Allsidig trening

Treningsmetoder

For veldig mange som trener er allsidighet viktig. En gang trener man overkropp, neste gang bein og gangen etter det cardio. Hvis du ser på noen grupper toppidrettsutøvere kan de ha veldig tydelige og sterke muskler i de delene av kroppen som er viktig i deres idrett. Syklister og alpinister har veldig mye styrke i beina, mens en svømmer har kanskje mer i armene.

Personlig så trener jeg ikke slike spesifikke økter. Det vil si, det kan hende jeg bare løper en dag. Men det er stort sett når jeg løper utendørs. Hvis jeg likevel er på treningssenteret tar jeg gjerne en runde med andre typer trening enn cardio når jeg likevel er der.

Viktige muskler

Med de utfordringer en neglisjert kropp har gitt meg er det noen muskelgrupper som er viktigere for meg å trene enn andre. Før jeg begynte å trene hadde jeg utrolig dårlig kontroll på kjernemuskulaturen. Musklene rundt bekkenet stod i full spenn hele tiden, så her har jeg hatt både behandling fra naprapaten min og trening for å få denne til å fungere mer normalt.

Muskulatur rundt nakke og skuldre har vært noe anspent, kontormusklene mine som jeg pleier å kalle dem. Og så strikkemuskelen, eller kanskje du kaller den datamuskelen? Den heter vel offisielt brystmuskelen. Den er også viktig for meg å dra i gang litt bevegelse i. For med ganske statisk aktivitet på den både i jobb og på fritid, så var ikke funksjon i den heller optimal.

Ellers så ønsker PT Salvesen også å jobbe med de store musklene. Lår- og setemusklene får ofte kjørt seg. Det så jeg ikke fullt så stor mening i selv da jeg begynte å trene. Men i løpet av trening for disse oppdaget jeg at jeg må trene balanse også. For når jeg tar utfall, eller andre øvelser som gjør at jeg får ganske smal benstilling så har jeg en tendens til å vaie som et flagg i vinden, og til slutt må jeg ta en redningsskritt for å ikke gå rett i bakken.

Utfordring

En muskel som for tiden skaper mange utfordringer for meg er «viljemuskelen». Viljen til å spise riktig, eller komme meg på trening. Det er en daglig kamp. De andre musklene får hviledager, men denne muskelen er i konstant kamp for å få sin vilje.

Om jeg går på butikken så må jeg jobbe for å ikke plukke med meg snacks, de dagene jeg skal trene må jeg jobbe med meg selv for å ikke lete etter unnskyldninger for å la være. De siste ukene har jeg hatt mye vondt i hodet, og den har jeg lyst til å bruke hver dag. Men så lenge det ikke dundrer i hodet så pleier det ikke å være et hinder for trening.

Jeg klarer å trene. Der vinner jeg over muskelen. Men det er ikke like lett med maten. Jeg lar stort sett være å spise drittmat i løpet av uka. En av måtene jeg klarer å holde det i sjakk på er at det ikke er sncks i huset. Men jeg klarer ikke ellers ha fokus på om jeg får i meg riktig mat, og at den er sammensatt riktig. Det er ikke snakk om så veldig usunn mat, men noen dager blir det i overkant, eller veldig mye nøtteblanding. Andre dager blir det alt for mye vanlig gulost på knekkebrødene. Og måltidsrytmen er heller ikke god.

De dagene jeg klarer å spise i alle fall fire måltider er jeg ganske fornøyd. Eller de dagene jeg stort sett har klart å følge matplanen til PT Salvesen. Men det er slitsomt.

Motivasjon

De siste ukene har jeg møtt en hel del mennesker det er lenge siden jeg har møtt. Og jeg har fått så mange flotte komplimenter på hvor flink jeg er til å trene, og hvor stor forskjell de ser på meg. Det er så koselig, men akkurat nå gir det meg også ganske dårlig samvittighet når jeg ikke ser noen fremgang. Og når jeg i tillegg sliter med min grunnleggende motivasjon, eller stå-på-vilje om du vil, så føler jeg på en måte at jeg lurer dem. For jeg er ikke så flink som de skal ha det til.

I dag er en sånn dag hvor jeg leter etter unnskyldninger. Har bare lyst på feil mat, og vil ikke trene. Men jeg vet at jeg bør trene. Det er ikke lenge til Holmenkollstafetten og jeg ligger langt bak skjemaet på hvor løpeformen burde være. Og jeg hadde alle unnskyldningene klare, men så fikk jeg sms fra min eldste datter med spørsmål om jeg skal trene i dag. Det betyr at hun vil trene, og vil ha selskap. Siden hun har blitt så flink til å trene føler jeg at da må jeg følge opp. Så der gikk alle unnskyldninger jeg hadde klare for å holde meg på sofaen rett i vasken.

Hvor skal fokuset være?

Jeg vet ikke om en av tingene som stopper tanker og motivasjon ligger i at vekta ikke endrer seg. Og den siste måneden har det heller ikke skjedd noe med cm rundt omkring på kroppen. Det vil si ingen endringer! Hadde en av dem rikket seg så hadde jeg følt at det skjer noe. Men full stillstand.

Da begynner jeg å lure på om det stopper fordi jeg stresser i hodet på at det ikke skjer noe. Og i så fall, hvordan klarer jeg å fjerne det fokuset og stresset? Dersom du har et tips til hvordan jeg kan kose meg på trening, og glede meg til å gå dit uten å tenke for mye på andre resultater enn at jeg blir sterkere og at kroppen tåler mer ønsker jeg gjerne at du deler det med meg.

Blogglistenhits