Miljøvennlig transport

Nye ting

I løpet av det siste året har jeg gjort utallige ting jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gjøre. I dag er intet unntak. Men til forskjell fra flere av de andre tingene har ikke denne aktiviteten skjedd inne på treningssenteret. Den har vært langs landeveien.

Sykle til jobben

 

Da snøen forsvant og kulda var i ferd med å slippe taket kom tanken første gang. Kanskje jeg i løpet av dette sommerhalvåret skulle prøve å sykle til jobben. Det er i underkant av åtte kilometer fra dør til dør. Og det er en gylden anledning til å få lagt inn litt kondisjonstrening. Men det er en ulempe. Vi har ikke dusj på jobb. Og jeg blir fort svett, og med åtte kilometer i beina vet jeg at det ikke er noe håp om å komme frem tørr i håret og for så vidt resten av overkroppen. Derfor har jeg lagt tanken på sykling litt til siden.

Men etter å ha sett at jeg har klart meg med en klutvask etter pt-timer når jeg skal på jobb, så har jeg tenkt at det går kanskje likevel. Fersk svette stinker ikke på sånn måte som gammel svette. Så da min arbeidsgiver, Vitari AS informerte om at vi kunne danne lag i Sykle til jobben kampanjen så tenkte jeg at dette vil jeg faktisk prøve.

 

Jeg logget inn på www.sykletiljobben.no og registrerte meg. Da jeg kom inn på Vitari sin side så jeg ta det var opprettet noen lag, men det var kun én ledig plass. Så jeg bestemte meg for å lage et eget lag. Og inspirert av teamleders utsagn om at vi som jobber i Sarpsborg, Larvik og på Gran jobber i distriktsnorge ble laget kalt Team Distriktsnorge. Jeg sendte ut mail til de fleste som jobber på disse kontorene om de ville være med. Men foreløpig er det kun en som har hevet seg med. I og med at jeg kun jobber 40%, så blir det ikke så mange dager med sykling til og fra jobb. Men jeg registrerer annen trening/aktivitet jeg gjør også.

 

Det er en viss forskjell i hva vært lag presterer. Men på tross av et intenst ønske om å slå meg selv og det jeg presterer når jeg trener alene slår ikke konkurranseinstinktet inn på sånne aktiviteter som dette.  Vel, til dels gjør det vel det. For jeg er ivrig på å dra i gang app’en når jeg er ute og gjør andre type aktiviteter også.

Dagens sykkeltur

Før jeg var klar til å sette meg på sykkelsetet hadde jeg bestemt meg for at i år skal jeg bruke sykkelshorts med polstring. For jeg sliter ellers med å få “herdet” rompa slik at det slutter å gjøre vondt hver gang jeg setter meg på sykkelen. Det har vært et problem i mange år, også den tiden jeg studerte og syklet til bussen hver dag.

Jeg bestilte shorts på nettet, og den kom i forrige uke. Som mange andre ting man kjøper på nettet var størrelsen ikke helt som jeg hadde håpet. Jeg fikk den greit på, men den var litt lav i livet, så det ble litt rulleshorts. Det vil si at når jeg bøyer meg litt fremover ruller linningen seg raskt og effektivt ned og legger seg godt til rette under magen. Og det er ikke det mest flatterende synet. Derfor kjørte jeg på med treningsjakka godt trukket ned over magen, og ryggen for å ikke flashe for mye hud underveis.

På vei ut av huset måtte jeg ha med en sekk med pc og andre jobbrelaterte ting og så en sekk til treningsutstyret, for jeg skulle på pt-time på vei hjem. Jeg har en litt liten sykkelkurv, og ingen sykkelveske, så det ble pc-sekk på ryggen og treningssekk forsiktig dyttet ned i kurva slik at den ikke skulle dette ut. Med hjelmen på hodet og øreplugger med musikk på plass bar det avgårde.

Sykkelrute hjem – jobb

Turen til jobb gikk veldig greit. Det var kun en bakke jeg gikk, for den er så bratt, at jeg orket ikke prøve å sykle den en gang. Ellers klarte jeg alle bakkene, til og med de som var litt seige. Og sluttiden min ble i alle fall et kvarter raskere enn jeg hadde trodd jeg skulle klare. Google maps mener nemlig at det tar 40 minutter å sykle den veien, så da la jeg på litt ekstra.

Jeg kjente at det stakk litt til i ryggen inn i mellom i løpet av turen, men tenkte at det kom til å gå over når jeg kom på kontoret og kunne sette meg på treningsballen og vippe litt hit og dit. Det slapp ikke helt, og jeg vurderte å avlyse pt-timen. Men jeg har satt meg et hårete mål når det kommer til vektresultat før sommerferien, så det er uaktuelt å hoppe over treningsavtaler.

Etter jobb var det på med treningstøy igjen, og sette jeg seg på sykkelen for den lille turen til treningssenteret som ligger midt i byen, heldigvis på vei hjemover. Jeg kjente at rompa bar preg av en halv time på sykkelsetet litt tidligere.

Jobb – treningssenter

For å forklare litt geografien der jeg sykler, så kan jeg fortelle at på vei ut av Sarpsborg sentrum går det nedover, uansett hvilken retning du kjører. Så ligger jobben min opp en bakke igjen. Så det vil si at jeg får oppoverbakke begge veier mellom sentrum og jobben. Men jeg kom heldigvis på at det går en gang- og sykkelvei parallelt med jernbanen et stykke, så jeg får mindre bakke å jobbe i. Og den er så kort at med litt god fart nedover så er det ikke så mye tråkking som skal til før man er oppe igjen.

Men fra toppen av den lille bakken, som kommer ut rett ved Sarpsborg stadion er det en svak motbakke ganske mange meter. Det er kanskje såpass at 1/3 av ruta er svak motbakke. Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg aldri ville trodd at jeg kunne klare å sykle hele strekket uten å gå av, eller ta pause på min bysykkel. Men det klarte jeg. PT Salvesen var med meg i hodet: “Det sitter i hodet! Du er sterk nok til å klare jobben!” Så da var det bare å tråkke litt til.

Det var da en temmelig fornøyd dame som låste sykkelen utenfor treningssenteret og fikk med seg alle tingene inn.

PT time

Jeg var heldigvis litt tidlig ute til timen. Og med tanke på at jeg sånn sett var ferdig varmet opp hadde jeg enda bedre tid. Så jeg benyttet anledningen til å hive i meg litt drikke og litt å spise. Så gikk jeg inn og tøyde litt. For jeg hadde kjent mer på stiknigene i ryggen/bekken etter at jeg gikk fra jobb.

Da det ble min tur så tok det ikke så lang tid før vi fant ut at det var ganske få øvelser jeg klarte å gjennomføre uten å kjenne på den smerten. Og selv om jeg kan være litt sta og vil gjøre det bare litt til, for det gjør ikke  vondt akkurat nå, så fikk jeg bare det oppgitte trynet til PT Salvesen til svar, med spørsmål om det var noe lurt. Og det er det sjelden.

PT Salvesen mente at jeg hadde kanskje startet litt brått på min sykkeltrening. Ikke med tanke på muskler og kondis, men heller på bevegelighet i bekken og korsrygg. Og da jeg fortalte at jeg i tillegg hadde en litt tung sekk på ryggen ble han vel egentlig mer overbevist om at det stemmer. Og det gjør det nok.

Da vi ga opp treningen og gikk mot utgangen så spør Salvesen om jeg har vondt, for han har ikke sett meg bevege meg så stivt før. Jeg sier at det går bra, for det gjorde ikke vondt hvis jeg bare gikk litt stivt. Men han var ikke helt sikker. Han tilbød til og med å ordne med transport hjem. Men jeg insisterte på å sykle. Jeg ville ikke gå glipp av enda mer trening. Da fikk jeg klar beskjed om å sykle rolig, og gå av hvis jeg fikk vondt.

Det hørte jeg på, i alle fall litt. Denne biten syklet jeg nesten ikke en eneste oppoverbakke. Og det ble ganske rolig tempo generelt. For hvis jeg prøvde å gi litt gass med venstre bein stakk smerten godt til i ryggen/bekken. Det jeg koste meg med var at jeg fikk med meg at jeg ble telt som en av de syklende forbi tellestasjonen i nedoverbakken på vei ut av byen!

Hjemover er det tre litt tyngre oppoverbakker, så disse gikk jeg ganske rolig. Og prøvde samtidig å bevege bekkenet litt fra side til side mens jeg gikk for å løsne litt på spenninger. I en av de lengste bakkene tok jeg meg tid til å ta en snap, men med sterk sol og litt svette hender ble ikke bildet av beste kvalitet, jeg oppdaget ikke en gang at jeg lukket øynene før jeg kom hjem og så på min egen story 😉

Snap på vei opp fra Sarpebrua

Treningssenteret – hjem

Resten av dagen

Da jeg kom hjem endte jeg ganske fort på sofaen, hvor det meste av tiden til jeg la meg ble tilbrakt. Men det roet også ned smertene, så jeg kunne gå og bevege meg ganske fritt. Jeg har også tøyd og beveget rolig på kroppen slik at musklene skal få avslapning. I tillegg har jeg brukt en sånn piggeball til å massere direkte på de ømme punktene i korsryggen. Da ligger jeg på gulvet og plasserer denne harde ballene med masse gummipigger rett der det gjør vondt, og jeg kan love at det gjør vondt å legge en sånn ball på vonde steder, og så legge mange titalls kilos tyngde på. Men det er ganske effektivt.

Ettersom kroppen hadde fått jobbet en del i dag var jeg tidlig trøtt og la meg. Men det ble en kortvarig glede. For etter ca en time våknet jeg, og da var jeg lys våken. Så her sitter jeg i sofaen. Klokken viser nå 03.08, og jeg burde sove. Men det er ikke kropp og hode enig i. Dermed fant jeg ut at jeg kunne forfatte dette innlegget.

Blogglistenhits