Om meg

Hvem er jeg? Dette er et spørsmål mange stiller seg i løpet av livet. Og svaret varierer i de forskjellige fasene vi er i i løpet av livsløpet.

Jeg har tre barn, hvor kun én fremdeles bor hjemme. Min mann og jeg har vært gift siden juli 1996, og har slått oss til ro på Borgenhaugen i Sarpsborg.

Jeg jobber som rådgiver på Lønn og HR i Vitari AS. Dette er en spennende jobb hvor jeg får mye kontakt med mennesker, og det er noe jeg elsker!

Vi har en katt og en hund også. De er litt som katt og hund, i alle fall hvis katten får bestemme, og det får hun. Bikkja er underlegen, og har innsett det.

Litt bakgrunnsinformasjon: Jeg vokste opp i Gjerdrum. Da jeg var 14 år flyttet familien min til Pakistan. Der bodde jeg et år. Det var en opplevelse som nok kunne lage mange bloggposter. Etter året i Pakistan har jeg ikke bodd hjemme fast. Jeg hadde mine tre år på videregående skole på en internatskole, og så flyttet jeg ordentlig. Først til Trondheim, hvor jeg møtte min kjære. Dermed ble det flere år enn planlagt der. Vi giftet oss og fikk eldstefrøkna. Så bar det to år til Tromsø, der kom nr to til verden. Etter to år kom pappa og min storebror med lastebil og hjalp oss å frakte flyttelasset til østlandet. Vi endte i Sarpsborg, og for å fortsette tradisjonen så kom det et barn til her. Så nå kan vi ikke flytte til noen ny by. For jeg skal ikke ha flere barn 🙂

Bloggen min handler mye om tanker jeg gjør meg. Jeg sliter med tilbakevendende depresjoner og tilhørende utfordringer. Så bloggen har vært et sted å skrive litt om hvordan det er. I tillegg så ble min far drept i 2003, og jeg har skrevet en hel del om sorgen og savnet det har skapt. Har du opplevd et tap så kjenner du deg kanskje igjen i de tankene. Jeg er i ferd med å gå inn i en livstilsendring med trening og bedre kosthold, så det vil også prege bloggen fremover.

5 tanker om “Om meg

  1. Takk for at du delte:-). Husker Kåre som et sterkt menneske med utrolig evne til omsorg, -relasjons- bygging,-handlekraft, humor, sinssro, og en varm, levende klippe- tro!! Er glad mine barn fikk treffe ham! Må hans minne være levende, og Gud velsigne dere som savner ham. Tenk at vi alle skal treffe ham igjen:-). Vi gir ham freds-prisen i våre hjerter!
    —Hvorfor er mediene så lite interessert? Er de bare gamle «gubber» som ikke tåler at kvinner får prisen??? Bare undres..

    • De er nok ikke bare gamle gubber 🙂 Vårt Land har bedt om intervju med mamma. Så det kan være at det blir litt blest i kristne kretser i alle fall.

  2. Lykke til med å spre det godes budskap når du forteller din historie. Alle ting kan vendes til noe godt for den som elsker Gud og sine medmennesker. Takk for at du fortsetter din fars arbeid med å spre inspirasjon til folk om å hjelpe de som er i nød.
    Hadde gleden av å reise på den første Pakistan-turen sammen med din far. Har også mange gode speider-minner om han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *