Hva skjer’a?

Jeg har vært stille en stund, i alle fall her på bloggen. Dere som kjenner meg vet at jeg veldig sjelden er stille over lang tid «in real life».

Det har vært flere ting som har skjedd siden siste gang jeg skrev her. Jeg tenkte dere skal få en liten oppsummering så dere kan være litt oppdatert på hva jeg er fornøyd med og hva jeg ser jeg må jobbe mer med.

For to uker siden var min mann og jeg i Gøteborg på helgetur. Vi har gjort det før, men vi gjorde to ting denne gangen som vi ikke har gjort før. Det ene var å gå på tur til et landemerke. Tidligere har vi bare vandret litt målløst rundt i byen. Denne gangen var vi en tur på Skansens kronan. Vi hadde ganske fint vær, så det ble en veldig koselig tur.

Skansen kronan

Vi gikk bilveien opp – og trappene ned

Vi gikk bilveien opp – og trappene ned

 

Det andre vi gjorde er kanskje det som personlig overrasket meg mest. Og det er også det som viser best hva som har skjedd i hodet mitt de siste månedene. For da jeg pakket til turen tenkte jeg at jeg får pakke med treningsklær, sånn i tilfelle. Akkurat det har skjedd en gang, eller kanskje to før. Men de har aldri blitt tatt i bruk. Men denne gangen, lørdag formiddag var vi begge å finne i hotellets treningsrom! Vi var de eneste der, og det var like greit, for det var ikke store rommet. Det ble ikke like god økt som hjemme, men når vi i tillegg dro inn over 15000 skritt den dagen føler jeg at vi fikk gjort en hederlig innsats.

Vi var også en tur innom en fotballpub så min mann skulle få sin tilmålte dose fotball. Han var ikke helt imponert over mitt valg av tidsfordriv. Så det ble litt Snapchat mobbing av meg.

Noen ser fotballkamp. Andre strikker gave til tantebarn.

Uka etter det var forholdsvis hektisk for meg, det var ingen pt-timer, men bassengtreningen fikk jeg med meg. Noen dager med migrene kommer ofte i slike perioder, så dessverre var det noen ettermiddager tilbrakt på sofaen med håp om et bedre fungerende hode.

Jeg var innom for veiing med PT Salvesen lørdag formiddag, og da viser det seg at om jeg klarer å holde like godt fokus nå som jeg hadde gjort så langt er det sannelig på tide at jeg tar noen dansetimer. For det er snart på tide med en seiersdans, for å nå et etterlengtet mål. Tosifret tall!

Så da helga kom hadde vi tre som bor i huset nå om dagen bare en rolig kosehelg. Og det ble tid til litt håndarbeide og spilling. Guttungen har fått «The Game of Life» på pc’en. Så han og jeg hadde noen runder med det. Og vi koste oss med litt snacks, da det var lørdag og jeg hadde spise-hva-jeg-vil-dag. Jeg fikk til og med lov til å få noen biter smågodt av ham.

Søndag morgen da jeg stod opp la jeg merke til at jeg var så god og varm på overarmene mine. Jeg syntes det var litt rart, men siden jeg stort sett sover på sidene tenkte jeg at det kom sikkert av at jeg nettopp hadde stått opp, så det var sikkert bare varmen fra senga som hang igjen. Men etter en time, eller to så ser jeg på underarmene mine og oppdager at jeg er helt flammete. Og når jeg ser ordentlig etter er armer og ben dekket av utslett som minner om elveblest. Ut over dagen kom det også på overkroppen. Det klødde ikke noe spesielt, men huden var like varm som om den hadde vært solbrent.

I og med at det ikke klødde tok jeg ikke noen medisiner på søndagen, men på mandag ettermiddag begynte det å klø litt. Og kløen hadde flyttet seg opp mot ansiktet, så jeg tok en allergimedisin, siden jeg vet at det kan hjelpe mot elveblest.

Da min kjære ringte for å høre om jeg ville være med å trene sa jeg at jeg kunne sikkert det, men at jeg kom til å ta en lett økt. For jeg orket ikke å dra på for mye svette på den kløende huden. Så jeg møtte ham på treningssenteret når han var på vei hjem fra jobb. Og jeg kjørte bare kondistrening på elipsemaskinen. Jeg pushet meg selv forholdsvis hardt, for jeg tenkte at siden jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle trene styrke kunne godt lungene få kjørt seg.

Tirsdag morgen startet krangelen. Og den roet seg ikke før fredag ettermiddag. Jeg ville, men kroppen ville ikke. Det vil si at føtter, ankler, knær, albuer og hender ville ikke være med på ting som innebar å bevege seg. Alt fra å knytte hendene til å snu seg i senga var smertefullt. Hendene og føttene hovnet opp. På grunn av dette så dovnet de også lett bort hvis jeg holdt dem i samme stilling for lenge av gangen. Å reise seg fra sofaen var et prosjekt jeg helst ikke satt i gang. Og trappa opp til andre etasje var en jobb, men å komme seg ned var enda verre.

Jeg skulle på tirsdag egentlig ha pt-time. Men på formiddagen sendte jeg Salvesen følgende melding: «I dag har jeg en liten utfordring til PT’en. Hendene mine er helt «ødelagt». Jeg vet ikke hvorfor, med de er vonde og jeg vet ikke helt hvor mye styrke jeg har i grepet. Så hvis jeg ikke klarer å løfte tunge ting er du herved advart ;)» Etter noen timer fikk jeg en telefon som konkluderte i at han mente kroppen min trengte litt ro og at jeg heller skulle gå hjem og gjøre ingen ting etter jobb. Og det passet meg ganske så bra 🙂

På onsdag var det igjen tid for bassengtrening. Og det er så deilig at jeg tenkte at det skulle jeg ikke gå glipp av. VI er jo en gjeng som sliter med litt forskjellig så det er helt innafor å ikke klare alt. Men at det var så mye jeg ikke skulle klare var jeg ikke klar for. Å svømme på ryggen, for eksempel. Eller annen sprelling med bena ga stikkende smerter i knærne. Det var flere andre øvelser jeg måtte virkelig moderere, eller rett og slett stå over. Og dagen derpå, den snakker vi ikke om.

Nå er det fredag. Og jeg har snart fått tilbake korrekt væskestand i kroppen, tror jeg. Ringene sitter i alle fall litt mer normalt på fingrene og føttene har ikke dype søkk etter sokkekanten lenger. Bevegligheten i hendene er tilbake, så satser jeg på at knær og albuer også kommer seg på plass i løpet av kort tid. Jeg var en liten tur innom kontoret på Hvalstad i dag og fikk kommentar på at det var stille på bloggen. Så da var det på tide med en liten oppdatering.

Denne helga skal tilbringes sammen med yngstedattera, som går på internatskole. Det er foreldrehelg. Det vil si at det er program for elever og familie på lørdag kveld. Og foreldremøter og elevsamtaler på søndag. Så akkurat nå sitter jeg på senga på General Hotell på Helgelandsmoen. Stedet som var militærleir den gang jeg var ung jente på internatskole. I sengene ved siden av meg ligger mann og sønn og puster rolige sovnede åndedrag. Og jeg tenker at når jeg får stengt lokket på maskinen så skal snart jeg også reise inn i drømmeland. Og tenke på at neste uke skal jeg klare mer trenings- og kostholdsmessig enn jeg har klart denne uka 🙂

Blogglistenhits