En (kj)ærlig julehilsen

Da er den tiden på året her hvor vi sender hverandre ønsker om god jul og godt nytt år. Det kommer på Facebook, Messenger, mail og av til og med i postkassen en sjelden gang. Og her kommer det en hilsen fra meg og mine også.

Kjærlig hilsen oss!

I løpet av det siste året har eldstedattera flyttet fra Halden til Levanger, hvor hun studerer til barneskolelærer på Nord Universitet. Med tanke på at hun er født i trønderhovedstaden er jo hun på en måte tilbake til røttene sine. Hun syns det er en koselig by, og trives med å bo nærmere bestefar og onkel. Det har også vært stas å være i praksis og få jobbe med elever.

Datter nummer to er avgangselev på Tyrifjord videregående skole, og med det kommer våren med en spennende russetid. Hun koser seg på internatet og har et rikt sosialt liv der. Det er nesten så hun ikke har tid til å komme hjem.

Lillebror går i 6. klasse på barneskolen. Han har prøvd seg på kodeklubb, og litt koding hjemme. Ellers går dagene hans med til lekser og kontakt med venner.

Min kjære jobber fremdeles i barnehage i Moss. Han byttet avdeling etter sommeren, så nå som han er på stor avdeling er det ikke så mye bleieskift og barna er mer selvstendige.

Jeg selv jobber også på samme sted som tidligere. Det er en spennende jobb, det kommer ny programvare med jevne mellomrom som jeg får gleden av å sette meg inn i. Og jeg har veldig hyggelige kolleger. Jeg koser meg med håndarbeid på kveldene, og rett som det er stikker jeg innom treningssenteret.

Bikkja og katten har det som de pleier. Får de mat, vann og kos er det stort sett fornøyde.

Og med dette vil vi ønske dere en riktig God jul og et Godt nytt år!

Nei, det er vel ikke helt sånn hverdagen er, jeg prøver på nytt.

Ærlig hilsen oss!

Så er det den tiden på året hvor jeg sender ut julehilsen, vel å si at det er den tid på året er vel å dra sannheten litt langt. Den tid i tiåret er kanskje mer korrekt. Jeg husker sist vi prøvde å ta bilder til julekort. Det er vel sikkert fem år siden, men de ble ikke brukt en gang. Så det sier litt om hvor mye julekort jeg har send i det siste. Men i år tenkte jeg at jeg skulle lage en koselig julehilsen og fortelle glanshistorien i familien Haugviks liv. Så jeg spurte om ikke alle kunne ta en selfie med julefilter, så kunne vi lage en julecollage av det. Vi bor jo så langt fra hverandre nå. Men det var utrolig dårlig respons på det ønsket, så det ble en selfie av meg og han som fremdeles hører litt på mammaen sin.

Familieoppsummering

Eldstedattera, som flyttet til Halden for ett år siden, har erfart at etter å leve som tilkallingsvikar kan det være fint med en utdannelse og fast jobb. Hun har jobbet som vikar på grunnskole, SFO og barnehage. Dette har hjulpet henne til å se at å jobbe med barn er gøy. Hun har vært speiderleder i noen år, men nå har hun gjort dette mer og syns det ser spennende ut. Så i august flyttet hun til Levanger. Flyttelasset kjørte mor opp sammen med henne. Og hun lovet at hun ikke skulle flytte igjen på fem år. For en lærerutdanning i dag er femårig. Når det hadde gått noen måneder så kom alvoret over henne med at det er en ganske lang utdannelse. Og mye teori. Det er kanskje ikke helt det hun har lyst til. Så nå har hun bestemt seg for et års permisjon mens hun flytter hjem til mormor for å jobbe og tenke litt. 

I den sammenheng får mormoren god anledning til å lære om miljøvern og resirkulering. For det er noe hun brenner for. Så mye at jeg får nesten dårlig samvittighet hvis jeg gjør noe som ikke er helt innenfor hennes idealer. Men så for å være litt gjennomført, så fikk ikke hun adventskalender av oss, slik som småsøsknene. Jeg ga heller penger til WWF og den jobben de gjør for tigere.

Minstedattera, som går i tredje på videregående er også preget av at voksenlivet trykker seg innpå. Med avsluttende eksamener i alle fag og valg for videre studier. Til tider kan det bli litt folksomt å bo på internat og da er det greit å kunne ta en telefon til mamma og lette på trykket. Hun er i full gang med julens russeknuter og har alltid noen ting hun styrer med. Det som kanskje stresser henne mest er hva hun skal gjøre til høsten. For hun har noen krav til hvordan ting skal bli. Hvilke venner som skal hvor, hvordan meninghetslivet er i byen, hvor kjæresten skal og så kommer med hvem og hvordan hun skal bo. Så de siste månedene har det vekslet mellom Bergen, Trondheim, Bergen, hvor som helst, men IKKE Oslo.

Hun synger i skolekor og Sananina, samt er med i forskjellige allsanggrupper på skolen. Og hun er nok skremmende lik sin mor på noen områder, så ønsket om å være med på det meste er fremtredende. Men i tillegg har hun et større krav til seg selv når det gjelder karakterer. Så hun skal rekke alt hun ønsker sosialt samtidig som hun skal gjøre det bra på skolen. Det kan være slitsomt. Så hun ser nok frem til juleferie.

Lillebror er for tiden nesten som et enebarn å regne. Med bare ham som barn som bor fast hjemme blir det sånn. Han er flink på skolen, men som mange barn i hans alder ikke like glad i å gjøre lekser hver dag. Han er veldig pratesyk og elsker å tulle, noe som medfører litt hastsverk ut av døra om morgenen. Men han pleier å rekke skolebussen. Skulle han ikke gjøre det er som regel mor hjemme til han har gått så hun kan stoppe innom skolen med ham på vei ut.

På ettermiddagene går det alt for mye tid bort til pc-spill. En av hans bestevenner flyttet i sommer til Svalbard, så nå er det nesten daglig kontakt via Skype og spillsamfunn. De er ofte flere venner som spiller, kjefter, roper og ler så det til tider går litt rundt i hodet på både mor og far.

Min kjære jobber fremdeles i Trollskogen naturbarnehage. Han er veldig glad for at han jobber i en barnehage hvor de er så mye ute. Det som kanskje til tider kan være slitsomt er å jobbe på en kvinnedominert arbeidsplass. Og det kan sikkert være litt slitsomt. Vi kvinner er jo ikke akkurat kjent for å være de enkleste å være rundt. Noe med humørsvingninger og skravling og slikt. Men sånn er det bare 😉

På fritiden tilbringer han også alt for mye tid foran pc’en. Men han multitasker litt mer enn sønnen. Han kan gjerne se på fotballkamp (en eller to), en stream fra en som spiller og så kanskje til og med spille litt selv. Jeg blir sliten i hodet av bare å tenke på så mange detaljer på en gang. Det er jo som å se fire filmer på en gang.

Så var det meg. Jeg har i løpet av det siste året vært nødt til å trappe ned jobbing til 40%. Dette håper jeg skal fungere, slik at jeg kommer meg gjennom en vinter uten for lange og tunge nedturer. For i de periodene spiser jeg alt for mye drittmat. Og det har jo i løpet av litt tid medført 40+ kg de siste tyve år. Noe som jeg i år har begynt å kjempe mot. Jeg har skrevet masse om det her på bloggen. Og det har skjedd en endring. Men ikke noe så revolusjonerende at huset i dag er nyvasket og julepyntet. De syv slag er ikke bakt, og julekort er det snart 10 år siden jeg sendte ut sist. Huset mitt ser ut som et litt typisk hus hvor mor ikke makter å gjøre det husarbeidet hun burde og far heller ikke gjør det mor burde. Og i dette huset skal jeg nå være vertinne frem til 5. januar. Sosialt sett er det veldig koselig. Men min vertinnesans sliter veldig.

Julegavene er snart ferdig handlet. Det er en eller to som gjenstår. Og det samme gjelder julematen. Planen om å ha laget en ukesmeny forsvant sammen med det lille overskuddet jeg hadde samlet. Så da blir det litt mer jobb for å koordinere mat til én vegetarianer (gjerne veganer), én med melkeallergi, én litt kresen og så de andre som spiser stort sett hva som helst. Og til nyttår kan vi slenge på én med cøliaki. I fjor hadde jeg faktisk en oversikt over hva vi skulle ha, og jeg lagde noe på forhånd. Men der er jeg ikke i år. Heldigvis er butikkene åpne noen dager til. Men i morgen drar vi på hytta (til jobben), så det føles som om julaften er her nå. Og godt er det, for her er energien totalt utbrukt. Jeg ble til og med sendt hjem fra treningen i dag, for PT Salvesen mente at jeg ikke var brukandes til noe 🙂

Jeg skjønner godt hvorfor det heter «som julekvelden på kjerringa»!

Blogglistenhits