Landkrabbe trener i vann

I går hadde jeg ny time med PT Salvesen. Men jeg hadde en jobbavtale i Oslo på formiddagen, som jeg måtte gjennomføre. Etter å ha vært i Asker på mandag, og brukt tre timer fra Asker til Sarpsborg bestemte jeg meg for å ta toget til Oslo. Det er faktisk ganske behagelig å sitte på toget på morgenen, i stedet for i bilkø. Selv om jeg liker fleksibiliteten bilen gir når jeg skal hjem igjen. I løpet av togturen kjente jeg en stikkende smerte bak i bekkenet. Og når jeg skulle gå fra toget til kunden ble smerten sterkere. Og den ga seg ikke. Jeg har hatt dette før, men det begynner å bli noen år siden sist. På toget hjem plaget dette meg så pass mye at jeg tok kontakt med PT Salvesen og forklarte situasjonen. Vi ble enige om å hoppe over treningen og se hvordan det gikk. Det ble en rolig ettermiddag og kveld, mye tilbrakt på sofaen siden det gjorde vondt å sitte.

I ganske lang tid har jeg snakket med naboen om å melde meg inn i LKB. Men siden jeg har ignorert problemene i 18 år nå, så har det tatt litt tid før jeg fikk gjort det. Etter at jeg begynte å trene med PT Salvesen har jeg hatt noen runder hos naprapaten min, for å holde kontroll på smerter i korsryggen. Når hun da begynte å jobbe med bekken- og setemuskulatur kjentes det ut som hun satte kniver inn i kroppen. Jeg har aldri før ligget i bue på behandlingsbenken. Men det gjør jeg når hun rører der. Og hun tar ikke hardt i en gang. Så jeg tror det var på tide å adressere problemet. Det var første behandling der som gjorde at jeg innså at problemet er ikke borte, jeg har bare lært å leve med det.

Så i høst, selv om jeg ikke hadde utpregede hindringer i bekkenet, meldte jeg meg inn. Nå har det seg sånn at de her i Østfold har varmtvannstrening en gang i uka. Og det er jo utrolig godt for en stiv og støl kropp. Og denne uka ringte jeg og bestilte plass på treningen. Det passet jo utrolig bra med tanke på at nå slo smertene til igjen. I dag har jeg vært på første trening med den gjengen. Jeg har vært på flere andre varmtvannstreninger og tenkte at dette kan jeg fint.

Vel, det er vel lov til å ta feil av og til? Jeg gjorde i alle fall det. Allerede under oppvarmingen kjente jeg at dette hadde jeg ikke full kontroll på. Og her er det snakk om å gå i rekke rundt i bassenget, som i seg selv ikke er vanskelig. Litt motstand i vannet, men likevel ikke vanskelig. Helt til instruktøren sier: “Og så andre veien”. Når en gjeng vandrende damer har gått noen runder i bassenget opprettes det strøm. Og når vi snudde for å gå motstrøms hadde jeg helt glemt hvordan jeg skulle møte denne motstrømmen på en effektiv måte. Så jeg ble stående på stedet, bena prøvde å jobbe seg fremover, mens resten av kroppen helst ville dras bakover med strømmen. Du kan trygt si at det ble litt kø bak meg.

Så skulle vi gjøre noen øvelser hvor vi stod ute i bassenget og holdt i isoporvekter og skulle løfte bena på forskjellig vis, og dersom du har sett et lite barn som holder på å lære seg hvordan man reiser seg, setter seg eller går på egenhånd, så har de mer kontroll enn jeg hadde der. Kroppen fløt der den selv ville, og armene plasket. Og ingen av delene var slik de andre gjorde det. Naboen sa noen trøstende ord om at det ikke var så lenge siden hun fikk full kontroll på denne øvelsen. Men jeg er nå ikke så sikker, selv om det var litt godt å høre.

Det var noen øvelser jeg klarte helt fint. Men de innebar ikke så mye balansering fritt ute i bassenget.

Det aller beste med bassengtrening er tøying. Muligheten til å få bøyd og tøyd på muskler jeg ikke så lett får tak i på land. Så jeg nyter muligheten til å tøye ryggen uten anstrengelser. Og andre muskler som jeg får til å tøye på land er mer behagelig og avslappende å tøye i bassenget med senket lys og rolig musikk.

Da vi gikk fra svømmehallen, etter at vi hadde hygget oss med lunsj, sier vi at nå blir det kanskje sofaen resten av dagen. Jeg sa at siden jeg allerede hadde hatt en rolig formiddag på sofaen regnet jeg med at det ikke kom til å bli tilfellet. Så feil kan man igjen ta. Da jeg kom hjem var jeg sliten og hadde litt vondt i hodet. Så da guttungen skulle gjøre lekser sa jeg at jeg måtte bare ligge litt på sofaen for å se om hodepinen gikk bort. Men jeg skulle ikke sove. Og dette er tydeligvis dagen for å ta feil. For det tok ikke så veldig lang tid før jeg var borte. Han ga opp å spørre om hjelp. I et lite våkent øyeblikk fikk jeg satt vekkerklokke på telefonen for vi skulle ut av huset kl. 1730. Og hadde jeg ikke satt på den alarmen, da hadde jeg brått sovet til han skulle legge seg, hvis ikke senere.

I kveld sitter jeg i stolen. Fornøyd med dagens treningsinnsats, ikke fullt så fornøyd med alt jeg har surret med i dag. Men det kommer til å bedre seg når jeg blir vant til denne typen trening også. Jeg tror dette blir et godt suplement til treningen jeg gjør med PT Salvesen.[subscribe2]

Blogglistenhits