Amigurumi

I håndarbeid som i alt annet er det trender. En av dagens trender er arigurumi. Disse små figurene som strikkes eller hekles i alle slags varianter. Det har vært fokus på disse en god stund allerede, men jeg har vært litt avventende i forhold til å prøve det ut selv. Dette er ikke helt likt meg, for jeg er ellers en nysgjerrig håndarbeidsdame. Elsker å prøve ut nye metoder. Men før jeg fikk øynene opp for dette hadde andre i min omgangskrets allerede kommet godt i gang, og  var blitt utrolig dyktig på dette,  så jeg tenkte at jeg skulle fortsette å lage det jeg allerede er god til og så kunne andre lage arigurumifigurer.

Til jul ønsket min eldste datter seg oppstartspakke på arigurumi, og jeg gledet meg til å hjelpe henne i gang. Men må nok innrømme at jeg var litt skeptisk. For hun har ikke heklet så mye, og jeg trodde nok at dette ble for vanskelig for henne. Pakken ligger fremdeles uåpnet på hennes rom. Men nå hadde min nysgjerrighet fått litt mer mat og jeg funderte stadig på om jeg skulle ta et søk på Google etter oppskrifter. Dette ble atter en gang utsatt. Jeg så for meg at det måtte spesialkompetanse til for å lage disse herlige små figurene.

Men så en dag var jeg på harrytur til Nordby. Der ligger det en butikk som jeg må prøve å styre unna. Panduro… Alt hva den kan tilby av kreative forslag og idéer. Der, i inngangspartiet var det en utstilling av amigurumifigurer. Og et lite oppskriftshefte stod der tilgjengelig. Jeg tok meg til å lese litt i heftet. Og det ble værende i hånden min. Jeg gikk litt rundt i butikken for å se på garnene som stod i oppskriften. Så tok jeg mot til meg og spurte damen i butikken hva slags garn man burde bruke. Og til min store glede sa hun at jeg kunne bruke all slags bomullsgarn. Det viktige var bare å ha pinner/kroker som passet til garnet. Er det noe jeg har så er det en hel del restegarn, da også mye bomull. Så jeg kjøpte mønsteret og begynte å glede meg til å lage mitt første verk. For tiden holdt jeg også på med et korststingsbilde av en katt. Dette sys på et ganske fint aida så rutene er ganske små. I tillegg så har jeg litt problemer med skjelving i hendene så det ble veldig slitsomt å sy. Da fant jeg ut at nå hadAmigurumide jeg mulighet til å prøve meg på min første amigurumi. Jeg satt meg ned med garn og oppskrift. Det var mye lettere enn jeg hadde forestilt meg. Ikke vet jeg hva jeg har tenkt, men det er bare vanlige heklemasker og de kan jeg jo sikkert alle sammen. Det eneste som er annerledes er at omgangene er veldig korte, så det er litt annerledes å holde i arbeidet mens det står på, og så må jeg fylle figurene med fyllvatt før jeg er ferdig med hver del. Men dette er jo veldig små forskjeller som ikke er noe problem å venne seg til.

Så jeg heklet min første dukke. Jeg kan ikke bare lage mange ting uten en plan for mottaker. Så siden dette skulle bli en dukke så fant jeg ut at hva er vel bedre enn å kunne gi den til min lille niese som skulle komme på besøk. Dukken ble ferdig, og jeg begynte å planlegge hva jeg skulle gjøre neste gang. Så nå heiv jeg meg inn på Google og søkte på oppskrifter. Og det er jo et hav av muligheter. Mitt neste prosjekt bestemte jeg meg for at skulle være noe til min nevø. Han må jo få han og, ikke bare lillesøster. Gutten elsker dinosaurer, så en oppskrift på dette ble funnet og printet ut. Og her kom min hekleerfaring meg til gode. For oppskriften har konsekvent feilbetegnelse på maskene. For de som skjønner hekleoppskrifter kan jeg si at den sier jeg skal hekle staver når det er fastmasker som skal brukes. Jeg prøvde en omgang med staver, men skjønte umiddelbart at dette er feil. Så nå ignoreres masketypen og jeg teller antall og omganger. En liten dinosaur vokser frem fra heklekroken. Og i veska ligger det mønster til en Luigi og Hello Kitty. Og sommerens aktiviteter er sikret!