Ferdig med en runde Curcumin

*Reklame*

En kur med Curcumin

For en tid tilbake skrev jeg en omtale av Curcumin. Da var jeg på slutten av den kuren jeg skulle prøve, og hadde så langt gode resultater. Men jeg lovte dere oppdatering når jeg var ferdig med min runde. Kuren gikk ut på at jeg brukte en kapsel morgen og en kveld i 30 dager. Den siste kapsler tok jeg da vi var på hytta på Lykkja for ca tre uker siden. Og det var med spenning på hva som ville skje når jeg var ferdig. Var alt like bra som det hadde vært de siste ukene, eller ville det gå tilbake til sånn det var før jeg kjørte på med denne kuren.

Kroppen etter 3o dager

Rett i det jeg tok siste kapsel hadde min kjære og jeg en litt lengre tur i fjellet, eller rettere sagt innover fjellvidda. For det var flest kilometer i forholdsvis flatt terreng enn opp og ned. Vi hadde ikke planlagt en så lang tur, men det var så fint vær og både bikkja og vi koste oss på tur. Jeg har ikke ordentlige tursko, for jeg har jo ikke beveget meg noe særlig i slikt terreng de siste 20 årene, eller faktisk aldri. Dermed var jeg iført joggesko beregnet for løping på asfalt. For enhver rutinert turvandrer er nok dette litt utenfor hva de syns er innafor. Men jeg mener bedre å komme seg ut, selv om skotøyet ikke er optimalt.

At kroppen tålte å fortsette og gå etter at vi hadde kommet oss opp til selve fjellvidda vi skulle gå i er et bevis på hva som har skjedd med kroppen etter at jeg begynte å trene. Så i løpet av turen var det en del gode tanker til PT Salvesen for den hjelpen jeg har fått der. Turen vi gikk ble faktisk nesten en mil. Og uten å ha planlagt en så lang tur med tanke på annen bekledning og matrasjoner. Vi hadde med oss en liten Skyr til hver.

Kroppen etter 10 km

Da turen nærmet seg slutten kjente jeg noen gamle plager dukke opp. Det var stivhet i hofta, men det tror jeg kom mest av at kroppen hadde måtte jobbe i ulendt terreng i flere timer. Men det som irriterte meg var en smerte som kommer i tåballene, og særlig på høyre fot ved de midterste tærne. Dette har jeg slitt med flere somre på rad, men har ikke vært plaget så mye i år, da jeg har vært nøye med hva slags sko jeg går i. Jeg har kvittet meg med to-tre skopar jeg vet trigger denne smerten. Men nå var den altså tilbake. Den var heldigvis ikke veldig sterk da. Og resten av kroppen kom seg veldig raskt. Dagen etter var jeg fit for fight igjen.

Men smertene i tåballene slapp ikke helt. Og da vi  kom hjem fra fjellet så ser jeg på føttene mine når jeg steller meg om morgenen og synes høyre tåballer er mer hovne enn venstre. Det spør jeg også min kjære om, uten å fortelle hvilken fot jeg synes ser hoven ut. Og han sier at det er høyre. Og de neste dagene prøver jeg å ikke belaste foten noe særlig, men det er ikke så lett alltid. Og særlig siden jeg har vært gjennom dette før, så tenkte jeg at det går jo over etterhvert.

Leve med smerter?

For de av dere som har prøvd å leve med kronisk smerter så vet dere at det er tungt, og man blir sliten. Nå er ikke dette den smerten som sliter mest på meg, men den begrenser meg. Og det er kanskje det kjedeligste nå som jeg har endret så mye i min livsstil. Så det irriterte meg faktisk litt at jeg ble så hemmet av dette.

To uker etter at jeg var ferdig med min kur med Curcumin hadde jeg en samtale med to fra Farmateket, og de lurte på hvordan jeg hadde opplevd Curcumin. Og jeg sa at den hadde knekt smerter i skulder og albue som hadde vært der lenge, og at jeg ikke måtte ta smertestillende daglig. Det siste er det aller beste. Så bra for kroppen å slippe og putte inn mer medisiner enn nødvendig. Så nevnte jeg at jeg nå hadde denne smerten i tåballene. Og at jeg gjerne skulle bli kvitt den også. Så sier de at jeg kan jo kjøre på med Curcumin, for det er ikke noe problem å gå på den over tid.

Så med nyinnkjøpt Curcumin i posen vandret jeg optimistisk hjem. Nå skulle vi se hva som skjer.

Syretest

Ved neste runde av påfyll av medisiner i dosettene mine ble det også lagt inn den fine gule curcumin-kapselen, både morgen og kveld. Nå skulle smerten knekkes, i alle fall håpet jeg det.

Etter å ha brukt det i ca en uke igjen kjørte jeg min yngste datter over fjellet for studier i Bergen. Og når vi (guttungen og jeg) likevel var i Bergen ble det litt sightseeing. Den dagen gikk vi fra leiligheten hennes og ned til byen. En tur på kjøpesenter for å kjøpe en bukse da den jeg hadde med hadde revnet litt vel mye. Så bar det til fisketorget, Bryggen og til slutt til Fløyen. Turen hjem ble med buss. Men likevel ble det noen skritt den dagen. Og jeg kjente at smerten i tåballene kom tilbake. Men i løpet av gåturen ble det ikke så veldig vondt. Og det roet seg med en gang jeg fikk satt meg ned.

Så nå to dager etter den lange gåturen er jeg nesten smertefri. Så det blir Curcumin på meg en stund fremover.

En annen erfaring

Guttungen sliter med betennelse i vekstsonen fordi han vokser så fort. Det har plaget ham i over halvannet år. Og legene sier det går over i løpet av et halvt års tid. Vel, det tror vi ikke på lenger. Han har fått både Paracet og Ibux av legene. Men de tar ikke toppen av smerten en gang. Det eneste som hjelper er varmt fotbad. Men smertene kommer tilbake når han avslutter fotbadet. Så for å si det sånn har det vært mange fotbad i dette huset i vinter.

Så en kveld tenkte jeg at siden jeg har hatt så god effekt av Curcumin på min fibrokropp kan det da være mulig å teste dette på denne type betennelse han har? Dermed sendte jeg en melding til Veronika på Farmateket om hva hun trodde. Kan en 12-åring bruke Curcumin? For det er jo noen ting man skal være forsiktig med å gi barn. Hun sjekket med de som produserer Curcumin og fikk klarsignal til at han kunne bruke samme dose som meg. Og da var forsøket i gang.

Han selv mente at det var vel ikke så viktig, for legen har sagt at det går over snart. Da sa jeg at det er flere måneder siden de sa det, og det blir ikke bedre. Det er ikke så hyggelig å se på ungen sitte å gråte for det gjør så vondt i beina. Så vi ble enige om at han skulle teste det noen uker og se om det virker. For som jeg sa til ham så er jo ikke dette en medisin som virker umiddelbart, men et tilskudd som må tas litt over tid før man ser effekt.

Når da det var hans forslag å gå ned til sentrum da vi var i Bergen sa jeg at klarer du det da? For erfaringer fra den siste tiden har vært at han ikke legger ut på turer han vet blir lange. Men han hadde nesten ikke vondt, så det ville han. Og vi gikk avgårde. Det tok vel over en time før han klaget første gang. Og det er snakk om en times gange på asfalt. Men da fikk han skikkelig vondt igjen. Han ville ikke gå noe mer. Vi måtte lokke ham til å gå noen hundre meter hit eller dit for at han skulle få sett ting.

Den kvelden spurte han selv om å ta kapselen sin. Og da måtte jeg spørre om han faktisk føler at den hjelper. Og det sier han det gjør. Han har ikke så mye vondt når han ikke provoserer for mye. han fikk like vondt når han gikk den lange turen. Men det blir fortere mindre vondt. Og da jeg klarte å glemme igjen kapslene i Bergen var han mer fortvilt enn meg. Så flaks for han var mine dosetter fylt opp, så han kunne få fra dager jeg ennå ikke har tatt fra.

Jeg synes det er mer spennende en effekt på egen kropp. For at en 12-åring som har vært så plaget med vokserelaterte smerter som vi ikke har klart å behandle på et godt vis er vondt å se på. Men nå er han veldig motivert for å fortsette testingen. Han har brukt det i litt over en uke, og merker allerede resultater. Og han har ikke vært den som later som ting virker. Han nekter å ta smertestillende når det gjør skikkelig vondt, for det hjelper ikke likevel.

Blogglistenhits