Jeg går rett frem samme hva jeg støter på, eller?

I dag er en sånn dag hvor kropp og hode ikke er på samme sted. Kroppen demonstrerer litt mot økt aktivitet og gammelt stress. Det har foregått noen dager, men hode vil ikke høre etter. Og det er vel ikke nødvendigvis den beste kombinasjonen.

Da jeg var hos min bror og svigerinne forrige helg fikk jeg broder’n med på en løpetur. Og der de bor er det bakker uansett hvilken retning du beveger deg i. Så det ble noe løpiing både opp og ned bakker. Da vi var ferdige med turen satt nedoverbakkene seg i knærne, kan du si. Og det satt igjen selv da jeg kom hjem. Jeg løp en tur i uka her, men da kjente jeg vondten igjen. Så nå har jeg hatt noen dager uten løping, men med gåturer i stedet. Og jeg kjenner heldigvis ikke vondt i knærne nå. Det er jeg veldig glad for, for i dag kjenner jeg veldig på vondt helt øverst i ryggen. Ved siden av «pukkelen». Jeg vet ikke alle har den, men jeg har en liten pukkel i overgang mellom rygg og nakke. Og på venster side av den får jeg vondt inn i mellom. Og da jeg stod opp i dag var det der.

Jeg er veldig glad det ikke kom før i dag, for i går var jeg aktiv tante. For jeg har gitt min brors eldste datter gavekort på at jeg skal holde henne med selskap når mamma og pappa er på hundearrangementer. Og i går var mammaen på agilitykonkurranse. Så da ble jeg med for å leke med snuppa. Vi herjet og tullet. Og ting fungerte ganske bra.

I dag har jeg hatt en rolig dag. Jeg har kjent på noen smålåsninger i ryggen, og nakken. Så jeg avbestilte pt-timen jeg skulle hatt i morges. Og har egentlig hatt mest lyst til å tilbringe dagen i senga, eller på sofaen. Det har vært mye av det, men ikke bare. Familien har vært hos mamma og feiret hennes bursdag. Hun har nå blitt så gammel at hun kan gjøre som hun vil, så vi er spente på hva som kommer til å skje nå 😉

I kveld skulle jeg ut med bikkja. Hun må jo ut, uansett hvordan jeg føler meg. Så jeg fikk på meg sko og jakke og tok med meg hundeposer, så gikk vi ut. Jeg er ikke veldig begeistret for føreforholdene rundt her, så jeg var ikke særlig innstilt på å gå en lang tur. Men da jeg hadde sneket meg forsiktig over fellesarealet, forbi der jeg tryna i går, og ned på gangstien så tenkte jeg at dette er jo ikke så ille. Og bikkja var superglad for å være ute. Hun løp frem og tilbake i flexibåndet. Så da snøret jeg joggeskoene ordentlig på meg og bestemte meg for å ta en litt ordentlig tur. Det ble en halv times tur i sørpesnø. Heldigvis har jeg gore-tex joggesko.

Egentlig burde jeg jo vite at det er på sånne dager som dette at jeg må gjøre noen form for aktivitet. For den vonde nakken/ryggen og andre stive og vonde deler av kroppen har jo godt av å bevege seg. Jeg hadde ikke noe sprinttempo, men det er mye bedre enn å bli sittende på sofaen og sende noen andre på tur med bikkja.

Blogglistenhits