Det er i motbakke det går oppover

Da var nok en uke omme. Og her sitter jeg og skriver igjen. Det er nesten så jeg føler meg som vår administrerende direktør som skriver et internt innlegg hver fredag med status og viktig informasjon, og litt småting som kan være morsomt å vite. Men jeg er heldigvis ikke en administrerende direktør for et selskap. Selv om jeg prøver å bli det mer i mitt eget liv.

Denne uka har jeg ikke følt at jeg har hatt full kontroll over tanker og handlinger. Vel, jeg har skjønt at visse valg fører til visse resultater, eller mangler på resultater. Men jeg har ikke klart å være like standhaftig denne uka som noen andre uker. På lørdager har jeg “spisedag”. Det betyr ikke at jeg ikke spiser de andre dagene, men på lørdager kan jeg spise hva jeg vil fra lunsj og resten av dagen. Og det gjør det lettere å holde seg til litt striktere diett resten av uka. Denne lørdagen gikk som normalt, matmessig. Vi reiste til Moelv for å besøke min bror og hans familie. Lørdag var de med på et arrangement på torget i Brumundal hvor min svigerinne løp agility med hundene sine, og litt andre ting. Etter at vi hadde spist i Brumundal dro vi hjem til dem og der hjalp jeg min bror med å gjøre klart til Whippetsprinten som skulle være der på søndagen. Det ble litt jobbing og styring. Men ikke så veldig lenge eller tungt.

Søndag morgen ble det litt anderledes frokost enn hjemme. Men den var ganske innafor i forhold til matplanen, så det stresset meg ikke så mye. Og etter den bar det ut til å ordne de siste tingene før Whippetsprinten skulle begynne. Jeg har selv ei tispe som skulle løpe, så jeg måtte ut og varme opp henne. Da bør man løpe/gå fort i 15-20 minutter. Og løpe, det gjør jeg ikke. Så da var det bare å sette opp ganghastigheten litt, slik at det skulle få noen effekt for bikkja. Vi gikk et lite stykke langs bilveien, og så et stykke i skogen. Nå er det ganske håpløst å få bikkja mi til å gjøre noe som helst aktivitet tidlig på dagen. Hun er mest glad i å bare ligge og sove på formiddagen. Så hun var rett og slett ikke særlig gira på rask tur. Men vi holdt ut i 15 minutter før hun fikk sitte i buret i bilen og vente på sin tur til å løpe.

Det er min bror og svigerinne som var ansvarlig for arrangementet, og de hadde hørt om noen ville være frivillige siden det er mye som skal koordineres når 60 hunder skal løpe to løp hver. Jeg hadde meldt meg, og sagt at de kunne putte meg på den oppgaven de mente passet greit. Og da ble jeg plassert på sykling. For i Whippetsprint skal hundene løpe en rett bane som er 80 meter, der jager de etter en fille som henger i et tau som dras inn av en motor. Men denne filla må jo tilbake til start etter hver hund. Og det gjøres manuelt. Det vil si at en tar med seg filla og sykler den ned til enden av banen. Så slippes neste hund løs. En whippet løper 80 meter på 6-9 sekunder, og det tar litt lengre tid for et menneske å sykle tilbake. Så den som satt på sykkelen syklet ganske kontinuerlig. Vi var heldigvis to som var satt til å gjøre denne oppgaven. Og Per, som jeg syklet sammen med, hadde bedre utholdenhet enn meg. For jeg får så ufattelig vondt i rompa med en gang jeg setter meg på sykkelsetet, så det å sykle over lang tid blir veldig vondt. Benmuskulaturen hang greit med, kondisen kunne vært bedre og så ble jeg dratt ned av vondt i rompa. Min bror og svigerinne tok noen runder på sykkelen de også. Det skal sies at det var en el-sykkel. For ellers hadde nok ikke benmuskulaturen hengt så godt med 😉 Etter endt konkurranse, og arbeidsoppgaver ble det et kakestykke og litt annet smått som ikke står på en søndagsmeny lenger. Men det i seg selv tar jeg ikke så tungt, med tanke på all jobbingen jeg gjorde den dagen.

På mandag gikk jeg litt på en smell, når det kom til maten. Men jeg tok meg inn igjen etter den utskeielsen. Og fra tirsdag har det gått sånn passe greit. Men siden bekkenet begynte å krangle på tirsdag ble det ikke pt-time da, og det gjorde vel at jeg følte at jeg hadde falt ut mer enn jeg kanskje hadde. Onsdag var det bassengtrening, som jeg har skrevet litt om allerede. Og i dag var det da duket for ny pt-time. Jeg har hatt en del reising til Osloområdet i jobbsammenheng de siste to ukene, og i dag var intet unntak. Møte på Hvalstad kl. 08.30 krever at jeg har vekkerklokka på 05.45, senest. Og er det noe jeg virkelig ikke takler, så er det at vekkerklokkas tidspunkt starter med 05, eller tidligere. Det gjør vondt langt inn i b-menneskets dypeste hjerterot. Men jeg kom meg opp, denne dagen også. Selv om jeg var så trøtt at jeg måtte stoppe på veien og lukke øya et kvarter. Det viste seg at møtet jeg skulle til ble avlyst, for det var så få som kom. Jeg fikk svart på noen mail og hatt hyggelige samtaler med noen kolleger. Og det kommer alltid så mange oppmuntrende ord. Og særlig nå som jeg har begynt å blogge om treningen. For meg gir dette inspirasjon og skaper også en forpliktelse for meg. Så med litt ekstra inspirasjon i baggasjen bar det tilbake til Sarpsborg, og trening med PT Salvesen. Det var i alle fall det som var planen. Men da vi snakket litt sammen om hvordan uka har vært og jeg beskrev hvordan bekkenet krangler for tiden ville han ikke trene meg i dag. Så da ble det en runde egentrening.

Der oppplevde jeg noe morsomt. Jeg måtte legge på mer vekter enn de andre som trente samtidig med meg. Det var riktignok bare damer, men noen av dem så ganske veltrente ut. Og jeg måtte legge på mer vekt enn forrige gang jeg kjørte egentrening. Jeg kom også i prat med ei dame. Hun er nok noen år eldre enn meg, og vi snakket om det ene apparatet som jeg syns er tyngst og vi kom inn på hvor mye vi legger på av vekter. Hun sa det som mange damer tenker: “Jeg vil ikke legge på for tungt, for jeg skal ikke ha store muskler. Jeg tar heller flere repetisjoner.” Jeg trener med ganske tunge vekter, men jeg tar 12-15 repetisjoner. Det føler jeg at er ganske mange repetisjoner. Og jeg ønsker meg ikke gigantiske muskler, men jeg ser at jeg gjerne får muskler som synes.

I morgen bærer det til Levanger for å besøke studentdattera som fyller 20 år. Så i morgen blir det lite tid til trening. Men satser på litt mer bevegelse på søndag, før det igjen blir biltur på mandag. Men i alle fall skal jeg ha kontroll på maten. Og “spisedagen” flyttes fra lørdag til søndag, så kan vi feire bursdagen på ordentlig vis.

Blogglistenhits