Hva skjer i hodet mitt?!

Rare tanker

For de av dere som har lest en del av det jeg har skrevet om her på bloggen kjenner dere til at jeg har anlegg for depresjoner og angst. Dette medfører mange runder med tankekaos. Til tider kan det være ganske slitsomt. Men de tankene som surrer i hodet mitt i dag har heldigvis ikke noe med depresjon eller angst å gjøre. Det er heller en liten analyse av hva som skjer med meg, også  mentalt. For det har skjedd en del på utsiden, det er lettere å se enn det som skjer på innsiden.

Skadet

Uka før forrige uke hadde jeg de første to pt-timene siden sommeren. Og det var godt å komme igang igjen. Men det ble litt for tøft for venstre overarm/skulder. Så forrige helg begynte den å krangle ordentlig. Det stakk skikkelig når jeg prøvde å løfte armen bare litt. Så da jeg skulle trene mandag prøvde jeg meg på en økt som ikke krevde at armen måtte løftes. Men jeg la inn noen øvelser hvor jeg holdt skulderen stille, men jobbet med beina og holdt vekt. For eksempel sumoløft med kettle bell. Men bare det å holde i vekta trigget mer smerte. Så da jeg kom til naprapaten på onsdag var bekkenet ikke tema i det hele tatt, hun satt fullt fokus på overarmen, og skulderen.

Dersom du aldri har vært hos en naprapat, eller vet hva ømme punkt er så kan jeg bekrefte at kombinasjon av overarbeidet muskel, ømme punkter og en naprapat som er hard i klypa betyr skikkelig innmari vondt!!! Hun holdt på med denne armen i hele timen, og dagen derpå begynte flere blåmerker å komme til syne. Så det er virkelig ikke rart at det var svinevondt.

Jeg fikk også treninsforbud på den armen. Dersom en bevegelse gjorde vondt skulle jeg begrense det. Men hun sa at jeg for eksempel gjerne kunne gå på elipse-maskinen. Og den liker jeg så det er greit nok.

Gamle og nye Annika

Den gamle Annika ville sett på dette som en god unnskyldning til å droppe trening. Selv en god stund etter at jeg begynte å trene med PT Salvesen så jeg etter slike unnskyldninger. For det å bli sliten etter trening var for slitsomt. Men etter noen måneder begynte tankene å snu litt. Trøtthet etter trening er ingen krise. Og jeg kan love deg at jeg har spurt meg selv mange ganger om når det energikicket folk snakker om at de får av trening skal slå til.

Jeg tok det til og med opp med legen min, og det ga trøst. For hun sa at med min sykehistorie så betyr ikke det at jeg ikke har blitt noen form for Duracell-kanin at treningen ikke har effekt. Men kanskje jeg heller skal konstatere at jeg har klart å stå i mer stressende situasjoner etter at jeg begynte å trene uten å bli helt knekt enn jeg gjorde før. Det er nok en like stor forbedring for meg som at en gjennomsnittsperson får mer faktisk energi.

For selv nå når jeg har trent regelmessig så har jeg mye sofatid. Etter skikkelig gode treningsøkter har jeg brukt dagens dose energi, og jeg sitter med halvåpne øyne resten av dagen.

Men det er en ting som virkelig har forandret seg. Og det er den mentale biten. For som jeg nevnte har skulderen kranglet. Og der hvor jeg tidligere nesten hadde blitt glad for en unnskyldning for å slippe og trene blir jeg nå litt frustrert over begrensningen dette medfører. For det er utrolig hvor mye en manglende arm begrenser de øvelsene jeg pleier å gjøre. Men jeg har faktisk gjennomført en skikkelig lang og tøff økt på fredag. Uten noen form for belastning som trigget smerter. Økta ble en sånn prøve og feile økt. Hvor jeg testet øvelser. Noen fungerte for armen, men ikke for bekkenet, og motsatt. Men jeg kjørte litt ekstra på for å aktivere mage- og ryggmuskler, og det gjorde at bekkenet også måtte jobbe. Men jeg gjorde bare øvelser hvor det ikke kom stikkende smerter. For å bli sterkere i bekkenet må jeg pushe litt. Så det å finne den balansen er en spennende ferd.

Knebøy med strikk som motstand siden armen ikke tålte å holde vekter.

I dag har jeg også vært og trent. Planen var en tur til det nye Sky Fitness senteret på Kråkerøy, for vi som har medlemskap i Østfold kan trene på alle tre senterne. Og jeg har brukt både senteret i Halden og Sarpsborg en del, så derfor ville jeg teste det nye i Fredrikstad. De åpnet dørene i går, så det kan nesten ikke bli nyere. Men da vi ankom stedet fungerte ikke våre kort på kortleseren inn i senteret. Og det var en halv time til det skulle komme noen for å holde senteret åpent for åpningshelgen. Vi var klar for å trene litt fort, så vi endte opp med å kjøre til Halden. For en annen rar ting som har skjedd med meg det siste året er at jeg liker de maskinene du aldri hadde fått meg opp på før. Dermed er muligheten til å dra på forskjellige sentere ekstra fint.

Tilpasset trening

Jeg har fått et bra treningsprogram av  PT Salvesen, men siden jeg ikke har hatt time med ham etter at armen virkelig begynte å gjøre vondt har jeg ikke fått noe tilpasset program. Dermed blir det en del bentrening. Tester litt forskjellige varianter som jeg ikke har gjort før, eller som jeg har gjort lite før. Og så har jeg tenkt at dette er jo egentlig en ypperlig anledning til å fokusere litt på kondisjonstrening. Men der må jeg innrømme at jeg syns det fort blir litt kjedelig. Jeg vil gjerne få overstått så fort som mulig.

Og det var grunnen til at jeg ville trene et annet sted enn Sarpsborg i dag. For de siste øktene jeg har hatt har vært i Sarpsborg, og der har vi ikke den fine assault biken som jeg faktisk digger. For det er noe eget med en sykkel som du kjører intervaller på 20 sek arbeid og 30 sek pause ganger 8 som gjør beina så møre at de dirrer og pusten går så hardt at tanken på om jeg skal be legen kontrollere om jeg har astma neste gang jeg kommer dit.

Det som er med denne assault biken er at det kan minne om en krysning av spinningsykkel og elipsemaskin. Du sykler mens armene er med å jobbe på samme måte som på elipsemaskinen. Men selv om jeg trodde at jeg klarte å la venstre armen bare henge med på bevegelsen og ikke jobbe, så klarte jeg nok ikke det så godt. For etter noen intervaller så kjente jeg stikkende smerter i skuldra igjen. Nå er det noen som mener at jeg er litt sta, og ut i fra det at jeg faktisk fullførte i stedet for å gi meg når smerten kom kan vel tyde på at de kan ha litt rett.

Men for en herlig følelse, å få gjennomført en god intervalløkt som jeg kjente økte pulsen skikkelig og det kjentes godt både i leggene og lårene. Da jeg hadde de to siste hvilepausene i intervallene og satt beina opp på hvilestøttene ristet de hele tiden. Heldigvis jobbet de ganske så bra da jeg begynte å sykle igjen.

For å toppe det hele på dagens trening så gikk jeg en liten tur frem og tilbake over gulvet, sidelengs, halvt sittende og med strikk rundt knærne. Det ble ca 10 meter hver vei, og du kan tro det svei i rompemusklene. Herlig!

Ettertanker

Så sitter jeg på sofaen og tenker. Det er så deilig å få brukt denne energien, og kjenne at kroppen blir sterkere og smidigere. Ikke minst er det morsomt når jeg oppdager at jeg står opp og går på trening søndag formiddag, selv om jeg kan betegnes som et murmeldyr om situasjonen tillater det. En annen tanke som går i hodet mitt akkurat nå er deler av soundtracket til Byggmester Bob (takk til min datter for å ha hatt den på hjernen «noen» ganger opp gjenno). «Kan det fikses? Klart det kan!» Men i hodet mitt har jeg tenkt: «Kan jeg fikse det? Ja, klart du Cannes!» For på fredag drar jeg til Cannes med jobben, og det er så herlig å ha kommet godt i gang med trening før den turen. For jeg føler meg mentalt så mye bedre, selv om energien fremdeles kan være ganske fraværende.

Blogglistenhits