Ikke riktig vel bevart!

I kveld sitter jeg og prøver å bearbeide egne handlinger. For jeg er ikke sikker på om jeg egentlig er helt frisk, i topplokket. Unormale handlinger kan tyde på at ikke alt er som det pleier.

Det begynte for noen dager siden. Midt i min frustrasjon over å slite med å holde planen falt en tanke inn i hodet. Den ble like fort avfeiet som den kom, så jeg trodde ikke den slo rot. Men i dag er jeg ikke helt sikker likevel. Jeg kan ikke legge skyld på nylige hodeskader, for jeg har klart å holde meg på beina ute på glatta. Men kanskje jeg kan påberope meg «ikke tilregnelig i gjerningsøyeblikket» om det skulle bli nødvendig.

Nå lurer du kanskje på hva jeg har funnet på. Og det skal jeg fortelle deg. Det som skjedde for noen dager siden var at når jeg lå på sofaen, sliten og trøtt og tenkte på at jeg burde egentlig gå en skikkelig tur med bikkja dagen etterpå, for det hadde vært litt dårlig stilt med turer de siste dagene, så tenkte jeg at kanskje jeg skulle ta runden i lysløypa, og prøve å jogge deler av turen. Og jeg løper ALDRI! Vel, hvis jeg må rekke buss eller tog da løper jeg, men ikke ellers. Jeg har sagt det til PT Salvesen også, jeg løper ikke. Så kondistrening må skje på annet vis. Jeg har hatt mye vondt i knærne hele livet, så jeg har aldri løpt. Det har alltid forårsaket smerte. Men nå, en trøtt januarkveld tenker jeg at å jogge med bikkja, det må jo sikkert være gøy.

Men så kom snøen. Og jeg er ikke klar til å begynne joggetrening på glatt føre, så dermed festet ikke tanken seg.

Inntil jeg satt på jobb i dag og leste meg opp på alle de uleste mailene fra de siste dagene. Der lå det blant annet en invitasjon til årets sommerfest, i etterkant av Holmenkollstafetten. I fjor var det to lag fra jobben som stilte til Holmenkollstafetten, og på kvelden var det sommerfest. Jeg var ikke med på noen av delene. I det jeg leser mailen spør jeg min ene kollega om han skal løpe, vel vitende om at svaret er et klart «Nei». Og han var ikke så gira på å dra inn på sommerfesten heller. Det var like før jeg bare trykket Delete på mailen og fortsatte å jobbe. Men noe fikk meg til å gå inn og lese litt om etappene på Holmenkollstafetten. For jeg har alltid sett for meg at man må være kjempesprek for å kunne delta. Men da jeg fant ut hvor lange de forskjellige etappene var oppdaget jeg at det er jo ikke lengre enn den ene runden jeg går med bikkja her hjemme. Og så langt skal jeg faktisk kunne klare å løpe, hvis jeg trener mot det målet.

Så før jeg rakk å ombestemme meg trykket jeg på knappen for å melde meg på. Der kunne jeg velge om jeg ville være med på Sommerfesten, Holmenkollstafetten eller ingen av delene. Det ble kryss på de to første. I det jeg trykket på påmelding til stafetten kom det opp et nytt valg. Hvilken størrelse trøye skulle de bestille. Jeg er jo i dag ca L, men er det små størrelser må det helst være en XL. Så jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle våge å bestille en L. Helt til det gikk opp for meg at løpet er 5. mai, ikke nå. Så når jeg står klar til å løpe min etappe bør størrelse XL ikke lenger være i tankene mine når jeg skal se på klær.

Da jeg prøvde å komme i rutine med treningen i høst tenkte jeg mye på de som trener mot noe spesifikt. Jeg tror til og med jeg har skrevet om det her på bloggen. Men jeg hadde ikke noe spesifikt mål. For det var totalt uaktuelt for meg å melde meg på noe som helst løp. Eller noe annet jeg ikke følte meg helt komfortabel med. Men etter en del timer med PT Salvesen hvor jeg stadig har prøvd ting jeg er helt sikker på at jeg ikke kan, men tydeligvis likevel kunne så er jeg nå klar til å prøve noe på eget initiativ også.

Så nå sitter jeg her. Med innsendt påmelding til organisatorene på jobben, og litt panikk for at jeg har gjort noe overilt. Men siden jeg var en tur inne på kontoret i Asker i dag så har jeg utfordret noen av de andre damene til å bli med. Og som jeg sa til dem at selv om jeg har trent en del nå, så løper jeg ALDRI. Så tør jeg, så kan de også prøve.

Nå blir det i første omgang lengre turer i trappemaskinen, raskere og lengre turer med bikkja slik at når det blir litt bar asfalt igjen kan jeg prøve å legge inn litt joggeintervaller i turene. Det blir nok bikkja litt glad for, eller ikke 😉 Hun kommer til å få stallsjokk.

Blogglistenhits