre den runden med behandlinger. Men nå har jeg bestemt meg for å stå gjennom smertene. For jeg har etter noen runder nå erfaring på at den måten naprapaten jobber på fungerer for min kropp. Jeg responderer veldig bra på akupunktur. Spesielt når hun tar de 5 cm lange nålene og sikter seg inn på en meget anspent setemuskel, da sparker muskelen lydig i fra når den treffes, så hele låret rister. Det høres kanskje brutalt ut, men at hun setter nålene inn og lar de jobbe noen minutter gjør hele behandlingen mye mer effektiv.

Hun spurte i dag om det ikke var vondt når hun setter inn nålene. Og som sant er sa jeg at det gjør ikke så vondt som når hun etterpå tar dem ut, for så å kjøre triggerpunktbehandling i samme punkt! Det er i det øyeblikket ønsket om å aldri se henne igjen kommer. For dama er flink til å trykke, og hun trenger ikke lete så veldig hardt for å finne noen vonde punkter på denne pasienten. Det beste i dag var at nå kjenner jeg at smertene er ikke så vonde når hun jobber på punktene etter at hun har tatt ut nålene. Det kjennes ikke lenger som hun stikker kniver i kroppen hver gang hun trykker. Og jeg ligger ikke i bue på benken, men jeg kan love at jeg jobber beinhardt med pusteteknikk.

Uansett, det jeg har tenkt på rundt dette med behandlingen og livsstilsendringen er at for første gang har jeg som sagt bestemt meg for å holde ut for å se hvordan kroppen håndterer dette. Og i tillegg så sitter jeg og lurer på hvordan kan jeg trene nå, som ikke ødelegger, men som kanskje heller hjelper prosessen videre?

Før ville jeg brukt dette som en unnskyldning til å bli helt inaktiv. Jeg hadde ikke orket å gjøre noen endringer i det hele tatt. Nå er jeg mer på det stadiet at jeg vil få brukt kroppen på en måte som gjør at den selv er med på å helbrede seg selv.

Og når dette nå sank litt inn, så tenkte jeg at nå begynner jeg kanskje å forstå ting ordentlig. For jeg har jo alltid visst at energi inn og energi ut er et regnestykke for vektendring. Men jeg har ikke jobbet så mye rundt alt annet som må ligge til rette. Jeg har ikke brukt noen form for strategier og planer på hvordan jeg skal gå frem. Det har vært tut og kjør, til det krasjet. Og det har det gjort hver bidige gang.

Men nå som jeg har fått treningsrutiner og ganske gode matrutiner så må jo også vedlikeholdsrutiner på plass. Er det vedlikehold av fysisk eller psykisk helse, vedlikehold av familie eller venner og slike ting, så er dette viktige ting i livet. Og det påvirker jo alt ellers. Og for å få overskudd til å spise riktig, så jeg klarer og yte på trening må jeg ha en kropp som fysisk fungerer og en psyke som står på selv om det butter litt i mot.

Og for hver dag, uke. måned jeg klarer å ha gode opplevelser på dette så skaper jeg gode erfaringer og det blir lettere å gjenta. Så i dag har jeg bestemt meg for å fortsette med trening, og behandling. Så kan det være at i den prosessen jeg er nå at kroppen må trenes på en litt annen måte, men jeg skal ikke slutte å trene. Det må bare tilpasses.

Blogglistenhits