Bistand

Nå er valgkampen i gang, og en av sakene de forskjellige partiene er opptatt av er hvor mye av statsbudsjettet skal vi bruke på bistand. Jeg er ikke så opptatt av kroner og ører i denne saken. Men jeg er veldig opptatt av hvem som får pengene.

I alle årene i oppveksten, fra jeg var ca. 6 år, har jeg vært med å samle inn penger til bistandsarbeid. Dette har vært med på å bevistgjøre mine tanker rundt dette. For jeg er oppvokst med at man skal hjelpe andre som trenger det mer enn oss. Nå skal det sies at jeg er ikke den som sier til ungene: “Spis opp maten, for det barn i Afrika som sulter!” Jeg er mer opptatt av å lære ungene at man behøver ikke bruke alle penger man har på seg selv. Man kan dele litt.

Da jeg gikk i 8. klasse reiste familien til Pakistan for at pappa kunne jobbe med bistandsarbeid, på mottakersiden. Han jobbet med å formidle penger fra den vestlige verden til prosjekter som trengte det. Vi som familie var med rundt og opplevde noen av de tingene han jobbet med. Vi var med til en landsby som hadde opplevd en flom som ødela alle bygninger, hvor pengene pappa var med å disponerte gjorde det mulig for dem å bygge opp landsbyen. De fikk penger som ga dem mulighet til å lage mursteiner, slik at de ikke behøvde å bygge opp hus av leire og kumøkk. Da var det større sjanse for at husene skulle tåle en ny oversvømmelse eller flom. Pappa jobbet også med noe de kalte mor/barn-prosjekt, som gikk ut på å få landsbykvinner til å amme barna sine i stedet for å bruke morsmelkerstatning. For det reduserer spedbarnsdødeligheten, og i tillegg er det gratis. Vi var også på steder hvor det ble bygd opp tannklinikker, skoler og andre nødvendige institusjoner. Det er sterke opplevelser å se barn med klumpføtter og hareskår som får hjelp som de ikke ville fått hvis det ikke var for bistandspenger.

Etter at vi kom tilbake til Norge så fikk pappa etter noen år tilbud om å jobbe i samme organisasjon som han hadde jobbet for i Pakistan. Denne gangen skulle han sitte på den siden som skaffer pengene. Dette ville han være med på. Organisasjonen han jobbet for heter ADRA Norge, den gangen var han eneste ansatte i Norge. På verdensbasis er denne organisasjonen ganske stor, men ikke her hjemme. Han jobbet side om side med store organisasjoner som Røde Kors, Care Norge og andre. Alle disse har som ønske og mål og hjelpe flest mulig mennesker. Det at pappa jobbet i bistands-Norge i ca 10 år har gjort meg ganske bevisst på saken. Han forklarte oss blant annet om noe som kalles Innsamlingskontrollen. Det er ett organ som godkjenner forskjellige innsamlinger, slik at man skal unngå useriøse aktører. Så jeg er veldig kritisk når jeg møter folk med bøsser på butikker. Jeg spør konsekvent om de er godkjent, og gir ikke hvis de ikke er det. Der må jeg nok innrømme at jeg ikke vil at mine penger eventuelt skal støtte kriminelle virksomheter. Pappa satt i ADRA med ett budsjett til prosjekter som var utrolig stort for en “enmannsbedrift”. ADRA Norge støtte prosjekter som å hjelpe gatebarna i Peru, de lærte opp kvinner i den Dominikanske Republikk til å hjelpe hverandre med fødsler, det var prosjekt i Sudan hvor de hjalp til med brønnboring slik at de innfødte kunne klare å dyrke sin egen mat og ett prosjekt han var opptatt av var å hjelpe flyktninger i Liberia. Dette skulle vise seg å være av livsviktig karakter. Han ble skutt, og døde der da han siste gangen dro ned. Så viktig syntes han det var, at han reiste til ett land hvor det hadde herjet borgerkrig i mange år. Men han så at flere og flere organisasjoner trakk seg ut av landet når det var ett stort behov for å ha dem der. Så derfor fortsatte han.

Med de opplevelsene jeg har så ser jeg på det som veldig viktig å hjelpe. Men jeg mener det er viktig å tenke på hvordan man hjelper. Jeg har mine hjertesaker, som alle andre. Her hjemme støtter jeg Frelsesarmeen med penger, og jeg gir alle avlagte klær til dem. Når jeg skal gi hjelp til u-land så gjør jeg det gjennom ADRA. For ADRA er en organisasjon som bruker lite penger på administrasjon. Lederne sitter ikke med veldig høye lønninger, de har ikke store reklamekampanjer og de har ett stort nettverk som gjør at de ikke trenger å gå gjennom diverse myndigheter sine kanaler. Så for hver krone jeg gir er det ikke så stor prosentandel som forsvinner. ADRA har også den filosofien at man skal gi hjelp til selvhjelp. De ønsker å få mennesker i stand til å forsørge seg selv. Og det er virkelig da hjelpen har nytte. For da kan man på sikt flytte midlene man har til rådighet til andre områder.

Så hvis du som leser dette opplever å få besøk på døren i høst av noen som er ute og samler inn penger til Hjelpeaksjonen, så vit at dette er ADRA Norge sin innsamlingsaksjon. De er godkjent av innsamlingskontrollen og de pengene kommer frem der de trengs.

Jeg håper også at du vil være litt bevist på dette når du stemmer ved Stortingsvalget. Ta det med i vurderingen, hvor mye trenger vi, og hvor mye trenger andre.

Blogglistenhits

4 thoughts on “Bistand

Det er stengt for kommentarer.