Gammelt og nytt

En engelsk tradisjon sier:

“Something old, something new, something borrowed, something blue”.

Dette er noe bruden trenger for at alt skal bli bra.

Disse ordene går igjen i hodet mitt her jeg sitter i sofaen med min bærbare datamaskin på fanget og googler etter “Gimpeteknikk”. Gimping er en metode som ikke er like utbredt som strikking eller hekling. Det innebærer en gimpegaffel og en heklenål.

Så her sitter jeg med:

“Something old” = Håndarbeid i gimpeteknikk
“Something new” = Bærbar datamaskin med gimpeinstruksjoner
“Something blue” = Garnet jeg gimper med.

Mangler bare “Something borrowed” og så kan man si at dette må jo føre med seg hell og lykke. Og siden garnet er en gave til meg så kan jeg gi videre resultatet. Dermed kan vi kanskje liste oss til å si at garnet er “Something borrowed”.

Uansett så elsker jeg dette, det å kunne kombinere moderne teknologi med gamle tradisjoner. Jeg liker å bruke tid til å lete opp gamle håndarbeidsteknikker via google. Jeg slipper å bruke mange timer på biblioteket med å lete etter bøker som bare har litt informasjon. Jeg kan få tak i informasjon på flere språk, noe som øker mine kilder. Og så kan jeg fordype meg i teknikker som for meg er nye, men som mine oldemødre kanskje holdt på med?

Jeg vil nok ikke kalle meg selv en ordentlig nerd. Men kanskje en håndarbeidsnerd? Hvem vet?

Amigurumi

I håndarbeid som i alt annet er det trender. En av dagens trender er arigurumi. Disse små figurene som strikkes eller hekles i alle slags varianter. Det har vært fokus på disse en god stund allerede, men jeg har vært litt avventende i forhold til å prøve det ut selv. Dette er ikke helt likt meg, for jeg er ellers en nysgjerrig håndarbeidsdame. Elsker å prøve ut nye metoder. Men før jeg fikk øynene opp for dette hadde andre i min omgangskrets allerede kommet godt i gang, og  var blitt utrolig dyktig på dette,  så jeg tenkte at jeg skulle fortsette å lage det jeg allerede er god til og så kunne andre lage arigurumifigurer.

Til jul ønsket min eldste datter seg oppstartspakke på arigurumi, og jeg gledet meg til å hjelpe henne i gang. Men må nok innrømme at jeg var litt skeptisk. For hun har ikke heklet så mye, og jeg trodde nok at dette ble for vanskelig for henne. Pakken ligger fremdeles uåpnet på hennes rom. Men nå hadde min nysgjerrighet fått litt mer mat og jeg funderte stadig på om jeg skulle ta et søk på Google etter oppskrifter. Dette ble atter en gang utsatt. Jeg så for meg at det måtte spesialkompetanse til for å lage disse herlige små figurene.

Men så en dag var jeg på harrytur til Nordby. Der ligger det en butikk som jeg må prøve å styre unna. Panduro… Alt hva den kan tilby av kreative forslag og idéer. Der, i inngangspartiet var det en utstilling av amigurumifigurer. Og et lite oppskriftshefte stod der tilgjengelig. Jeg tok meg til å lese litt i heftet. Og det ble værende i hånden min. Jeg gikk litt rundt i butikken for å se på garnene som stod i oppskriften. Så tok jeg mot til meg og spurte damen i butikken hva slags garn man burde bruke. Og til min store glede sa hun at jeg kunne bruke all slags bomullsgarn. Det viktige var bare å ha pinner/kroker som passet til garnet. Er det noe jeg har så er det en hel del restegarn, da også mye bomull. Så jeg kjøpte mønsteret og begynte å glede meg til å lage mitt første verk. For tiden holdt jeg også på med et korststingsbilde av en katt. Dette sys på et ganske fint aida så rutene er ganske små. I tillegg så har jeg litt problemer med skjelving i hendene så det ble veldig slitsomt å sy. Da fant jeg ut at nå hadAmigurumide jeg mulighet til å prøve meg på min første amigurumi. Jeg satt meg ned med garn og oppskrift. Det var mye lettere enn jeg hadde forestilt meg. Ikke vet jeg hva jeg har tenkt, men det er bare vanlige heklemasker og de kan jeg jo sikkert alle sammen. Det eneste som er annerledes er at omgangene er veldig korte, så det er litt annerledes å holde i arbeidet mens det står på, og så må jeg fylle figurene med fyllvatt før jeg er ferdig med hver del. Men dette er jo veldig små forskjeller som ikke er noe problem å venne seg til.

Så jeg heklet min første dukke. Jeg kan ikke bare lage mange ting uten en plan for mottaker. Så siden dette skulle bli en dukke så fant jeg ut at hva er vel bedre enn å kunne gi den til min lille niese som skulle komme på besøk. Dukken ble ferdig, og jeg begynte å planlegge hva jeg skulle gjøre neste gang. Så nå heiv jeg meg inn på Google og søkte på oppskrifter. Og det er jo et hav av muligheter. Mitt neste prosjekt bestemte jeg meg for at skulle være noe til min nevø. Han må jo få han og, ikke bare lillesøster. Gutten elsker dinosaurer, så en oppskrift på dette ble funnet og printet ut. Og her kom min hekleerfaring meg til gode. For oppskriften har konsekvent feilbetegnelse på maskene. For de som skjønner hekleoppskrifter kan jeg si at den sier jeg skal hekle staver når det er fastmasker som skal brukes. Jeg prøvde en omgang med staver, men skjønte umiddelbart at dette er feil. Så nå ignoreres masketypen og jeg teller antall og omganger. En liten dinosaur vokser frem fra heklekroken. Og i veska ligger det mønster til en Luigi og Hello Kitty. Og sommerens aktiviteter er sikret!

Håndarbeid

Av en eller annen merkelig grunn har jeg ennå ikke delt med dere en av mine store interesser. Det har vært noen innlegg om å ha katt, for det er en stor interesse jeg har. Men jeg har en annen stor interesse som er lettere å ta med seg, og som nok har større nedslagsfelt enn kattehold. Jeg elsker håndarbeid. Jeg kan fremdeles huske den dagen da min mor skulle lære meg å strikke. Det begynner vel å bli 30 år siden. Vi satt på stua, hun i en vanlig stol, og jeg satt på en liten rød hjemmelaget barnestol. Hva vi prøvde å lage husker jeg ikke, men den følelsen av å bli stor som kom med det å skulle lage noe selv sitter fremdeles i meg.

Det skulle vel gå nesten 10 år før jeg strikket noe som kunne brukes. Det var i formingstimen på skolen i 7. klasse. En lue med egenkomponert mønster. Den ble varm, og personlig. I mellomtiden på skolen hadde vi laget forskjellige ting, en pute sydd med diamantsting (korssting ble liksom for enkelt) også denne med selvlaget mønster. Vi sydde forkle og lagde noen lapper i lappeteknikk (Log cabin) som læreren skulle montere til et veggteppe. Av dette så var det nok puta som jeg syntes var morsomst.

Det første prosjektet jeg kan huske at jeg startet hjemme var et korsstingsbilde til min barndomsvenninne. Jeg var veldig stolt over å ha sydd dette. Da var jeg 15 år. Etter det var det tilbake til null produksjon. Helt til jeg begynte på videregående. Da gikk jeg på internatskole og hadde mange ettermiddager, kvelder og helger til disposisjon til å være sammen med gode venner. Ei av mine nye venninner på skolen introduserte meg for hekling. Dette hadde jeg aldri prøvd i løpet av barne- eller ungdomsskolen. Hun lærte meg å hekle blonder, og derfra gikk jeg over til å hekle små brikker. Etterhvert prøvde jeg meg på litt større brikker og duker. Jeg ble mer fortrolig med hekling enn med strikking og nå våknet liksom noe til liv inne i meg. I min fars familie er det mange kreative mennesker. Mine tanter strikker som om de skulle ha innbakt en strikkemaskin eller to. Deres kusiner vever og strikker og gjør forskjellige andre ting. I min generasjon er det også andre som strikker, hekler vever og syr. Øystein Aasan er nok et navn som i visse kretser er i ferd med å bygge seg opp. Og jeg er stolt over at dette er min slektning som jeg har hatt mye moro med opp gjennom årene.. Dette er jeg ganske så stolt av. Men det ga meg også litt av et prestasjonspress. Jeg har, som du har lest til nå, ikke hatt en veldig produktiv barndom eller ungdom. Stort sett det som ble forventet av meg på skolen.

Så flyttet jeg for meg selv. I en liten leilighet i en fremmed by. Ikke kjente jeg mange heller, så ettermiddagene var ganske ofte alene i leiligheten. Radioen og bøker var alltid tilgjengelige. Så tenkte jeg at kanskje jeg kan hekle noe, eller strikke? Jeg heklet en løper til mamma til jul. Og med den kom vissheten om at jeg kan lese oppskrifter for hekling. En dag gikk jeg på en butikk og der solgte de en ferdig pakke med garn og oppskrift til en genser. Da tenkte jeg at når jeg har klart å hekle bør jeg kunne klare å strikke også. Så jeg kjøpte pakken med stor optimisme. Mine strikkeferdigheter fikk seg en prøve, men genseren ble ferdig. Det var ikke en veldig flott strikket genser, det bulte litt ved fargeskifte og den ble nok litt liten. Jeg hadde ennå ikke blitt trygg på strikkefasthet og min egen evne til å strikke med flere farger. Men jeg var veldig fornøyd med å ha gjennomført.

Duk til mamma

Siden ble det mange prosjekter av både strikking og hekling. Noen mer vellykket enn andre. Men tingene ble bedre og bedre laget. Jeg lærte mine begrensninger og hva jeg var god på og hva jeg ble desillusjonert av. Nå kunne jeg faktisk produsere både klær, duker og gardiner.

Etter som strikking og hekling ble litt hverdagslig fant jeg ut at jeg ville prøve nye ting. Så jeg har med jevne mellomrom prøvd forskjellige teknikker. Det har blitt en del hardangersøm og broderier. Men eventyrlysten ga seg ikke. Og min eventyrlyst går ikke ut på å reise til nye himmelstrøk, eller klatre opp på forskjellige høydetopper. Nei, den består i å prøve nye håndarbeidsteknikker. Jeg har vært innom flere forskjellige, ikke alle har gitt noe gode resultater. Men det har vært mye glede i å se om jeg får til nye ting.

Teknikker jeg har prøvd er gimping, hakking, kunststrikk, toving, perlebroderi og smykkelaging.

Gave til svigermor

Jeg vender stadig tilbake til strikking og hekling. Det blir bytting av teknikker ut fra humør og behov. Men nysgjerrigheten er ikke borte. Jeg må stadig passe meg for å gå inn i butikker som Panduro, for jeg får stadig lyst til å prøve noe nytt. Det eneste som foreløpig ikke har slått ordentlig rot i meg er sying med symaskin. Det overlater jeg til min mor.

Nå som hemmeligheten er ute så kommer det nok flere poster om emnet.

Duften av nytt

Det er alltid spennende med noe nytt. For noen er det duften av nybil som gjelder. Andre har stor glede av lukten av ny elektronikk. En stor del av befolkkningen nyter lukten og følelsen av nye bøker. Det gjør for så vidt jeg også, men noe av det jeg liker best er nye garnnøster og nye mønsterbøker.

Å gå inn i en håndarbeidsbutikk og se og føle på garn og bla i mønstrene gir meg en fredfull følelse. Tid og sted eksistere ikke lenger. Jeg kan fordype meg i mulighetene i timesvis. Finne garn jeg liker, lete etter oppskrifter man kan bruke. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er den store innovatøren, jeg finner ikke på mønster på egenhånd. Men jeg produserer gjerne andres mønster med stor glede og iver.

Muligheten til å skape ett plagg ut av bunter med garn er spennende. Jeg kjøper 5 nøster. Får dem i en ny glatt bærepose, som blir litt stivere av at det ligger ett helt ferskt og urørt mønsterhefte sammen med garnet. Noen ganger er det til og med nye strikkepinner i posen. Jeg bærer posen hjem. Kan nesten ikke vente til jeg får satt meg ned for å bla i mønsterheftet. Finne riktig ende på garnet, legge opp masker for strikking eller hekling. Når jeg ser at den første omgangen bygges opp, og det viser den spede begynnelsen på et arbeid så vokser det frem en fryd inne i meg. Jeg skal lage noe nytt!

Gleden er kanskje ekstra stor når jeg får lage noe til noen som virkelig setter pris  på det. Det hender jeg produserer bare for å ha noe å gjøre, men når jeg begynner et prosjekt med en spesifikk mottaker så er det ekstra gøy. Jeg tenker masse på denne personen mens jeg jobber. Sitter og håper at de skal kose seg like mye når de bruker det som jeg har gjort når jeg skapte det.

Jeg sitter her og skriver, på min venstre side ligger det 6 ferdigheklede firkanter til et sjal. I en pose på gulvet ligger det noen og tyve firkanter til, hvor av noen er montert. I en annen pose ligger en begynnelse på en adventskalender. Det flotte med to forskjellige arbeid er at det er to forskjellige måter å jobbe på. Jeg kan tilpasse tiden slik at jeg kan gjøre det som passer best. Firkantene kan jeg lett jobbe med på tur, adventskalenderen er lettere å lage når jeg ser på tv. Sånn kan jeg drive “vekseldrift” og kose meg med begge prosjekter.

Så nå som vi trer inn i høytid for hjemmelagede produkter nyter jeg tidlige kvelder med sofaen og posene med håndarbeid nær min side. Og gjerne en kopp te på bordet.