Ferdig med dietter

Nå gidder jeg ikke mer

Å leve på diett er fryktelig kjedelig, jeg blir matlei og grinete. Den følelsen når jeg har lyst på det ene eller det andre og det er ikke lov, eller forbudt er helt håpløs. Jeg orker ikke leve på den måten. For det er på et plan ikke å leve, men å eksistere. Og hvis jeg bare skal eksistere vil jeg heller spise alt jeg har lyst til, så i alle fall det er en nytelse.

Jeg er jo så glad i hvetebakst, gjerne så lys som mulig. Og potetgull og annet saltsnacks, for ikke å snakke om surt smågodt. Ja, ganske mye er godt, faktisk. Og hvorfor skal alt dette være forbudt? Det er jo bevist at å spise slik mat stimulerer lykkehormoner. Så hvorfor styre med dietter da?

 

 

Diett, eller livsstil

Greit, jeg er ikke helt korka. (Familie og nære venner får ikke lov å uttale seg her.) Jeg har jo etterhvert alt for mange (ti-)år med erfaring som forteller meg at å akkurat det som faller meg inn ikke gjør meg lykkelig! Men det gjør ikke noen diett heller. Den følelsen av tvang som kan komme når jeg lever på diett er ikke bra. Jeg sitter bare å venter på når jeg får lov til å spise vanlig igjen. Og den typen tankegang er ikke holdbar i lengden.

 

Sukkerfri hverdag

I romjula tok jeg et valg, jeg skulle leve sukkerfritt i like mange dager som jeg fikk “Likes” på et Instagrambilde. Og det endte på 70 likes, og jeg skal leve sukkerfritt til 10. mars. Da jeg begynte dette sa jeg at det kan jo være at jeg klarer lengre når jeg først har kommet så langt. I dag skriver vi 31. januar. Det vil si at jeg er snart halvveis i den perioden. Og det går stadig lettere. Det betyr ikke at jeg ikke fristes, men det betyr at jeg klarer å se fordelen med å stå i mot. Det tøffeste var etter 3-4 dager, da ble jeg skikkelig fysisk syk. Kvalm og sliten, og ikke noe særlig tess. Når den runden ga seg har jeg fysisk følt meg grei, men da jeg var i Sverige med min kjære forrige helg og gikk rundt alle de store bergene med godteri, da måtte jeg jobbe med meg selv.

Online Lifechange – IKKE sponset

I begynnelsen av januar så fulgte jeg med på historiene til ei jeg følger på Instagram, hun var på Oslotur og hadde et møte med noen hun jobber sammen med. Og jeg spurte henne litt om hva det var, og fant ut at det var et kurs som skulle lære folk å spise sunt. Kurset går ut på å spise renere mat. Ikke så mye ferdiglaget, eller halvfabrikat som man lett gjør. Så jeg måtte inn å sjekke ut hva dette var, OnlineLifechange. I og med at jeg hadde fått litt info allerede så sjekket jeg egentlig mest ut pris og konseptet med tanke på hva man får med i prisen.

De lovet kostholdsplan, treningsplan og oppfølging. Det er jo ganske vanlig reklame å love både det ene og det andre. Så jeg var litt skeptisk da jeg bestemte meg for å bestille et kurs, men etter å ha stagnert i vektreduksjonen trengte jeg ny input for å finne motivasjon til å holde rett fokus når det gjelder mat.

For jeg er faktisk et typisk eksempel på at de endorfiner som kommer ved spising av f.eks sjokolade ikke gir varig effekt. Men det gjør derimot de andre effektene av å spise mye, eller ofte sjokolade. Så i stedet for å bare blåse i alt, som jeg har gjort ALLE andre ganger, så lette jeg heller etter en ny inspirasjonskilde.

Kurset

Selve kursmaterialet får man på e-post. Det er flere pdf’er med både generell informasjon, kostholdsinformasjon, treningsinformasjon, kostholdsplan, treningsprogram for hjemmetrening og treningsprogram for sentertrening. I kostholdsplanen får man ferdig oppsatt menyforslag for hver uke, og et oppskriftshefte. I tillegg er det laget handlelister for de ukene. Så om du holder deg slavisk til planen trenger du bare sjekke hva du har i skapene hjemme før du går i butikken, resten har de allerede tenkt ut for deg.

 

 

 

 

 

 

Som sagt kan jeg bli litt matlei. Og da er det godt med ferdiglagede menyer. Men jeg kan også være litt kresen, og guttungen er enda mer kresen. Så det er ikke alle rettene jeg har prøvd meg på ennå. Og for meg har ikke det vært det viktigste, altså hva jeg spiser når. For det er viktigere for meg at de måltidene jeg spiser inneholder fornuftig mat. Og foreløpig har jeg ikke laget et eneste måltid jeg ikke har likt.

Når det kommer til trening likte jeg veldig godt de planene som var satt opp for sentertrening. Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke sett over det som har med hjemmetrening å gjøre. Så jeg fylte ut treningsdagboka mi med planen før jeg dro på trening første gang. Og det som er genialt når det gjelder treningen er at det er linket til videoer av hvordan hver øvelse skal gjøres korrekt. Så med mobiltelefonen i hånda, headsettet på øra og motivasjonen på plass tuslet jeg rundt på senteret med pt’en på YouTube.

Tilpasning

Nå er sikkert dere som leser like lei av å høre om den skuldra mi som jeg har vært lei av å leve med den. Men siden den nå er friskmeldt håpet jeg på ingen plager  når jeg nå startet å trene. Men å ta det med ro når jeg er gira på ting er ikke noe jeg er god på. Så jeg vil gjerne kjøre på med både motstand og max repetisjoner. Men jeg fant fort ut at det var ikke alle øvelser jeg kunne klare uten å få problemer. Så etter to økter tok jeg kontakt med dem, for de tilbyr tilpasninger både på kosthold og trening. Jeg forklarte hva jeg har hatt av skade og at jeg trengte noen andre øvelser for å ikke provosere på den. Og mailen jeg fikk tilbake var veldig positiv. De lurte på om jeg ville ha et eget opplegg, og om det i så fall var annet jeg ville de skulle ta hensyn til. Så jeg slang på problemene som kommer og går i bekkenet. Og det tok ikke lange tiden før jeg fikk et nytt treningsprogram på mail.

Fremdrift

Jeg har nå holdt på med dette i ca 2 uker. Og jeg har ikke opplevd at vekta raser (jeg vet at jeg ikke skal veie meg, men klarer ikke la være), eller at cm bare magisk forsvinner. Men jeg opplever en mer stabil energi. Det er flere dager hvor jeg har klart meg gjennom dagen uten å sovne når jeg sitter uten å ha noe og gjøre. Jeg har bedre sultfølelse. Det vil si at jeg ikke er konstant sulten. Men har lengre perioder med metthetsfølelse enn før. Tarmen oppfører seg mye bedre, så den er nok ganske fornøyd med hva som puttes inn i kroppen.

At ting ikke raser av stresser meg ikke. Og det morsomme er at da jeg startet min livsstilsendring i 2017 hadde jeg ikke hatt samme oppfatning. Jeg hadde ikke syntes det var nok å oppleve de andre endringene med mindre jeg så resultater umiddelbart på vekt eller cm. Men nå når jeg vet hva jeg har gjort, og hva jeg faktisk kan klare å gjennomføre så stresser det meg ikke så mye. Jeg er klar over at en så stor endring som jeg holder på med tar tid. Mye lengre tid enn hva jeg ønsker, hvis jeg kunne velge selv. Men jeg håper det betyr at endringene blir varige, for hodet rekker å henge med på endringene jeg gjør.

Og i morgen skal jeg møte ei på trening på formiddagen. Vi skal trene, og så blir det nok en kopp kaffe, eller tre etterpå. Så da får jeg testet mitt tilpassede program. Og det vil si at jeg må finne frem penn og treningsdagbok og klargjøre den for morgendagens trening!

Vil bare minne om at dette ikke er sponset av OnlineLifeChange, men du kan se på det som en kundeanbefaling.

 

 

Blogglistenhits