Godt i gang

Introdager

På tirsdag skrev jeg litt om hvordan den første dagen hadde vært. Og siden det har det skjedd litt. Det har vært noen timer med enda mer informasjon, mange måltider og en organisert treningstime. Det var mer teori enn trening, for det var intro til spinning. Så det var mye forklaring om innstilling av sykkel, og i tillegg en del om regler i treningsrommet og selvfølgelig branninstruks. For spinningssalen er i andre etasje, og det er ganske lite tomrom mellom syklene. Og rømningsveien er enten ut et forholdsvis lite vindu ut på taket, eller ned en bratt trapp. Så om det noen gang skal bli behov for å rømme i løpet av en spinningtime kan det være de fleste velger taket. For med litt stive spinningsbein kan det være man ikke satser på å stresse ned trappa.

Mat

Noe av det jeg var mest spent på før jeg kom hit var maten. Hvor store porsjoner vi ville få servert, og hva slags middager det kom til å bli. Så langt har det vært god mat. Og bankekjøttmiddagen var helt fantastisk. Uansett hvordan mat jeg for servert kommer jeg til å være takknemlig for at jeg slipper å tenke på mat selv, og for at jeg får middagen servert ferdig porsjonert på tallerken. Vi slipper å tenke på porsjonsstørrelser. Og det er veldig fint, i alle fall nå i begynnelsen.

Så de helgene jeg skal ha permisjon blir det øvelse i å holde meg til samme mengde mat. Jeg har nok for store tallerkener hjemme….

Til lunsj har jeg nesten spist meg for mett. Men i går tok jeg mindre salat enn dagen før, og da var jeg heller normalt mett. Og nå begynner kroppen å venne seg til matmengden. Jeg går ikke lenger med gnagende sultfølelse i magen fra en halv time etter mat og frem til neste måltid. I går var jeg ikke sulten da det var tid for første mellommåltid. Når det er sagt så var jeg mer sulten på kvelden. Det har nok sammenheng med mer fysisk aktivitet ut over dagen.

Trening

På tirsdag var Kathy og jeg ganske avslappet. Vi var selvfølgelig med på den obligatoriske spinningen. Men ikke noe mer utover det. Vi tok oss heller en tur å så på en gutt hun kjenner som spilte fotballkamp. Så det ble aktiv ståing i en drøy time.

I går derimot, 1. mai, en dag uten opplegg her var vi aktive. Vi begynte dagen med en 5 km lang tur. Og jeg kan love at for en uke siden hadde jeg vært så trøtt kl. 07.00 at bare det å lufte bikkja noen hundre meter ikke var aktuelt. Men når man legger seg tidlig skjer det noe med energien om morgenen. Så jeg har våknet av meg selv alle morgener, i god tid før klokka ringer. Turen var herlig. På skogsveier i stille natur. Bare fuglekvitter og min skravling var de lydene man hørte. Kathy, som ikke er så pratesyk om morgenen syntes det var greit å gå tur med dama med munndiaré.

Litt etter frokost kjørte jeg Kathy hjem (hun bor i Hønefoss) for å hente sykkelen hennes. For vi hadde ønske om å komme oss på sykkeltur i løpet av dagen. Og jeg har sykkelstativ til bilen, og Kathy kjører rundt i sin lille bil som ikke har plass til noen sykkel av ordentlig størrelse i seg. Dermed var vi forberedt om sykkelgnisten skulle komme. På vei inn på den gamle militærleiren ser jeg ei dame som er ute og lufter to hunder. Og da vi kom litt nærmere ser jeg at det er jo ei jeg kjenner. Så jeg stoppet bilen, rullet ned vinduet og sier: “Er du på tur med Fjompen?”. Det tok noen sekunder før Ingunn kjente meg igjen. Men så ble det en koselig liten prat. Hun visste ikke at jeg var her nå, og jeg visste ikke at hun bodde så nærme. Jeg trodde hun bodde nærmere Gomnes.

Da vi kom tilbake var det tid for mellmmåltid, og litt egentid før lunsj.

Etter lunsj var vi tre som fant ut av vi ville bort i Ringeriksbadet og svømme litt. Vi visste at en annen gjeng allerede hadde planer, så vi visste at vi kom til å møte på kjentfolk. Dermed tuslet vi tre damer avgårde i 14-tiden for å svømme litt. Jeg har fått tilbake noe vondt under foten, så det skulle bli greit å være aktiv uten belastning. Men jeg var spent på om skuldrene ville like å svømme.

I utgangspunktet lurte vi på å svømme 1000 m. Men jeg sa fra til Kathy før vi gikk i bassenget at jeg ikke var sikker på om jeg ville pushe skuldra så mye. Kathy er rå på å svømme. Hun svømte aktivt som barn, og hun har ikke glemt gamle kunster. Så hun dro i fra oss. Men jeg svømte jevnt og trutt. Noen ganger gikk det litt tregere for jeg snakket litt med en av mannfolka som kosesvømte i banen ved siden av. Men vi klarte å svømme 500 m før vi vandret over til det varme bassenget hvor jeg brukte litt tid på uttøying og avslapping. Det var skikkelig godt.

Vi begynte å snakke om en sykkeltur etter middag. Og nå var vi tent på å holde oss aktive. For det vi hadde gjort så langt hadde ikke vært særlig anstrengende, så vi hadde god energi å gå på.

Da middagen var fortært fikk Kathy en telefon, og jeg ble sittende å snakke med en av guttene. Det var en veldig fin samtale. Og Kathy ble borte lenge. Så kom det ei som hadde lyst til å være med på den planlagte sykkelturen, og noen minutter senere kom Kathy. Både hun og jeg gikk i våre deilige kosekjoler. Så jeg tullet litt med at jeg ikke kunne sykle i kjole, og så var dekkene på sykkelen flate så en sykkeltur ble vanskelig. Og det lå litt alvor bak spøken. For latskapen var i ferd med å slå inn. Men damene fikk overtalt meg til å stikke på rommet å skifte.

Nede på rommet dro jeg på meg treningsklær og fant frem pumpa jeg hadde kjøpt inn. Så gikk jeg opp til de andre to som var klare for tur. Da vi kom til syklene oppdaget jeg først at jeg hadde glemt nøkkelen til sykkellåsen, og da skjønte jeg at det straffet seg at jeg hadde bestemt meg for å spare noen kroner på innkjøp av sykkellås. Men jeg fant ut at jeg kunne i alle fall pumpe opp dekkene før jeg hentet nøkkelen. Og jeg hadde kjøpt en pumpe på XXL som skulle gå til alle ventiler. Men den passet ikke til mine gamle, tjukke ventiler. Så da spøkte det litt for sykkelturen. Heldigvis sa Marit at hun hadde en pumpe i bilen, så vi kunne prøve den. Da hun gikk for å finne pumpa gikk jeg tilbake og hentet nøkkelen. Marit hadde fått tak i bedre pumpe enn meg. Så dekkene ble pumpet opp og vi la avsted, med pumpa i sykkelkurven i tilfelle jeg trengte påfyll av luft.

Vi syklet fra Helgelandsmoen inn på beredskapsveien, en grusvei som leder opp til Røyse skole. Og det er faktisk opp til Røyse skolen. En litt lang og tung bakke, i alle fall for meg på min bysykkel. Så det endte med at jeg måtte gå av sykkelen da vi nærmet oss toppen, for da var det ikke mye krefter igjen i beina. Da vi kom til toppen av den bakken svingte vi mot Hole kirke. Da fikk vi en slak nedoverbakke før det igjen bar opp en bakke. Her måtte jeg også gå av etter en stund. Men jeg klarte å komme igang igjen før jeg var på toppen. Denne gangen var det nedover etter bakketoppen. Og da vi svingte inn på veien ned mot Hole kirke var det ordentlig nedover. Litt tråkking på sykkelen og vi rullet videre i god fart. Det var deilig å kjenne vinden suse gjennom åpningene på sykkelhjelmen og føle farten som først ble raskere og raskere, og så gikk over i muligheten til å sykle videre uten like store anstrengelser.

Litt lengre bort var det en enda lengre nedoverbakke og her kjørte jeg på. Det ble litt bremsing, for jeg var ikke helt klar for å tryne med stor fart. Og til tider er jeg litt klomsete, så man vet aldri. Selv om jeg har lite erfaring med å falle på sykkel, så jeg burde være ganske trygg. I bunnen av bakken kom vi til hovedveien mellom Røyse og Hønefoss. Den er fin og flat, så her holdt god fart. Vi kjørte forbi feltet der familien til kjæresten til min datter bor, og dermed var vi nesten fremme.

Det var helt greit å parkere sykkelen etter 7,5 km på setet. Vi har tross alt ny spinningtime i dag, det er ikke en vanlig spinningstime. Det er en watt-test. En test for å se hvor god form vi er i. Jeg er litt spent på hvor lang tid det går før syra kommer for fullt. For jeg tror det er den som vil knekke meg, ikke pusten.

Oppsummering

Alt i alt synes jeg vi var flinke på vår første dag uten offisielt program. Vi gjennomførte tre treningsøkter, spiste alle måltidene og fikk inn en fin blanding av sosialt samvær og egentid.

En av de største forandringene jeg har gjort her i forhold til hva jeg har gjort hjemme er at jeg sover ikke i løpet av dagen. På tirsdag hadde jeg en høneblund, men ellers ingenting. Det kombinert med regelmessige måltider, fysisk aktivitet og mye sosialt samvær gjør meg skikkelig trøtt på kvelden. Og jeg har ikke lukket øynene for dagen senere enn 23 noen av dagene. Det er opp til tre timer tidligere enn jeg kan finne på å legge meg hjemme. Så når morgenen kommer er jeg klar for ny dyst. I dag våknet jeg første gang kl. 05.15. Da lukket jeg øynene litt til, og våknet 06.15. Da stod jeg opp. For da kunne jeg rekke å skrive her før frokost.

Nå er det fem minutter til matsalen åpnes for oss, og det er helt perfekt. Så før jeg går skal jeg bare fullføre påkledning og klargjøre matboksen til de to første mellommåltider for dagen. En yoghurt, to fruker og to grønnsaksbiter.

Og heldigvis er det ikke watt-test før i kl. 11. Så jeg rekker å få fart på kroppen før den skal gjennomføres.

Blogglistenhits