Brev til en venn

Kjære deg!

Jeg har tenkt masse på deg i det siste. I helgen var jeg tilbake på TVS og det brakte gamle minner tilbake. Opplevelser og tanker jeg nesten ikke har tenkt på de siste 18 –  20 årene. Ja, tenk, om ett år er det 20 år siden jeg var russ. Men russetiden var bare avslutningen på tre innholdsrike år på TVS. Og du var en viktig del av mitt liv der.

tvs

Om bare to måneder sender jeg min eldste avgårde på hennes eventyr. Og jeg må ærlig innrømme at jeg blir nesten litt misunnelig. For det var så mange fine ting som skjedde og mange flotte mennesker jeg ble kjent med i mine tre år på skolen. Og nå ligger alt dette foran henne som blanke tegneark.

Jeg tenker tilbake på så utrolig mange ting. Det er alt fra hvordan du lærte meg å hekle, en håndarbeidsteknikk som har ført til mange timers aktivitet og en del forskjellige produkter, til dagligdagse stunder som friminutter som ble brukt til småsnakk.

Noen tenker kanskje at det beste med å gå på internatskole er at man slipper vekk fra mas og kjas fra foreldre og søsken. Og det er jo en deilig ting av og til, det er ikke til å gjemme under en stol. Men hvis det er en ting jeg skal trekke frem som den beste tingen er det alle de gode vennene som fulgte meg gjennom disse årene. Selv om jeg ikke har vært den flinkeste til å si det direkte til noen av dere.

Som da jeg hadde min første store kjærlighetssorg, hvordan du kom for å snakke om det. Du forstod uten at jeg måtte si noe. Det var godt med en som tok seg tid til å trøste midt i en travel skolehverdag. Og siden når nye forelskelser kom med sine gleder og sorger var du der for meg. Og jeg tror at jeg var der for deg. Det er ganske mange kilometer tilbakelagt til fots på Røyses heller dårlig vedlikeholdte veier for å løse “verdens” problemer.  Noen problem ble nok ikke løst, men heller vurdert og diskutert opp og ned og vrengt ut og inn.

Husker du alle timene vi tilbrakte i radioen? De timene hvor vi under sending kunne snakke hele tiden 🙂 Sannelig greit å bare være teknikker. Det var dager da det stort sett var helt enkle ting som var tema, mens det ble kanskje mer dyptgående og avgjørende samtaler ettersom tiden på skolen var i ferd med å løpe ut.

De gangene hvor jeg satt på pulten din i friminuttene og snakket med de som satt nærmere din pult enn min. Hvor mange ganger vi “slang meldinger” til hverandre. Godmodig erting, kan man kanskje kalle det. Det var i alle fall et samspill som ga meg glede i dagliglivet.

Og når vi hadde Bed.øk. med store kassedagbøker som skulle fylles ut, merverdiavgift, investeringsavgift og avskrivinger. Vi samarbeidet og det ble, i alle fall for meg, et morsomt fag. At jeg i dag er tilbake i regnskapsverdenen er med på å huske disse timene igjen.

Jeg kunne fortsatt i timevis, men det viktige i dag er ikke å fortelle alle de små stundene, eller opplevelsene vi hadde. Det jeg ville få frem i dag er hvor viktig det har vært for meg at jeg hadde deg som venn i løpet av de årene. En annen ting som er viktig å få sagt er at det er mange venner som har hatt stor betydning for meg, selv om vi kanskje ikke har møtt hverandre siden skoletiden. Vennskap som kan komme frem gjennom en liten hilsen, en god klem, selv om det har gått bort i mot tyve år siden vi hadde en lang samtale ansikt til ansikt. Så ta vare på deg selv, og så håper jeg at vi møtes en gang i fremtiden.

Klem fra meg!

Blogglistenhits