Annika v. 2.0

I min jobb er programvare det vi lever av. Det kommer alltid en ny og bedre versjon snart. Eller det vi stadig vet er at det blir løst i en senere versjon. Og før en ny versjon slippes ut i markedet er det mye testing, så en kontrollert oppgradering hos utvalgte kunder som kan teste om dette faktisk er holdbart. Så inn i mellom er det jo ikke alle feil man oppdager før versjonen slippes, og da kommer det ofte en patch. Noen ganger er det mange patcher mellom rene versjonsoppgraderinger. Sånn kan det gå når noen utnytter forskjellige deler av programvaren på forskjellig måte. Da får man testet om programmet holder det det lover.

Hvis vi ser for oss at vi er programvare, så er vi også laget i et kabinett, eller kropp om du vil. Og som med datamaskinens hardware og software så skjer det oppdateringer underveis. Du kan jo selv tenke tilbake til din første datamaskin. Eller ditt første møte med en datamaskin. De fleste av oss vil da tenke på en enorm utvikling. Jeg husker da vi første gang fikk fargeskjerm, når Windows kom og vi måtte bruke mus. Eller da man kunne ha en bærbar datamaskin. Ikke minst har jeg vært med på diverse størrelser av floppy disketter. Frem til i dag, nå går de aller fleste av oss rundt med datamaskiner i lomma. Og de er betraktelig mye mindre enn de svære mobiltelefonene jeg husker pappa bar rundt på i min barndom.

Så over til hvor jeg vil med dette. Jeg sitter her og tenker, i stedet for å legge meg. Det skjer av og til. Og sammenligningen med datamaskinens verden slo meg.

Vi er i ferd med å oppgradere Annika. Og det er ikke en liten oppgradering, for her skal både hardware og software ha endringer.

Hvis vi ser på hardware først. Vi skal gå fra et bløtt og rundt kabinett, til et litt fastere materiale. Planen er å redusere bruk av fett, og heller øke litt på muskelmassen. Dette for bedre å beskytte det som er på innsiden. De indre komponenter er også viktige. Vi har allerede gjort store endringer på lufttilførselen, så den pumpa er foreløpig oppgradert, men det finnes bedre som vi kommer til å erstatte nåværende med når tiden er inne. Hovedkortet har bedre håndtering av både korttids- og langtidsminne, så en oppgradring på RAM kan være nødvendig. Når det kommer til vanlig harddisk, vil en defragmentering hjelpe masse. Putte tankene i riktig boks, sortert der de hører hjemme vil frigjøre tungvint tankemønster og få prosessoren til å jobbe lettere.

Energiflyten går også mer effektivt nå. Men det er problemer med lang nok ladetid. Hurtiglading hadde nok absolutt passet denne kroppen best. For akkurat nå er optimal ladetid mellom 7,5-8,5 timer. Og det ser ikke ut til å være en prioritert aktivitet. Kanskje det hadde vært optimalt med en nattmodus, noe som slår inn kl. 22.00 og gjør kroppen klar til drift rundt 06.00. Denne funksjonen måtte være så god at det ikke gikk an å bryte mønsteret uten gjentatt inntasting av korrekt kode.Gjerne både pin og puk, og hva annet som måtte være nødvendig. Men det kommer i en senere versjon, for vi er ikke helt sikker på hvordan vi kan implementere dette på nåværende tidspunkt.

Hvis vi ser litt på softwareendringene så kan vi se at å omprogrammere levemønsteret er i ferd med å sette seg til en vane. Hjernen ønsker stadig oftere fysisk aktivitet. Dersom kroppen ikke får det er det et sug etter å gjøre noe. Dørstokkmila har blitt kortere, så kanskje synet har endret seg.

En annen ting som har endret seg er tanker rundt og «behov» for mat. Annika har i lang tid vært programmert til å spise når følelser blir for sterke, både gode og dårlige følelser. I tillegg har ønsket om mat ikke vært basert på mat som gir god næring og alle viktige stoffer til kroppen. Det har vært mye nytelsesbasert spising. Det skal smake godt og gi glede ved første bit.

Nå har softwaren vært gjennom en lang testperiode, og hadde en virkelig syretest forrige uke. Da ble den testet med en blanding av ting: lange arbeidsdager, lang reisevei, dårlige søvnvaner og dårlig samvittighet for de hjemme som ble belastet med mitt stress. Det var en break-down i midten av uka, så pass at vi var redd hele operativsystemet ville krasje og ikke være mulig å fyre opp igjen. Men etter en prat med PT Salvesen, som er med på den emosjonelle og motiverende delen av prosessen klarte vi å redde systemet. Og det kom i gang uten synlige skader.

Det vi ser er at vi må la det være åpen plass til ny programvare. For det er ikke mer enn litt over en uke siden det ble avgjort at det skulle inn en ny fast aktivitet, løping. Ikke nok med at det er kommet faste treningsaktiviteter på treningssenteret, men her utvides altså repertoaret.

Mens vi nå er i utviklingen av Annika 2.0 ber vi om forståelse for ustabilitet og rare idéer. Selv om det nok er en del bug’er vi ikke tør ta bort, for vi vet hva som er her. Men av og til når man prøver å rette på en feil dukker det opp så mange andre feil som man ikke kan håndtere, eller som er mer kritiske og det vil vi ikke risikere.

Så følgende bugs er ikke på listen over ting som kommer til å bli forbedret umiddelbart:

  • Munndiaréen
  • Strikkegalskap
  • Dårlig humor
  • Forkjærlighet til ironi
  • Smånerd

Men noen ønsker om forbedring er meldt inn, og kommer kanskje i en senere versjon:

  • Bedre impulskontroll
  • Jevnere ressursbruk
  • Nøyaktige vedlikeholdsrutiner

Blogglistenhits