Sa du trening?

Så sitter jeg atter en gang med pc’en i fanget, i den samme stolen som de fleste blogginnleggene er skrevet. Men akkurat nå, mens jeg skriver dette skulle jeg ligget og vadet i vannet sammen med gjengen fra LKB. Men det er ikke alltid det går som man ønsker.

Mitt problem i dag var evnen til å håndtere vekkerklokka korrekt. Den ble meget effektivt «drept» kl. 9 da den ringte. Jeg pleier ikke sove til 9 på hverdager, men i går var jeg «god mor» og kjørte min datter til MR av kneet. Det må jo til når de skader seg. Men min datter bor ikke hjemme. Hun bor på Røyse, ca 15 mil fra oss. Og MR-timen hennes var da i Fredrikstad kl. 2130 i går kveld. Hun kom hjem fra skolen med buss, så det var bare returen til skolen mor måtte ta seg av. For takket være den fine fraværsgrensa må vi stille opp litt mer. Og når det i tillegg ikke går så mange busser ut på bondelandet der skolen så idyllisk ligger så er bil den eneste muligheten. I alle fall på det tidspunktet av døgnet. Uansett, jeg var i seng etter 3 i natt, og da var jeg egentlig ikke så trøtt. Så jeg sovnet ikke før nærmere 4.

Så da sitter jeg her. Har nettopp inntatt frokost, en god stund etter at jeg vanligvis inntar lunsj nr 1. For jeg får spise to lunsjer, takket være PT Salvesen. Og jeg tenkte at nå kan jeg jo skrive litt om fremgang og gleder jeg har hatt med det i den siste tiden. For nå har det skjedd noe med kroppen, som til og med jeg ser.

I forrige uke var min kjære og jeg i Sverige på harrytur. På Nordby shoppingsenter, der vi pleier å handle, har Stormberg en butikk. Den butikken har alltid tilbudsstativ utenfor. Jeg har stort sett alltid sett på hva de har på salg av barneklær, men nå hadde de masse jakker til voksne på tilbud. Og jeg ønsket meg en ny allværsjakke. For den jeg har fra før er utrolig gammel, klam, kort på rumpa så jeg blir alltid våt når det regner og så er jeg rett og slett klar for utbytting. Dette førte til en liten titt på stativene. ‘

Jeg hadde ikke håp om å finne noe som passet. På det ene stativet hang en fin lilla jakke, i ordentlig damemodell, lang og innsvingt. Jeg sjekket størrelsene, og den største de hadde var L. Jeg har ikke hatt på klær uten minst en X på flere år. Men jeg tenkte at for moro skyld skulle jeg ta den på for å se hvor lenge det er til jeg kan kjøpe klær i denne størrelsen.

Jeg fikk jakka på meg og krummet ryggen for å få tak nederst på glidelåsen. Så kom det store spenningsøyeblikket, hvor mange cm ville det være mellom høyre og venstre side? Det var ingenting. Jeg fikk puttet endene på glidelåsen sammen og begynte å dra den oppover, helt overbevist om at den kom til å stoppe på hoftene i alle fall. Men rett over hoftene gikk den. Og det var supert! Men jeg har ikke hatt et ytterplagg som var formsydd på 15 år, så jeg visste at nå var moroa over, for magen stopper alltid flyten. Nå er det en gang sånn at de siste ukene har jeg mistet litt mage. Så glidelåsen gikk faktisk lettere over mangen og opp til halsen, enn den hadde gått over hoftene! Det ble lilla allværsjakke i str. L på meg den dagen!

Jakka på jomfrutur

Jakka på jomfrutur

En annen ting jeg har gjort denne uka er å prøve Kjolen. Jeg har så vidt nevnt denne  tidligere. Det er en svart sid kjole som jeg brukte for 15-16 år siden. Én jul/vinter passet den. Og den har overlevd alle ryddinger i skapene selv om den ikke har passet. Kjolen er str 44, og det er en annen klesstørrelse det er alt for lenge siden jeg har passet. I sommer da jeg prøvde den klarte jeg ikke å la kjolen falle langs kroppen. Hoftene stoppet det effektivt. Så en krøll av kjolestoff la seg rundt magen. Med XXL som klesstørrelse er jo ikke det så rart.

Men her en kveld fant jeg kjolen frem igjen, motivert av sjokkopplevelsen av å kunne stenge jakka. Hvordan ville kjolen legge seg på kroppen. Var det fremdeles bare rynker rundt livet, eller hadde det blitt noen synlige endringer der også? Jeg trakk kjolen over hodet og slapp den ned. Jeg måtte dra litt i den for å prøve og dandere den rundt kroppen. Og sannelig min hatt så gikk slett over magen, ned slik en kjole skal henge. Litt trang på hoftene, men slett! Jeg tok armene på ryggen og begynte å dra i glidelåsen. Var det mulig å få dratt denne noe oppover? Med tanke på hvor stram den var over hoftene så var sjansene heller små for det. Atter en gang tok jeg gledelig feil. Glidelåsen var med på jobben, i noen cm. Men jeg trenger ikke mer nå.

Den lille sorte

Jeg er at det skjer noe. Kroppen strammes opp, den krymper i bredden. Jeg er på mitt andre nye hull i beltet mitt, og har laget nr 3, for jeg ser at det kommer snart til å bli nødvendig. Drømmen hadde vært å passe denne kjolen til jul, men jeg dør ikke om den ikke passer, for det er en stor jobb å komme dit.

Hvem sin skyld er det?

Da sitter jeg her i stolen min, varm og svett etter en ny time med PT Salvesen. Og for å si det sånn, hvis du ser meg reise meg lett og elegant fra stoler eller løpe fort og lett opp trapper de neste dagene er det ikke hans skyld. For i dag har jeg fått gleden av å jobbe godt med lår og rumpe,muskulaturen min. Og med gårsdagens treningsøkt friskt i musklene var det ingen lett jobb. Men hvis jeg prøver å klage gliser bare PT Salvesen og vender det døve øret til.

Det som er litt rart er at jeg midt i den harde jobbingen begynner å tenke på om det er noe å blogge om i dag. Vel, jeg må jo ikke tenke så mye på hva jeg skal gjøre etterpå, for det er bare å gjøre som jeg får beskjed om. Æh, det er jo ikke bare bare. For når han gir meg nye øvelser og nye vekter er det bare å stå på. Og når jeg da får beskjed om å huske navnene på øvelsene så jeg skriver hva jeg faktisk har gjort blir det ganske mye info på en gang. Benkpress, arnold press, utfall, romansk markløft, 90 graderen og bulgarsk utfall er visstnok øvelser jeg har lært meg sammen med PT Salvesen. Så hvis jeg har glemt noen uttrykk, eller skrevet dem feil, så si fra da PT Salvesen 🙂

Bulgarsk utfall var nytt i dag. Jeg har sett min kjære datter gjøre dette og tenkt at det kommer ikke jeg til å klare noen gang. Så du kan trygt si at i dag husket jeg hvordan jeg følte det ved knebøy i begynnelsen av sommeren. Venstre benet mitt er betydelig svakere enn høyre, så det var ikke så mange repetisjoner jeg klarte på det. Men jeg håper med litt trening så kommer det seg nok det også.

En annen ny øvelse jeg tok i dag var benkpress. Det har jeg aldri tatt før, og det var ganske så tungt. Jeg løftet bare selve vektstanga, dvs 20 kg. Men det holdt lenge! Så når jeg da vekslet mellom den og romanske markløft hvor jeg endte opp med 70 kg så var det godt å gjøre en øvelse jeg har fått litt taket på når jeg hadde en annen som var helt ny.

Nå er det tid for en dusj og litt rydding på kjøkkenet før jeg finner frem håndarbeidet og slapper av litt med det.

 

Gelé

Klokken var 06.50, og jeg stod opp for å gå på jobb. I det jeg går forbi rommet til guttungen stikker jeg hodet inn og sier «God morgen, nå må du stå opp!» Jeg var ikke helt forberedt på svaret: «Hvorfor det?» «Klokka er ti på syv», sa jeg og gikk ned trappa. I det jeg gikk inn på badet hører jeg ham i trappa, «mamma, det er høstferie». Jeg fikk så dårlig samvittighet, men ba han gå og legge seg igjen.

Jeg hadde en kort dag på jobb, og så var det endelig på tide med en time med PT Salvesen. Det har blitt alt for lenge siden siste gang. TIng har liksom ikke passet for den ene eller andre. Men nå, i dag skulle jeg endelig pushes! Jeg dro fra jobb i god tid, og var fornøyd med dagen. Halvveis til treningssenteret kjører jeg i fortauskanten, og i løpet av sekunder hører jeg den lett gjenkjenbare flapselyden av et punktert dekk. Jeg krypkjørte inn på parkeringsplassen rett ved siden av og satt fra meg bilen der, så bar den siste biten til fots i øsregnet.

Vel fremme på treningssenteret skifter jeg til treningstøy, men har brukt tiden jeg skulle bruke til oppvarming på å gå til senteret. Så det er rett inn til PT Salvesen for vekt og litt samtale. Når det var unnagjort, så var vi i gang, Torturisten og jeg 😉 Siden det var så lenge siden siste gang han trente meg var det litt ekstra dytt. Eller kanskje litt mindre futt i musklene mine.

Det var de vanlige rundene med markløft, arnold press, nedtrekk og knebøy. Etter det så sier han at vi skal jobbe litt ordentlig. Så vi går til Leg extensions maskinen. Jeg er ikke spesielt glad i den. Når jeg spør hvor mye vekt jeg skal legge på, og sier at jeg pleier å legge på 27 kg. Så forteller han at jeg skal ta 12-15 repetisjoner 7 ganger. Jeg begynner med mine 27 kg. men må etter noen sett måtte vi lette litt på vektene. Og jeg klarte etterhvert kun fire repetisjoner, og PT Salvesen maste på at jeg måtte jobbe, og ikke bare sitte der. Jeg kan love deg at jeg jobbet. Men musklene ville ikke jobbe. Når han til og med hjalp til med å løfte stanga klarte jeg knapt å løfte leggene selv. Jeg fikk tips om å gå litt mellom rundene. Og da jeg prøvde det var det bare gelé i musklene. Og likevel var det flere sett.

Når jeg endelig var ferdig med legg extensions var det over til kettle bell sving. Igjen er det involvert bøying av knær og rumpe. Det var ikke noe problem å få riktig bevegelse på rumpa. Men beina ville ikke gjøre jobben sin. Hver gang jeg bøyde litt i knærne hadde jeg ikke lenger kontroll på bevegelsene i beina. Når beina da sviktet fikk jeg feil sving i ryggen og det trigget ryggsmertene. Da fikk jeg lov å sette meg ned. Jeg tror egentlig han mente at hvis jeg prøvde å bli stående så kom jeg snart til å havne på bakken uansett. Så jeg satt meg på en step-kasse, og så sier han at han ba meg sette meg for å ha gleden av å se meg prøve å reise meg igjen. Torturisten! Da jeg hadde fått pusten tilbake la han en matte på gulvet og ba meg legge meg ned. Og før jeg la meg ba jeg om å få vite om jeg skulle ligge på mage eller rygg, for jeg orket ikke snu meg hvis jeg hadde lagt meg på feil side. Det var tid for planken. Og av alle øvelsene jeg ikke er så glad i gikk planken overaskende bra.

Jeg klarte helt fint å gå ut fra treningssenteret. Men ser for meg at i morgen eller overimorgen så går jeg som denne dama.

 

Tiden for forandringer er ikke over

Jeg har tatt meg selv i å si følgende ord ofte i det siste: «Man skulle aldri trodd at jeg….», ettertulgt av f.eks «skulle bli glad i styrketrening». Og i dag har jeg en ny avslutning på den setningen, nemlig «skulle melde meg på kurs i agility». Men det har jeg altså gjort. Og denne helga er det nybegynnerkurs i Fredrikstad og omegn brukshundklubb. Vi er åtte damer med hund som er der.

Dagen startet med å gjøre noen forberedelser. Det skulle pakkes til både hund og mennesker. Guttungen ville være med for å se hva jeg skulle lære. Så niste og drikke, både varm og kald til oss. Og så alt hundeutstyr. Jeg har for vane å glemme å ta med hundeposer, så det hadde jeg fokus på at jeg måtte huske. Og siden vi er på siste dagen i september er det greit å pakke med både dekken og teppe om bikkja blir kald. Og sist, men ikke minst, godbiter.

Falukorv

Med overfull boks med falukorv og en pakke andre godbiter  burde vi være klare til opplæring. Jeg fikk pakket all mat og drikke i ryggsekk, og hundeutstyret i en veske. Det var ikke før jeg kom frem at jeg oppdaget at jeg hadde glemt vannskål til bikkja. Men vi improviserte, Cirkle K-koppen med en hundepose i ble grei vannskål. Daisy drakk gladelig av den når hun ble tilbudt vann. Men får prøve å huske skål i morgen.

Da vi ankom treningen ble vi delt i to grupper, ut fra størrelsen på hundene. Og jeg var veldig spent på om Daisy og jeg ville klare dette. For første hinder vi skulle øve på var slalom. Det er kanskje noe av det vanskeligste de gjør i agility. Første par ut, en oppdretter med mye lydighetstrening. Hunden gikk pent ved siden av henne, satt fint og ble til hun ropte. Men da selv denne hunden ikke gikk feilfritt med en gang sank skuldrene mine litt. Jeg meldte meg frivillig til å starte som neste par. Daisy lå fint og ventet, og kom når jeg ropte på henne. I alle fall i begynnelsen. For da var det ikke slalom, det var rett løype mellom slalomstengene. Når de trakk ut banen, så det ble trangere var ikke alt like enkelt. Og nå Daisy da i tillegg begynte å bli litt lei så var det ikke like stor suksess hver gang.

Da alle hadde prøvd tre ganger gikk vi videre til neste hinder. Det var hjulet. Nå skulle de hoppe gjennom et hjul. Det var morsommere for Daisy. Vi var i gruppen med de minste hundene, så vi måtte flytte litt mer på hennes plassering siden hun er den største hunden i gruppa. Jeg tror hun klarte dette hinderet hver gang.

Så gikk vi videre til «lengdehopp». Jeg kan ikke begrepene ordentlig, så de av dere som kan agilitybegreper må ha overbærenhet med meg. Det var greit nok, men nå begynte hun å bli lei. Hun gjorde hinderet, uten å stikke av eller gå på feil side. Men med lite entusiasme.

Vi var fire hunder på hver gruppe. Og det foregikk slik at en hund lærte seg hinderet før det ble neste sin tur. Dette medførte litt ventetid. Hundene ble satt i bilen når de ikke var i aktivitet. Og det var nok veldig lurt, for de blir nok slitne av all slik hjernetrim.

Etter matpausen byttet vi bane, så vi skulle øve på hopp og tunneller. Og da Daisy kom på banen for å gjøre sine første hopp kom entusiasmen tilbake. Hun tok første hinder før jeg rakk å tenke meg om. Og det å ta kun et hopp var litt for enkelt, så da ble det raskt to hopp etter hverandre. Først en mur, så et vanlig stanghinder. Før vi var ferdig med hennes første runde på hopp var vi gjennom tre hopp på rad. Konklusjonen etter dette var, jeg må trene kondis! Vi løp nå kun over tre hinder og pusten fikk kjørt seg litt.

Neste hinder Daisy skulle lære seg var tunnell. Hun har prøvd dette før, og gikk rett på en tre meter lang rett tunnell. Den løp hun også gjennom uten betenkeligheter. Så vi la på et hopphinder og hun håndterte dette helt flott. Etterhvert gikk vi over til en litt lengre og buet tunnell. Hun løp rett gjennom på første forsøk. På neste runde løp hun rett inn, og like før hun var gjennom stoppet hun og måtte lokkes litt ut. Dette gjentok seg flere ganger. Treneren og jeg tror det var et eller annet inne i den tunnellen som luktet veldig spennende.

Som en liten oppsummering av dagens økt kan jeg nevne at whippeter blir lett lei av gjentakende aktiviteter, kondisen min må bedres hvis jeg skal henge med rundt en full bane og agility kan være noe som passer fint for både Daisy og meg.

Ting skjer, med meg og med bloggen

Forrige innlegg beskrev litt hvordan starten på denne uka har vært litt tung. Jeg har følt en veldig utmattelse. Men den holder på å gi seg, og jeg ser mer optimistik på min mulighet til å gjennomføre trening og livsstilsendring. For selv om jeg startet dette med ønske om å gå ned i vekt, er det også viktig å få endret hele livsstilen slik at livskvaliteten blir bedre.

Det var med gru jeg gikk på vekta i morges. Med tanke på slurvete kosthold og lite trening hadde jeg lite tro på at det pekte nedover. Men det var faktisk ned 0,9 kg den siste uka. Så det hjalp også på motivasjonen. Og jeg var mentalt klar for pt-time. Men ryggen var ikke enig. Da jeg skulle løfte bagen min fra bagasjebåndet på flyplassen bort til bussen på søndag må jeg ha gjort noe rart. For jeg har hatt smerter i høyre side siden. Jeg var hos naprapaten min i går, og håpte det skulle gjøre meg klar til økt i dag, men den gang ei. I alle fall ikke i formiddag. Så jeg avlyste med PT Salvesen, og har heller brukt dagen til litt roligere aktiviteter, og ikke totalt stillesittende. Og nå er ryggen bedre.

Siden det ikke ble trening, og i lys av godt resultat på vekta begynte jeg å tenke på hva som har skjedd med meg siden i sommer. Noen av tingene har jeg skrevet om, men jeg kan ikke få sagt meg nok fornøyd med at jeg kan ligge på ryggen i senga! I sommer fikk jeg pustestopp i våken tilstand, etter bare noen minutter. Nå kan jeg ligge mange minutter, og får ikke pustestans. Og det er så deilig når kroppen er sliten, for å bare kunne ligge på sidene er ikke alltid like avslappende.

En annen ting som faktisk slo meg er at jeg har faktisk gått ned mer enn 10 % av startvekta mi! Og man har jo ofte hørt at ved å gå ned 10 % så er det mange fordeler for kroppen. Dette var mitt neste delmål, så da kan jeg krysse ut et mål til. Det er ikke så vondt, det heller. Og jeg har neste mål klart. Det er tosifret tall før desimaltegnet på vekta.

I tillegg har jeg gått og fundert på dette med bloggen. Jeg har fått masse possitive tilbakemeldinger og støttende ord om min trening, og prosessen. Og for at jeg ikke skal spamme alle som ikke bryr seg så mye har jeg bestemt meg for å lage en egen Facebook-side for å promotere den. Så dere som har likt det jeg skriver gå gjerne inn og lik den så får du oppdateringer der.