Dingser

For en stund siden gikk det en reklame på tv om ei lita jente som skriver stil om fremtiden. Fremtiden hennes er vår nåtid. Og hun blir sendt til psykolog for alt hun fantaserer om.

Personlig er jeg veldig glad i, og interessert i alle slags dingser. Elektroniske dingser er intet unntak. Heller kanskje regelen. Det er ikke alltid jeg er den første til å prøve nye ting, men jeg er alltid nysgjerrig. Leser mye på internett om tings funksjoner og bruksområder. Her i huset er det nå flere laptoper enn familiemedlemmer, det gjelder også alle slags typer mp3-spillere. Det er touch-telefoner og smart-telefoner og flatskjerm tv. For mange er dette helt naturlig. Men jeg er ikke yngre enn at jeg husker den gang pappa hadde en mobiltelefon som var så liten at han kun trengte en skulderveske for å bære den med seg! Det var jo stor utvikling! Eller den gang det ble spådd at mobiltelefoner kom til å kun koste en krone. Den skulle bli allemannseie. Og den gang internett også ble noe for hvermannsen. På skolen skulle vi lære “Touch-metoden”. Og i motsetning til min storebror fikk jeg gjøre dette på en datamaskin i stedet for på en skrivemaskin med klistremerker på tastaturet sånn at du ikke kunne se hvilke bokstaver som skjulte seg under tastene.

Alt dette gir oss nye behov. Det er utrolig hva man “trenger”. En mp3-spiller som man har plass til hele sitt cd-arkiv. Det er for tungvint å bytte musikk på den. Vi vil bare fylle på når vi får ny musikk. En datamaskin som er litt raskere. Det går for tregt, vi har ikke tålmodighet til å vente de sekundene det tar å åpne ett program, eller en nettside. Hva med en brus-maskin, eller espresso-maskin. Dette er ting som det nå reklameres ganske heftig for. Alle trenger en sånn.

Men hva gjør dette med oss? En ting jeg selv har vært frustrert over er dagens tilgang til internett. De aller fleste jeg kjenner har trådløst nettverk i huset. Vi trenger kanskje en kode for å bruke det, men så er tilgangen der. Vi kan surfe i sofaen, ved kjøkkenbordet, på do eller i senga. Tenk om det skjer noe ute i verden og det tar noen timer før vi får vite det! Dette kan vi ikke ha noe av. Noen må sjekke forskjellige ting stadig vekk. Det er forskjellig fra person til person. Noen bare på Facebook, andre kan ikke vente til i morgen med å se hva slags vær det blir. Andre igjen er mer opptatt av nyheter. Og jeg er ikke helt borte jeg heller. Har jeg fått en meningsfull mail mellom all spam-mailene? Har noen lest bloggen? Og sånn kan jeg fortsette. Jeg har tenkt på dette noen ganger. For jeg er veldig klar på når jeg syns andre bør legge vekk sin mobil, iPod, iPhone, datamaskin og så videre. Det er når jeg føler at jeg ikke får kontakt lenger. Men hva med barna? Særlig de små som ikke helt skjønner hvorfor mamma, eller pappa må stirre inn i den lille, eller store skjermen hele tiden?

Det har lenge vært fokus på barns tv og databruk. De blir for stillesittende, vi må aktivisere dem. Men da er det om å gjøre at vi som foreldre går foran med et godt eksempel. Når vi slenger oss ned på sofaen, eller i godstolen så burde vi kanskje ta med oss en barnebok og invitere et lite småtroll opp på fanget for en lesestund. Eller ta noen minutter for å høre hva som har skjedd i denne personens verden i dag. Og når barna blir eldre så trenger de virkelig kommunikasjon. Vi kan ikke føre den gode samtalen med tenåringen på Facebook, eller andre nettsamfunn. Vi må ta faktisk tid, og gi dem personlig oppmerksomhet.

En annen ting som det har blitt fokusert på i det siste er surfing i sengen, etter leggetid. Hva gjør det for parfoholdet? Det er ikke alle som setter pris på å legge seg sammen med vg.no, eller liknende. Tenk på hvor koselig, og nyttig, det kan være å bruke den halvtimen på en fin prat. Du kan sikkert lære noe nytt om partneren din som er mye viktigere i hverdagen enn hva som ligger på nettet som ble oppdatert den siste halve timen.

På NRK sine nettsider ligger det en artikkel om dette. Og den traff meg midt i hjertet. Alle voksne bør lese denne og ta den inn over seg. La oss ikke glemme barna og deres tilstedeværelse. Vi får ikke kjøpt tillit og kjærlighet gjennom dingser. Den må vi bruke tid på. Vi må investere tid og oppmerksomhet i barna våre. Da øker vi mulighetene for at de får et bedre liv. Det er vårt ansvar som foreldre.

Blogglistenhits

2 thoughts on “Dingser

Det er stengt for kommentarer.