Hviledag

I dag har jeg hviledag, på flere måter. Jeg trener ikke, og som Syvendedags adventist har jeg lørdag, sabbaten, som hviledag. Og jeg kan stadfeste at så langt har hvilingen gått bra. Vanligvis når jeg er hjemme pleier jeg å komme hjem fra kirka omtrent på denne tiden av dagen. Men i dag er et unntak.

Det har vært høstferie siste uka, noe som gjorde at guttungen slapp å gå på skolen, og dattera fra internatskolen kom hjem, og det samme gjorde kjæresten hennes. I tillegg har vi vært hundepassere i noen dager. Jeg har hatt ganske greie arbeidsdager, men det ble litt intenst på slutten av dagen i går. Da måtte jeg grave dypt i databasekunnskap og logikktenking da jeg skulle forklare hva en kunde ønsket eksportert og til hvilket format. På slutten av arbeidsdagen på en fredag er kanskje ikke det beste tidspunktet for meg å ta en sånn jobb.

Etter jobb i går tok jeg de tre unge med til trampolinepark. Der fikk de hoppe og leke i en time. Jeg tror det var artig for dem. Det var et flott sted, og mindre støy enn jeg hadde forestilt meg.

I dag når jeg ikke gjør noe spesielt går tankekverna. Den er jo ganske aktiv til tider. Og jeg tenker på forskjellige ting rundt min livsstilsendring. Alt fra hvordan jeg kan få trent, hva jeg skal spise og når jeg skal trene. For det å gjøre en endring i sin livsstil er jo en lang prosess. Det er ikke snakk om en rask diett. Det store målet er å få en kropp og en psyke som fungerer bedre enn i dag. Og en del av den prosessen vil gi vektnedgang og bedre muskelstyrke. Og det er jo helt topp.

I tillegg så bruker jeg nå tid på behandling hos naprapat for å ta tak i de problemene som dukker opp underveis. For en kropp som har vært lite vedlikeholdt i mange år har sine utfordringer som blir synlige etterhvert som man skreller ned til dem. Som blant annet bekken/korsryggen min. Nå som det blir mer aktivitet på kroppen kommer også litt utfordringer der, for den delen av kroppen burde blitt behandlet ordentlig etter de siste to svangerskapene. Når de ikke ble det kommer det mer plager nå som belastnng øker, både i hyppighet og tyngde.

For oss alle går livet litt opp og ned. Vi har gode og dårlige dager, eller perioder. For meg som har litt sterkere svingninger enn «normalen» så må jeg passe meg for å gi opp i dårlige perioder. Så jeg må finne måter å klare og motivere meg selv, og ha tro på meg selv når resultatene ikke kommer like fort som jeg ønsker. Og jeg vet at de kommer ikke av seg selv. Jeg må holde fokus, om det er å «tvinge» meg selv til å trene, holde meg til en kosedag i uka eller å holde meg til matplanen som vi (PT Salvesen og jeg) vet fungerer. For når fokuset glipper så faser motivasjonen ut.

En av måtene jeg kan klare å holde motivasjonen oppe er at jeg klapper meg selv på skuldra for de små tingene jeg klarer. Kan være familien begynner å bli lei av at jeg gjør dette høyt. Men jeg må gjøre det, for det er ekstra godt med anerkjennelse når jeg har klart å stå i mot noe, eller gjennomført noe jeg ikke hadde lyst til.

Når dattera mi er hjemme på besøk sammen med kjæresten får vi alltid litt hodebry rundt maten. Hun har melkeallergi og han cøliaki og er vegetarianer. Hver for seg er ikke dette vanskelig å tilpasse. Melkeallergien er vi vant til. Men å putte alt dette sammen med min matplan er ikke lett. Så selv om jeg vanligvis kan lage mat til familien som passer til min matplan har jeg denne uka måtte ha to litt forskjellige menyer. En dag lagde vi for eksempel blomkålsuppe med rundstykker. Jeg skulle ikke spise rundstykker, og blomkålsuppe har ikke noe særlig proteiner. Så jeg satt sammen med familien som spiste nystekte rundstykker og hadde kyllingkjøtt med litt blomkålsuppe på. Og at jeg stod i mot rundstykkene er jeg veldig fornøyd med, for det er noe av det beste jeg vet.

Men i dag, som er hviledag og faktisk kosedag så skal jeg ikke tenke matplan resten av dagen. Vi skal kose oss med makaronipudding (en type makaronigrateng) til middag, og så litt familietid. For snart er det en ny uke. Ungdommen drar tilbake til skolen sin, guttungen skal også på skolen og for oss voksne fortsetter arbeidsukene som vanlig. Trening må jeg fikse sjæl til uka, for PT Salvesen jobber hardt med oppstart av nytt treningssenter i Halden. Og for å kunne vise meg selv at jeg kan få til noe uten at han pisker så får jeg komme meg på trening uten avtale med ham: Og gi på så det svir, selv om det er veldig vanskelig.

Håper du som leser dette har en fin helg!

 

Blogglistenhits