Håndarbeid

Av en eller annen merkelig grunn har jeg ennå ikke delt med dere en av mine store interesser. Det har vært noen innlegg om å ha katt, for det er en stor interesse jeg har. Men jeg har en annen stor interesse som er lettere å ta med seg, og som nok har større nedslagsfelt enn kattehold. Jeg elsker håndarbeid. Jeg kan fremdeles huske den dagen da min mor skulle lære meg å strikke. Det begynner vel å bli 30 år siden. Vi satt på stua, hun i en vanlig stol, og jeg satt på en liten rød hjemmelaget barnestol. Hva vi prøvde å lage husker jeg ikke, men den følelsen av å bli stor som kom med det å skulle lage noe selv sitter fremdeles i meg.

Det skulle vel gå nesten 10 år før jeg strikket noe som kunne brukes. Det var i formingstimen på skolen i 7. klasse. En lue med egenkomponert mønster. Den ble varm, og personlig. I mellomtiden på skolen hadde vi laget forskjellige ting, en pute sydd med diamantsting (korssting ble liksom for enkelt) også denne med selvlaget mønster. Vi sydde forkle og lagde noen lapper i lappeteknikk (Log cabin) som læreren skulle montere til et veggteppe. Av dette så var det nok puta som jeg syntes var morsomst.

Det første prosjektet jeg kan huske at jeg startet hjemme var et korsstingsbilde til min barndomsvenninne. Jeg var veldig stolt over å ha sydd dette. Da var jeg 15 år. Etter det var det tilbake til null produksjon. Helt til jeg begynte på videregående. Da gikk jeg på internatskole og hadde mange ettermiddager, kvelder og helger til disposisjon til å være sammen med gode venner. Ei av mine nye venninner på skolen introduserte meg for hekling. Dette hadde jeg aldri prøvd i løpet av barne- eller ungdomsskolen. Hun lærte meg å hekle blonder, og derfra gikk jeg over til å hekle små brikker. Etterhvert prøvde jeg meg på litt større brikker og duker. Jeg ble mer fortrolig med hekling enn med strikking og nå våknet liksom noe til liv inne i meg. I min fars familie er det mange kreative mennesker. Mine tanter strikker som om de skulle ha innbakt en strikkemaskin eller to. Deres kusiner vever og strikker og gjør forskjellige andre ting. I min generasjon er det også andre som strikker, hekler vever og syr. Øystein Aasan er nok et navn som i visse kretser er i ferd med å bygge seg opp. Og jeg er stolt over at dette er min slektning som jeg har hatt mye moro med opp gjennom årene.. Dette er jeg ganske så stolt av. Men det ga meg også litt av et prestasjonspress. Jeg har, som du har lest til nå, ikke hatt en veldig produktiv barndom eller ungdom. Stort sett det som ble forventet av meg på skolen.

Så flyttet jeg for meg selv. I en liten leilighet i en fremmed by. Ikke kjente jeg mange heller, så ettermiddagene var ganske ofte alene i leiligheten. Radioen og bøker var alltid tilgjengelige. Så tenkte jeg at kanskje jeg kan hekle noe, eller strikke? Jeg heklet en løper til mamma til jul. Og med den kom vissheten om at jeg kan lese oppskrifter for hekling. En dag gikk jeg på en butikk og der solgte de en ferdig pakke med garn og oppskrift til en genser. Da tenkte jeg at når jeg har klart å hekle bør jeg kunne klare å strikke også. Så jeg kjøpte pakken med stor optimisme. Mine strikkeferdigheter fikk seg en prøve, men genseren ble ferdig. Det var ikke en veldig flott strikket genser, det bulte litt ved fargeskifte og den ble nok litt liten. Jeg hadde ennå ikke blitt trygg på strikkefasthet og min egen evne til å strikke med flere farger. Men jeg var veldig fornøyd med å ha gjennomført.

Duk til mamma

Siden ble det mange prosjekter av både strikking og hekling. Noen mer vellykket enn andre. Men tingene ble bedre og bedre laget. Jeg lærte mine begrensninger og hva jeg var god på og hva jeg ble desillusjonert av. Nå kunne jeg faktisk produsere både klær, duker og gardiner.

Etter som strikking og hekling ble litt hverdagslig fant jeg ut at jeg ville prøve nye ting. Så jeg har med jevne mellomrom prøvd forskjellige teknikker. Det har blitt en del hardangersøm og broderier. Men eventyrlysten ga seg ikke. Og min eventyrlyst går ikke ut på å reise til nye himmelstrøk, eller klatre opp på forskjellige høydetopper. Nei, den består i å prøve nye håndarbeidsteknikker. Jeg har vært innom flere forskjellige, ikke alle har gitt noe gode resultater. Men det har vært mye glede i å se om jeg får til nye ting.

Teknikker jeg har prøvd er gimping, hakking, kunststrikk, toving, perlebroderi og smykkelaging.

Gave til svigermor

Jeg vender stadig tilbake til strikking og hekling. Det blir bytting av teknikker ut fra humør og behov. Men nysgjerrigheten er ikke borte. Jeg må stadig passe meg for å gå inn i butikker som Panduro, for jeg får stadig lyst til å prøve noe nytt. Det eneste som foreløpig ikke har slått ordentlig rot i meg er sying med symaskin. Det overlater jeg til min mor.

Nå som hemmeligheten er ute så kommer det nok flere poster om emnet.

Blogglistenhits