Første dag

Oppstart

Da var vi i gang! Gårsdagen startet alt for tidlig for et b-menneske. Alarmen stod på 05.30, men siden jeg var så spent våknet jeg før alarmen. Jeg hadde også hatt noen runder med panikk for at jeg hadde forsovet meg i løpet av natta, så noen runder med kontroll av klokka hadde det vært.

I og med at dette også var bursdagen til guttungen var det en liten runde med sang og overlevering av gaver fra de som ikke hadde gitt gave på lørdagen. Dette skjedde før 06.00 så han la seg umiddelbart ned og sov videre. Så da kunne jeg stulle videre i fred og ro.

For en gang skyld var jeg klar til å gå da jeg faktisk hadde tenkt på forhånd. Ganske nøyaktig 06.15 startet jeg opp bilen og begynte min nesten tre timer lange biltur.

Kjøretur

Det å skulle kjøre fra Sarpsborg til Helgelandsmoen nær Hønefoss en mandag morgen krever litt planlegging. Det er flere steder du kan risikere å møte på kø, og når man da ikke er vant til å stå i disse køene er det vanskelig å forutsi hvor mye ekstra tid du skal beregne.

Jeg hadde lagt inn en halv time ekstra, og bestemt meg for å kjøre Oslofjordtunnelen. For det er nok minst fare for kø den veien. Men når jeg kjørte avgårde så tidlig er det ikke til å unngå at jeg ble trøtt. Det ble jeg ganske tidlig. Så jeg måtte stoppe på Rygge å fylle på kaffe. Egentlig har jeg sluttet med kaffe, hadde siste kopp før påske, men det var valget mellom den og energidrikk så da falt valget på kaffen. Det er nok et sunnere alternativ. Det som ikke er så sunt er det jeg kjøpte ved siden av. For å si det sånn fant jeg ut at sukker vil hjelpe på å holde meg våken. Så snakker vi ikke mer om det 🙂

Jeg var til tider ganske trøtt når jeg kjørte så det ble høyt volum D.D.E. og stadig gjennomlufting av frisk morgenluft. Så det gikk på et vis.

Da jeg rundet en av de siste svingene og innkjørselen til Helgelandsmoen kom til syne fikk jeg skikkelig sommerfugler i magen. Det var omtrent som når man var stormforelsket og den utvalgte plutselig smilte til deg, eller kom bort i deg. Jeg lo litt av meg selv der jeg satt.

Ankomst

Jeg var veldig spent på om jeg ville finne frem til hvor jeg skulle. Det er mange bygninger på Helgelandsmoen, og jeg har en gang sluppet av en som hadde opphold på Stamina, men jeg visste likevel ikke hvor man går for å si fra at man var kommet. Heldigvis for meg så stod det ei som parkeringsvakt. Jeg parkerte bilen og gikk bort til henne for å spørre hvor jeg skulle. I og med at jeg har med bil skulle jeg parkere et annet sted. Jeg gjorde det, og så var det bare å følge strømmen. Det var mange personer, noen med koffert og annen bagasje, andre med bare en vannflaske. Jeg hadde bestemt meg for at mine ting skulle ligge i bilen til jeg fikk rom. Så jeg tok med meg veska, men ingen vannflaske, og tuslet avgårde.

Da begynte dagens første kø 🙂

Det var registeringskøen. Den gikk ganske radig unna. Vi fikk hvert vårt velkomsthefte, informasjon om hvor velkomstmøtet skulle være og beskjed om å fylle ut noen skjema mens vi ventet. Som sagt så gjort. Det var en nydelig formiddag, så jeg fant meg en plass i sola og begynte å fylle ut.

Det tok ikke så lang tid før ei hyggelig dame, opprinnelig fra Kristiansand, kom og satt seg ved siden av meg. Og det tok ikke mange minuttene før praten var i gang. Kathy og jeg er like glade i å prate. Etter en liten stund kom det ei til og satt seg på den siste ledige stolen. Hun var like lett å prate med, så dermed hadde jeg noen å være sammen med. Så nå er Kathy, Monika og jeg et godt trekløver.

Jeg hadde faktisk gruet meg for hvordan det skulle bli. Ikke det at jeg ikke tør å snakke med fremmede, men av og til i så store grupper slår angsten veldig inn. Men siden jeg hadde valgt meg en plass alene og de kom dit gikk det veldig fint.

Infomøter

Så var det dagens første infomøte. Det ble møter hele dagen, så hodet fikk nok inntrykk, for å si det sånn. Etter infomøte om ernæring kunne de som skulle ha tilpasning i kosten henvende seg til den ene ernæringsfysiologen og si fra hva de trengte. Og siden jeg ikke spiser svin, skall- eller bløtdyr fant jeg meg dagens andre kø.

 

Det var også da mulig å ta seg en frukt. Jeg hadde valgt meg appelsin, for det er jeg veldig glad i. Men appelsin er et dårlig valg når det ikke er lett tilgang på tørk og vask. Så da jeg stod der, i køen, og skrelte min appelsin angret jeg ganske umiddelbart. Men jeg var sulten, så den “måtte” spises. God og klissete på hendene kom jeg inn til dama, og snek meg til en rask håndvask. Men det var litt sent, så jeg følte at jeg hadde appelsinsaft på hendene resten av dagen.

Under ernæringsdelen av møtene fikk vi vite hvor store mengder vi skal spise til hvert måltid. Og da jeg satt der, sulten siden det var gått mange timer siden frokost og bare hadde spist en appelsin i mellomtiden, virket det som ekstremt lite mat. Men det var greit å få den infoen før vi gikk til lunsj. Da vi kom til lunsjen hadde lagt opp en demotallerken på hvordan det er lurt å spise.

Da vi gikk ut fra lunsjen var det kø i vestibylen, den strakk seg mot resepsjonen, så da antok jeg at dette var en kø vi burde stå i. Det tok ikke så lang tid før jeg hørte at det var køen for å få tildelt rom. Så da var det bare å stille seg opp i dagens siste kø. Jeg fikk rom i underetasjen i Lillehammer-bygget. Jeg har verandadør ut mot elva, og deler bad med ei som er på min alder. Veldig hyggelig dame, det også.

Mat

Til lunsj skal vi damer spise to brødskiver, eller så kan en brødskive erstattes av to knekkebrød. Så for meg ble det en brødskive og to knekkebrød. Med greit pålegg og salat ved siden av ble det en god lunsj. Og jeg ble mett og fornøyd. Klar for nye møter.

Da det kom til middag var jeg veldig spent. Det var fiskemiddag. Fisken var nydelig krydret, poteten (ja, i entall) hadde litt dill på seg, og agurksalaten var krydret med karri. Og det karrien blandet med agurkvannet ble en helt grei saus til poteten. Vi kunne hente ekstra agurksalat og ta litt yoghurt naturell på. Det benyttet jeg meg av.

 

Kvelden

Etter middag var det ikke annet på agendaen enn et lett måltid til kvelds. Jeg hadde tatt med meg en pære og en bit kålrot og en bit gulrot.

Vi var en gjeng som satt oss i sola og snakket. Det var utrolig hyggelig å bli litt kjent med flere. Det er flott å kunne føle seg trygg på å snakke med folket som er her.

Da klokka passerte 18 gikk jeg på rommet. Jeg var trøtt, både fra å sove dårlig natta før, mye info som hjernen måtte bearbeide og betraktelig mindre mat enn jeg pleier å stappe i meg på ettermiddag og kveld. Når jeg nevner kvelden kan jeg fortelle om det desperate suget etter mat som kom etter at jeg hadde spist frukten og grønnsakene. Jeg satt på senga og så på serie på telefonen da det slo inn. For dere som har opplevd dette kjenner dere kanskje til det fysiske suget som slår til i kroppen, uroen som brer seg ut fra magen helt ut i fingrene. Hadde jeg vært hjemme da så hadde jeg vandret fra skap til skap til kjøleskap på jakt etter noe digg å spise. Det hadde ikke vært noe særlig fornuftig mat jeg hadde lyst på akkurat da.

Konklusjon etter første dag

Når jeg er her så skal jeg spise omtrent like mange kalorier på en dag som en pose potetgull inneholder, og med tanke på hvor mange poser jeg har konsumert de siste månedene så skjønner alle at det blir en betraktelig forandring. De sa i går at det blir ca 90 treningsøkter og ca 387 måltider. Det er beregnet seks måltider pr dag, om du teller med mellommåltidene. Og så regelmessig har jeg ikke spist på over ett år. Den gangen fikk jeg mer kontroll på sultfølelsen, så jeg vil tro at dette vil bedre seg etter noen uker.

Jeg er utrolig optimistisk til hva jeg kan få ut av oppholdet. Det er gode rutiner, de har lang erfaring og jeg er skikkelig motivert til å stå i det. Om det er sultfølelse eller stølemuskler, kroppslige plager eller lite treningslyst. Dette skal gå veien! 🙂

 

Blogglistenhits