Den som ler sist, ler best

Dagen i dag har for mange vært til glede eller fortvilelse. Skattemeldingen ble tilgjengelig for de fleste av oss. I alle fall for oss som er vanlig inntektsmottakere og ikke har noen egen næring å tenke på. Og som veldig mange andre er jeg veldig spent på om jeg får igjen penger, eller om det blir baksmell. Jeg liker best å få igjen, det er litt som en sparing for meg. Da har familien noen ekstra kroner til sommerferien. Og det ble det i år også. Så nå blir det ny sofa, som skal være så stor at vi har ordentlig med sitteplasser til hele familien i stua. Akkurat nå er det en treseter med stor pugg og en lenestol. Og vi er fem i familien, pluss kjæresten til en av døtrene, som ofte er med når hun er hjemme. Nok om det, når sofaen er i hus kommer jeg garantert med en oppdatering på det.

Søndag var jo den store narredagen, 1. april. Guttungen her i huset slo seg løs på alle måter og hadde en morsom dag. Gubben, yngstedattera og jeg var på trening på morgenen. Der traff jeg ei av PT’ene som jobber hos Sky Fitness. Hun fortalte at hun hadde dratt en aprilspøk på PT Salvesen som hadde fungert helt topp, så sier jeg at kanskje jeg også burde finne på noe også. Det syntes hun var en god idé. En av fordelene med å ha trent med PT Salvesen så pass lenge er at jeg har lært ham å kjenne så godt at jeg vet litt om hva som vil kunne fungere og hva som ikke vil fungere like bra. Og en av de tingene jeg er bedre til enn ham er det meste som går på regnskap og skatt. Og vi har hatt noen samtaler rundt dette før.

Så jeg sendte ham en melding hvor jeg skrev at jeg hadde oppdaget endringer i regelverket for selvstendig næringsdrivende som innebar 30% gebyr på restskatten. Og den fungerte! Han gikk rett på, og jeg holdt på flire meg i hjel. Jeg sendte ham også en link til siden hvor jeg hadde funnet det. Det vil si, jeg sendte en link til min blogg hvor jeg hadde lagt ut dette bildet.

Ut over kvelden og på mandagen sier jeg til familien at det kanskje var en dårlig idé å lure PTen min. Men jeg håpte at han ikke ville huske det så godt på tirsdag når jeg skulle trene. Det er jo lov til å håpe.

Jeg jobbet full dag med support på tirsdag. Det innebærer mange telefoner, noen raske og enkle spørsmål og noen ganske vanskelige problemstillinger. Så etter en slik arbeidsdag er jeg som regel ganske kjørt i hodet. Og tirsdag var intet unntak. Jeg var så heldig at gubben var tidligere ferdig på jobb enn meg, så han hadde maten klar da jeg kom hjem. Vi spiste middag, og så la jeg meg på sofaen litt, for jeg hadde egentlig mest lyst til å bli liggende der. Dette gjorde at jeg var litt treg til å komme meg på trening. Jeg skulle ha pt-time kl. 1745, og da liker jeg å være der minst ti minutter før så jeg kan få varmet opp. Men tirsdag, da kom jeg inn på senteret sikkert nærmere 50 enn 45. Og PT Salvesen var rask til å påpeke det. Han lurte på hva som var galt med klokka mi, og jeg svarte at den gikk på vintertid. Det er jo helt feil, men jeg kunne jo ikke la være å svare heller. Men til min glede så jeg at Maiken, dattera til min kusine, var der. Hun var i gang med noe flotte beinøvelser. Og da kom blikket fra Salvesen og beskjeden om at jeg hadde bare å jobbe i dag. For han hadde ikke glemt 1. april!

 

Planen min var å gjøre alt jeg fikk beskjed om, nøye og ordentlig. Men etter aketur som endte i et hopp og landing rett på ryggen i påska har jeg vært ekstra stiv og øm i korsrygg/bekken den siste uka. Så det var ting jeg ikke fikk til, selv om jeg ønsket. Så han fikk ikke til å tømme musklene ordentlig, for resten av kroppen var ikke helt med på leken. Men stakkars Maiken, hun fikk en skikkelig PT-time med en PT som gjerne skulle tyrannisert to damer, i stedet for ca 1,5 ;).

Maiken jobber hardt, og jeg sitter i bakgrunnen og gjør min innsats på en lettere øvelse.

 

Jeg fikk ikke lov til å gjøre alle øvelsene Maiken  måtte gjøre, og en del av dem måtte jeg gjøre med lettere vekter/motstand enn henne. Det ble gjensyn med gode gamle Jane Fonda øvelser. Og da kom aldersforskjellen på Maiken og meg tydelig frem. For jeg skjønte umiddelbart hvordan disse øvelsene skulle gjøres, og vi manglet en neonfarget gymdrakt utenpå treningstightsen (som helt klart ikke skulle vært svart), og ikke minst leggvarmere, og hvis alt skulle være helt tidsriktig burde vi begge ha hatt permanent i håret og neonfarget svettebånd.

 

Når de øvelsene var gjort fikk jeg gleden av å ta noen leg curls. Nå fikk jeg ta tyngre vekter enn Maiken. Og får å gjøre det hele litt ekstra slitsomt hjalp PT Salvesen vektene, og ikke meg med å gjennomføre økta.

Maiken fikk her gleden av å være fotograf. Og Salvesen kjørte på med repetisjoner for han ville at hun skulle få tatt et bilde av et jobbetryne. Men traff ikke helt. For jeg hadde et mye mer anstrengt uttrykk i fjeset enn det som kommer frem her.

 

Da jeg kom hjem etter trening oppdaget jeg hvor hardt noen muskler hadde fått kjørt seg. Og det var ikke en god følelse denne gangen. Jeg har nemlig lært meg å like støle muskler. Men denne gangen satt det i bekkenet. Og minnene fra svangerskapsuker tilbrakt på sofaen med beina over puter slo tilbake. Resten av kvelden lå jeg på sofaen, og så fikk jeg lirket meg opp i senga, men slet med å finne en god liggestilling. Heldigvis da jeg våknet gjorde det ikke så vondt. Helt til jeg gikk ned trappa hjemme. På onsdager har jeg bassengtrening med LKB, og det er veldig godt når bekkenet er stivt og ømt. Men i formiddag var jeg ikke sikker på om jeg orket. Men ti minutter før jeg virkelig måtte dra for å rekke det bestemte jeg meg for at det er jo nå jeg trenger en sånn økt! Så jeg kom meg i bilen og på trening.

Etter trening var jeg smertefri, helt til jeg hadde sittet i bilen et kvarter. Så ettermiddagen ble tilbrakt på sofaen. Og i morgen har jeg PT-time igjen. Da tror jeg vi må tilbake til balansetrening og ikke så mye på yttersiden av lår/rumpe. For det aktiverte tydeligvis noe jeg ikke har lyst til å trigge mer av denne uka.

Lærdommen jeg har tatt av dette: IKKE tull med PT’en på 1. april. I alle fall ikke dersom du har trening med vedkommende i løpet av kort tid etter!

Blogglistenhits