Er du sjokkert?

De aller fleste av oss opplever minst en gang i livet å flytte. Sannsynligvis mer enn en gang. De fleste av oss flytter jo hjemmefra, så kanskje en gang eller fler i løpet av studietid og på et tidspunkt slår vi oss til ro. For meg tok det nesten 30 år før jeg slo meg skikkelig til ro. I løpet av de første 30 årene bodde jeg i hvert fall i 20 forskjellige hus. Noen kortvarig og andre lenger. Innen 2004 var det lengste jeg hadde bodd på ett sted under 6 år. Heldigvis gikk jeg de første åtte årene av skolen på samme skole, selv om det innebar ca tre mils pendling hver vei. Men det ga en stabil vennekrets og klassesituasjon.

Når man flytter til nytt sted, om det er kort avstand, eller lang avstand er det endringer. Når vi flytter hjemmefra får vi opplevelse av å måtte ta ansvar som voksne. Vi må finne ut av alt som våre foreldre har gjort og vi ikke har tenkt over er viktig.

Flytter vi fra landet til byen er det mange inntrykk og situasjoner vi må tilpasse oss. Og flytter vi motsatt vei er det nok av ting man kanskje savner i begynnelsen, for livssituasjonen på landet og i byen er så forskjellig.

Da jeg flyttet hjemmefra begynte prosessen på internatskole gjennom videregående skole. Så bar turen til Trondheim. Der bodde jeg i fire år. Der møtte jeg min mann og vi flyttet til Tromsø da eldstedattera vår var nesten ett år. Både da jeg kom til Trondheim og Tromsø opplevde jeg mange situasjoner hvor jeg ønsket jeg var tilbake i «gamlebyen» for der visste jeg hvilken  butikk som hadde det jeg lette etter, eller hvor det var koselig å møte venner på kafé.

Den største endringen jeg har gjort er å flytte fra et lite tettsted på landet til Lahore i Pakistan. Vi bodde riktig nok inne i millionbyen, men på en campus en og en halv mil utenfor. Vi bodde innenfor en høy mur, og hadde vakt ved porten slik at ikke uvedkommende skulle kunne komme inn. Vi var på den måten litt skjermet fra hvordan naboene våre bodde. Men vi måtte ut for å handle og slikt. For det var kun hus og pappas kontor på campus.

Denne flyttingen gjorde vi da jeg gikk i 8. klasse, i 1989. En måned på sommeren før vi dro var vi på et kursopphold hvor man skulle lære hvordan det var å flytte til en ny kultur. Det var mye snakk om kultursjokk og hvordan man best kunne tilpasse seg. Problemet for min del var at denne undervisningen mest var for de voksne. Vi barn hadde andre ting vi gjorde. Men det var ikke noen god forberedelse på at vi skulle flytte til noe helt annet enn det vi var vant til. Det eneste jeg fikk ut av dette oppholdet var at jeg hørte begrepet kultursjokk, og jeg lærte å telle til ti på spansk. For det var spansktalende unger der også.

Så med begrepet kultursjokk i bagasjen flyttet vi ned. Og kultursjokket kom sterkt og helt etter boka for de fleste av oss fem i familien. Dog i litt forskjellig tempo og styrke. Men det som er det mest fascinerende med alt er at det var først i vinter at de siste brikkene falt på plass for meg med tanke på mine følelser rundt oppholdet i Pakistan. Og det skjedde da jeg leste boka min svigerinne har skrevet, hvor hun beskriver prosessen som skjer for en som flytter fra et sted til et annet. Hun skriver om kultursjokk og integrasjonsprosessen. Hun flyttet for en del år siden til Belgia, og i de siste årene har hun brukt mye tid på å sette seg inn i det tekniske rundt kultursjokk og hvordan man kan integreres bedre. For det å flytte fra et land i Europa til et annet er ikke så lett som man kanskje tror.

Forrige uke ble denne boka «En hel verden forsvinner»  lansert på Boldbooks.no.  Da jeg leste boka kjente jeg meg godt igjen, og som sagt falt det noen brikker på plass. I tillegg er boka og historiene hun forteller skrevet på en humoristisk måte. Dette er en bok jeg mener at alle burde lese. I dagens samfunn er vi alle i kontakt med mennesker som er i en integreringsprosess. Du har kanskje en nabo, familier som har barn i samme barnehage, eller skole som dine barn, kanskje du har en kollega fra et annet land, eller kanskje du er frivillig som jobber med flyktniger eller innvandrere. Det som jeg kanskje liker aller best med boka er at den skildrer prosessen fra en norks persons opplevelse, i et europeisk land. Og man skulle ikke tro det er så vanskelig, men til tider er det det, av forskjellige grunner. Tenk bare da hvor mange flere situasjoner de som kommer fra helt andre kulturer og med null språkkunnskap opplever ting.

Dette er hva Boldbooks.no skriver om boka:

En annerledes historie om integrering.

Malin har bodd i Belgia i sju år, men hjemlengselen sliter fortsatt i kvinnen som forlot Norge for kjærligheten. Ofte kjenner hun på savnet etter familie, fjell og fjord. Men kanskje mest av alt savner hun den hun en gang var, for i speilet ser hun bare en blek kopi. Da frisøren hennes sier at noe drastisk må skje, vet han ikke at krefter utenfor Malins kontroll allerede er på saken. Samme kveld blir hun kidnappet i sitt eget hus mens ektemannen ligger og sover.

Så løp og kjøp, og kos deg. Jeg trakk på smilebåndet så mange ganger. Og denne boka skal leses flere ganger.

 

 

Blogglistenhits

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *