Ferie, detox og trening

Manglende fokus

Som de av dere som har fulgt bloggen min de siste ukene har fått med dere har motivasjon og fokus vært ganske fraværende etter at jeg fikk skulderskaden. At jeg ikke kunne trene hele kroppen satt meg skikkelig ut.

Og når jeg i tillegg ble frarådet å gå på bassengtreningen med LKB ble det enda en knekk for meg. Når motivasjonen rundt trening ble stadig mindre forsvant fokus på hva jeg puttet i munnen også. Og det er ikke bra.

Jeg har fulgt nøye med på vekta, for jeg vil ikke få tilbake de kiloene jeg har kjempet bort. For jeg vil ikke at denne koppen skal stemme lenger.

Jakten på motivasjon

Det ble etterhvert litt sånn at jeg følte at desto mer jeg ville finne motivasjon jo vanskeligere var den å finne. Men så en dag mens jeg kledde på meg så jeg ned på beltet mens jeg tok det på meg. Og da ble det veldig tydelig hvor stor forskjell det er på midjemålet fra da jeg startet.

Når det ikke var noen endring på hvilket hakk jeg måtte ha beltet på nå var det godt å se at det har vært en stor endring så langt.

Hyttetur

For drøye to uker siden dro jeg til hytta som jobben har på Lykkja. Jeg skulle være der noen dager alene og jobbe. Og så skulle mann og sønn komme etter. Det ble en liten endring i planene. For eldstedattera ble med meg opp, og yngste datter med kjæreste kom opp på torsdagen.

I utgangspunktet hadde jeg store planer om å gå lange turer og å trene pilates. Men det ble kun 2 halvlange turer i løpet av den uka, og ingen pilatestrening. Jeg følte meg ganske utmattet og nøyt at det var lite stress rundt oss. Og maten var heller ikke helt etter beste plan. Men jeg innså at det var ikke nå jeg skulle kjøre de store innstrammingene for det ville bli en uke til med unormaliteter.

Tyrkiatur

For bare noen dager etter at vi kom ned fra fjellet pakket jeg kofferten og satt nesa mot Tyrkia sammen med mamma. Vi skulle ha fem dager i litt mer behagelig temperatur og kose oss med turer til markeder og ellers late dager.

Det ble marked tre dager på rad, men vet ikke om vi kan kalle dagene veldig rolige. For det ble rundt 15 000 skritt pr dag de dagene vi var på marked, eller når vi gikk Antalya på kryss og tvers.

Når det kom til mat var det lite snoping, og det er jo bra. Men jeg var ikke veldig nøye når jeg spiste vanlige måltider. Vi spiste ute stort sett både lunsj og middag. Mye god tyrkisk mat.

Köfte og bønnesalat

 

Innbakt pide, nesten 1 meter lang

Feriemage

Jeg er en av de menneskene som ikke har en tarm som er regelmessig. Og når man da drar på ferie blir det for meg, som for mange andre full stopp. Når man da fyller på med masse mat fylles ting opp. Og drømmen om å komme på do ble større for hver dag.

Vi hadde en tur på hammam siste dagen, med skrubb, massasje og såpevask. Og det er var lurt. For de både skrubbet og masserte magen. Og det hjalp litt på tarmfunksjonen.

Detox

Reklame

Før jeg reiste til hytta hadde jeg kjøpt inn en ny boks med detox hos Farmateket. Den var så effektiv forrige gang at jeg hadde bestemt meg for å kjøre en runde til. Og jeg må si at da jeg kom hjem fra Tyrkia var jeg glad den stod klar.

Første morgen blandet jeg første porsjon. Og dermed var kuren i gang. Det blir en ukelang kur. Grønt pulver som blandes ut i vann. Det får ikke en veldig delikat utseende. Men jeg har drukket ting som smaker betraktelig verre som også skal være bra for helsa.

Dag to begynte ting å skyte fart. Boblene i tarmen var lett å kjenne, og høre. Det var helt klart at det var mye luft som ville ut. Men der jeg satt på jobb kunne jeg ikke akkurat la den slippes fritt ut. Så selv med hyppige dobesøk ble tarmen mer og mer fylt av luft ++. Og det var med et lettelsens sukk jeg kunne gå til bilen og la noe av luften sive ut.

Resten av ettermiddagen kunne jeg både slippe ut luften og gå på do ut i fra behov. Men det var fremdeles ganske livlige lyder fra tarmen.

Trening

Bassengtrening

Jeg var på bassengtrening for første gang på mange uker på onsdag. Det var deilig å være i det varme vannet, selv om jeg måtte minne meg selv på at venstre arm ikke skulle være i noen aktivitet. Så den la jeg på ryggen og tok godt tak i badedrakten så jeg ikke skulle glemme meg bort. En del av de øvelsene vi gjør hvor vi jobber mye med balanse fikk jeg ikke utført like bra som vanlig. For jeg måtte holde fast i kanten siden jeg ikke kunne “vifte” med armene når jeg mistet balansen. Konklusjonen etter bassengtreningen er at det kan jeg fortsette med, for jeg fikk ikke noe spesielle smerter under eller etter trening.

Gruppetime

På torsdag morgen meldte jeg meg på kveldstime med Bodybalance på treningssenteret. Jeg la meg litt nedpå etter middag, for jeg har slitt mye med vondt i hodet i det siste, og da blir det ofte en ekstra hvil. Når jeg lå der og slappet av kom sløvheten veltende over meg. Og jeg fant frem app’en til treningssenteret for å booke meg av timen. For tanken på å bevege seg ut i drittvær for å trene var lite fristende. Når tarmen i tillegg fremdeles hørtes ut som et slags rytmeinstrument ble jeg bekymret for hvordan det ville føles på trening. Ville alle rundt meg høre det? Ville jeg slippe noen dødelige luftstømmer? Men det var for sent å stoppe reservasjonen.

Det var pushet jeg trengte for å dra kroppen opp og inn i treningsklær, og kjøre bort til senteret.

For noen år siden var jeg med på noen Bodybalance timer på et annet treningssenter, og jeg husket at jeg likte det godt. Og det gjør jeg nok fremdeles. Men det var litt mye armbruk, og det blir litt klumsete når en arm ikke kan brukes. Så der var jeg med en skulder som har treningsforbud og en tarm som fremdeles var så full av luft at alle øvelser som krevde at kroppen ble bøyd, eller vi lå på magen truet luften med å brake ut. Og den var ikke duftløs.

Det førte til at jeg hadde nok litt mye fokus på andre ting enn selve bevegelsene. For tankene om “Gjør dette vondt for skuldra?” , “Vil denne luftbobla sprekke med et brak?” og “Jeg klarer jeg å gjøre disse bevegelsene bra nok når jeg bare kan involvere en arm?” Men jeg kom meg gjennom økta, og fikk økt pulsen ganske greit. Mage- og beinmusklene fikk i alle fall kjørt seg.

Adventshelg

Når jeg sitter her og skriver er vi på vei inn i første adventshelg i 2018.  Og jeg er veldig fornøyd med at jeg faktisk har gjennomført to treningsøkter denne uka. Jeg har spist mindre dårlig mat enn det jeg gjorde før mine to uker med reising. Så jeg føler at ting er i ferd med å komme tilbake dit jeg vil at det skal være. Og meldingen fra PT Salvensen (som dessverre ikke er pt lenger) om jeg var flink for tiden fikk meg til å love meg selv at når jeg kom hjem fra Tyrkia var det slutt på treningspausen. Derfor er det en god følelse å vite at jeg har trent to ganger på tre dager.

I morgen er det adventsprogram i kirka vår, og jeg skal i år få være med mer som publikum enn utøver. Og det er faktisk litt deilig å tenke på. Så at jeg ikke klarer å holde trompeten oppe og dermed ikke får spille gir meg en litt roligere dag enn jeg har vært vant til.

Blogglistenhits