Huhei, hvor det går

Endelig litt action

Jobb

Plutselig har det begynt å skje ting. Helt overraskende var det ikke, med tanke på at det er et nytt år. Og at det blir full fart på jobb er helt som det skal. Men det blir alltid en overgang fra en rolig jul til full rulle i januar. I år tror jeg at jeg skal klare å holde meg til mine tilmålte arbeidtimer, til og med. Det har jeg ikke klart før. Så det er virkelig fremgang.

Blogg

I tillegg så har jeg meldt meg på skrivekurs. Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle gjøre tidligere. Men i løpet av det siste året har jeg hatt lyst til å lære litt mer om hvordan det er lurt å bygge opp en tekst. For sånn som jeg har jobbet med å skrive bloggen er det mest bare å prøve og sortere ordene sånn at de tankene jeg har og ønsker å dele med dere blir noenlunde forståelig for dere.

Jeg har lært litt gjennom et online skrivekurs jeg tok i begynnelsen av 2018. Og med et verktøy her på bloggen for å kontrollere hvor god lesbarhet det er i oppbygningen tror jeg at innleggene kanskje har blitt litt lettere å lese. Selv om antall ord ikke nødvendigvis har blitt færre.

Trening

I går var jeg på kontroll hos fysioterapeuten som har behandlet skulderen min. Han er den som har satt kortisonsprøytene og senere jobbet for å øke bevegeligheten i leddet. Og i går etter å ha vridd skulderen i alle mulige retninger kunne han friskmelde skulderen. Det vil si at den ikke er helt smertefri, men det er ikke noe betennelse i den lenger. Så nå skal jeg bruke den så normalt som mulig, og gjerne pushe litt på selv om det gjør litt vondt. For det har jo vært lite bevegelse i den noen måneder, og leddet må smøres opp.

Så da jeg gikk fra behandling kjente jeg hvordan treningslysten kom over meg. Og det ironiske i det hele er at jeg fikk lyst på en beinøkt! En ting jeg var skikkelig frustrert på at var det eneste jeg kunne før jul. Men i tillegg kunne jeg ta oppvarming på romaskinen, og jeg kunne kjøre nedtrekk. For jeg trenger å ha aktivitet på skuldre og øvre rygg. Den blir så stiv når jeg sitter på jobb.

Tirsdagstrening

I går kveld bestemte jeg meg for at jeg skulle trene etter jobb i dag. Jeg skulle jobbe full dag, og da kan det være litt godt å tømme hodet litt med å trene før jeg kommer hjem. For hjemme blir det fort annet styr enn på jobb, men hodet får ikke den samme pausen likevel. Og en dag på support kan kreve litt hjernetrim. Heldigvis var det ikke de vanskeligste sakene, eller den travleste dagen jeg har hatt på support. Og en sak jeg har slitt med lenge er i ferd med å løse seg. Så jeg var ikke utslitt da arbeidsdagen var ferdig. I tillegg hadde jeg vært nøye på å spise jevnt i løpet av dagen, så jeg skulle ha energi til å trene.

Folksomt

Da jeg kom til treningssenteret oppdaget jeg at jeg hadde glemt inngangskortet til senteret hjemme. Men det var ei hyggelig dame i skranken som slapp meg inn. Jeg gikk rett i garderoben. Den var så varm at det føltes omtrent som å komme inn i en badstue. Men jeg tenkte at det var sikkert fordi jeg kom utenfra og hadde på meg full vinterhabitt. Det var det nok ikke, i alle fall ikke bare det. For da jeg satt meg ned for å skifte ser jeg at døra til badstua står åpen. Så ikke så rart at det var varmt som en badstue 🙂

Da jeg kom ut i treningslokalet er det første jeg ser ei jeg kjenner som sitter og får informasjon om senteret og gruppetimene av ei som jobber der. Rett før jeg kom så hadde hun som jobber der sagt at hun kom sikkert til å møte kjente. Så hun flirte litt når jeg kom. Det ble litt snakk om trening og gruppetimer før jeg tuslet bort til romaskinen.

I og med at jeg ikke har trent denne type trening på en stund var jeg litt skeptisk til hvordan skuldra ville takle en runde roing. Så jeg tok det rolig, og holdt kun på i fem minutter for å varme opp kroppen. Det var ikke vondt i skuldra, men jeg ble litt andpusten. Det var en av grunnene til at jeg ville ro, for jeg må få dratt i gang skikkelig kondistrening også. For kondisen har ikke blitt noe bedre i det siste. Og det på tross av at det faktisk er noe jeg kunne jobbet med. Noe jeg da ikke har gjort.

Etter oppvarming ble det trening av både fremside og bakside av lår, og litt andre øvelser. Og det var en deilig økt, bortsett fra at jeg av en eller annen grunn blir kvalm når jeg trener. Kanskje jeg er flinkere til å pushe meg selv enn godeste Salvesen var. For han klarte ikke å få meg så kvalm. Nei, jeg ler meg i hjel. Jeg klarer å bevege meg etter å ha trent selv. Det var ikke alltid tilfelle etter en pt time.

Veien videre

I morgen er det på tide med bassengtrening. Det er skikkelig digg. Å jobbe i det varme vannet, alt blir mindre vondt. Og i tillegg er det utrolig sosialt, og vi har det så hyggelig sammen. Så må jeg få inn en økt eller to til på FSC denne uka eller i løpet av helga. Får jeg til det er jeg superfornøyd med egen innsats.

Og så er det denne sukkerfrie hverdagen. Den går så mye bedre enn jeg så for meg. Etter å ha kommet meg gjennom helgas knekk har det blitt mye lettere. Helt til i dag på jobben. Vi får levert jobbfrukt hver tirsdag. Og i denne ukas kasse lå det et kremmerhus med sjokoladetrukkede nøtter. Både hvit og vanlig sjokolade. Jeg elsker sjokoladetrukkede nøtter!!! Så jeg sa til en av gutta på jobb at han fikk gå inn på kjøkkenet og spise dem opp. For han er også veldig glad i dem. Han skjønner ikke helt at jeg gidder å holde meg sukkerfri, men jeg tror ikke han synes det er så trist når han kan få godsakene for seg selv.

Det er litt rart å tenke på at 2019 er året jeg skal klare å stå på egne bein når det kommer til trening og kosthold. Jeg har mange som oppmuntrer meg, men ikke en PT lenger som dytter og drar, kjefter og roser. Han følger med, det vet jeg. Men jeg har ingen avtaler med ham, og han følger ikke med på utviklingen på samme måte som før. Han sier han har tro på at jeg kan klare meg alene, så jeg får stole på det. Og jeg vet at jeg nå er mye flinkere til å presse meg selv til å prøve å ta de siste 3-5 repetisjonene som jeg tror jeg ikke klarer. Han var i hodet mitt i dag da jeg lå og tok leg curls. Du klarer en til… Det som er bra med han ikke er der er at det ikke er noen som plutselig bestemmer seg for å holde i mot når jeg jobber, og dermed blir det ekstremt mye tyngre.

Så takk for god opplæring, Stein Ove! Nå skal jeg fly alene, som en liten usikker fugleunge 🙂

 

Blogglistenhits