Halvveis høydetrening

Store Norske Leksikon beskriver høydetrening på denne måten:

Høydetrening, i idrett utholdenhetstrening i «tynn» luft, vanligvis i høyder fra 1800–2000 til vel 3000 m o.h., dvs. så høyt over havet at lufttrykk og oksygeninnhold er vesentlig lavere enn i lavlandet. Ved opphold og trening i slike høyder vil kroppen søke å motvirke det lavere oksygentrykket ved å øke blodets transportkapasitet av oksygen fra lungene til resten av kroppen. Dette skjer gjennom økt produksjon av røde blodceller og således høyere relativt innhold av hemoglobin i blodet (høyere blodprosent), siden det er hemoglobinet i de røde blodcellene som er oksygenbærende.

Så med tanke på at jeg kun er 890 meter over havet her så kan det ikke kalles høydetrening, men trening var det i alle fall.

Med tanke på at jeg vil kose meg litt ekstra med mat, må jeg også holde aktiviteten i live, ellers går det ikke bra. Så i dag, på selveste lillejulaften var planen å komme meg ut med bikkja tidlig og gå en litt god tur så jeg fikk opp pulsen, og så ta litt styrketrening når jeg kom tilbake.

Først av alt ble treningstidspunktet flyttet etter at jeg kl 0340 ble vekket av en gutt som ikke fikk sove. Han liker best å ha radioen på når han sovner, så når han våknet til i natt skulle han gjerne hatt radioen på igjen. Men uheldigvis for ham så delte han rom med storesøster som han ikke ville forstyrre, så da kom han heller til mamma og pappa og ba om hjelp. Det endte opp med at jeg ble med ham ut på stua hvor han la seg på sofaen og vi satt på radioen, og det tok ikke lange tiden før han var i drømmeland igjen. For at han ikke skulle bli stressa eller våkne til igjen satt jeg meg i den andre sofaen med dyna over meg, og sov der. Det ble ikke helt det samme som å sove i senga. Så da vi pliktoppfyllende og kjærlig hadde vekket min kjære med bursdagssang gikk jeg og la meg i senga litt igjen.

Da jeg kom meg opp av senga litt ut på formiddagen og hadde fått i meg litt næring fant jeg frem ullundertøy og treningsklær til å ha utenpå og fikk med meg bikkja for å nyte frisk fjelluft. Det var ikke mange meterne vi hadde gått før jeg tvilte på evnen til å gjennomføre planen. Den veien som i går hadde vært fint strødd og oppkjørt av kjettingene til traktoren var nå glatt og fin, flere plussgrader og yr i lufta hadde jevnet ut det meste av ujevnheter eller skarpe kanter i snøen. Så nå var det lite å skape seg fotfeste i. Kun de stedene hvor vi hadde strødd i tykt lag hadde noe av grusen fremdeles effekt gjennom isen. Vi listet oss ned langs den resten av grus som jeg fant og til dels langs grøfta, hvor snøen i dag er mykere enn den har vært de andre dagene. Men det var ikke langt ned i bakken vi skulle komme oss før alle spor av vår strøinnsats fra torsdag var fjernet. Så for sikkerhets skyld snudde vi og listet oss tilbake til hytta. Bikkja hadde fått gjort sitt fornødne, så det var ikke prekært å være ute akkurat nå.

I det jeg gikk opp trappa til hytta ser jeg svigermors brodder henger på en knagg, og det var jo akkurat det jeg trengte. Så da jeg slapp inn bikkja spurte jeg om jeg kunne låne dem, og det fikk jeg. Dermed bar det ut på tur igjen. Denne gangen alene. Jeg har ikke gått så mye med brodder, og så glatt som veien var beveget jeg meg veldig forsiktig. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å ende på ratata, nå som jeg var så klar for å gå en god tur.

Vel nede på veien var det både bedre strødd og veien er jo betraktelig mer oppkjørt så her var ikke brodder et like stort krav. Men det var likevel betryggende å ha på. Jeg bestemte meg for å gå litt fort, og gå i ca 10 minutter. Det ville gi en god tur. På de årene vi har vært her oppe har jeg nok aldri noensinne gått så langt bortover veien på 10 minutter. Jeg passerte både ferist og søppelcontainer, som jeg alltid har tenkt at er langt borte begge deler. Og underveis kunne jeg nyte fin natur, selv om utsikten var nokså tåkete. Men du kan se Skogshorn gjennom tåka. Selv om det kun er foten vi ser.

Returen ga også fin natur å se på. Det eneste problemet når jeg går sånn ute i det fri er at jeg må huske å holde tempoet oppe, selv om tankene vandrer. For jeg oppdaget plutselig at pusten var litt vel rolig der jeg gikk. Så da måtte jeg jo øke hastigheten litt. Jeg tenkte da at når jeg trener på treningssenteret, om det er på tredemølle eller i trappemaskinen så må jeg ha beina i bevegelse ellers går det ikke bra. Men her kunne jeg gå og drømme meg litt bort. Og med litt fotografering inn i mellom også ble det ganske rolig tempo. Men det ble faktisk litt over 2,5 km på 25 minutter. Så helt galt var det ikke.

Da jeg kom tilbake til hytta benyttet jeg meg av mildværets påvirkning av snøskavlene utenfor til å lage inngangspartiet litt bredere. For vi har måtte holde oss helt inn til hytteveggen for å ikke tråkke i snøskavlen. Men nå fikk jeg måkt vekk litt slik at vi kan bevege oss litt friere.

Vel inne kjørte jeg en liten Tabatha-økt etter en app på telefonen. Litt push-ups, planken og liknende for å aktivere litt muskler i tillegg til kondis. Det gjorde godt.

Etter trening, dusjing og litt frukt var det greit å kose seg med en «pepperkake» og en kopp kaffe. Det blir nok litt vanlig pepperkake senere i dag, eller i alle fall i morgen.

Blogglistenhits