Min pappa

Jeg sitter i undring, med en liten klump i halsen. Og det er på grunn av dere som har lest mitt innlegg om Tidens gang, og alle de ordene som har kommet her. Jeg skriver bloggen min for å ha et sted å lufte tanker. Dette blogginnlegget tok for seg noe mer enn bare frustrasjon over bilister som ikke tar hensyn. Dette innlegget handlet for meg mest om pappa.

Pappa, Kåre Lund, var en stor offentlig profil i vårt kirkesamfunn, og en representant for ADRA i bistands-Norge. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt folk på min alder, vel det er vel egentlig ikke aldersbestemt, si at de følte at han dem. Og hva er vel ikke viktigere for oss mennesker enn å bli sett. En person som engasjerer seg i andre mennesker er en person som blir husket. Men, ved siden av å være en offentlig person var han også pappa, ektemann, svigerfar og bestefar. Og som datter har det vært spesielt å ha et så stort offentlig tap.

Når vi mister noen som er oss kjære så gjør det ufattelig vondt. Det har ingen betydning om det kommer brått, eller om man har sett at dette kommer. Det kan jeg ikke forestille meg. Jeg har ingen erfaring med å ha tid til å forberede meg på hva som kommer, bortsett fra når mine besteforeldre har gått bort. Men pappa, en tante og en onkel har blitt revet bort uten noe forvarsel. Og dette er vondt. Så selv om jeg skriver om mitt tap av pappa så er dette med viten om at alle andre som mister sine nære har et like stort savn og tap. Mine tanker går ofte ut til andre med sorg. For når man har følt på sorgen vet man hvor vondt og tungt det kan være.

Nå er det sånn at pappa var også en privatperson. Han var min pappa. Han var en jeg kunne snakke med om livets gleder og bekymringer. Han var en veldig engasjert bestefar. Som datter var det en stor glede å se hvordan han koste seg med barnebarna, og hvor glade de var i å være sammen med han og mamma. Min eldste datter hadde også samme tanke som jeg har av og til. “Han er MIN bestefar!” Hun så hvor gøy andre barn syntes det var med han. Han var en person som brydde seg om barn, i familien, på leir og særlig når det kom til hjelpearbeid. Han brant for prosjekter hvor man kunne hjelpe barn til et bedre liv som voksne.

Så til alle dere som leser, og har lest mitt tidligere innlegg så må jeg si “Tusen takk for så mange varmende ord!”. Jeg takker også dere som har linket til mitt innlegg. Jeg syns det er fint at det kan spres at pappa var med på å starte endringer i Liberia. Særlig hyggelig er det at det er for meg ukjente personer som gripes av historien. For det gir meg en bekreftelse på at det er ikke bare jeg som syns pappa gjorde noe viktig. For som datter kan man bli litt subjektiv.

Blogglistenhits

7 thoughts on “Min pappa

  • Hei Annika,
    Liker godt det du skriver på bloggen din om fredspris, Kåre og ADRA. Velformulert, personlig og reflektert. Det virker på meg som du/dere står godt i sorgen og livet etter 2003.

    Jeg likte godt perspektivet ditt i forrige bloggpost: tapet blir ikke mindre, men du blir mere stolt. Aldri la noe forminske tapet, men lev videre i stolthet over hva Kåre utrettet.

    Fin blogg forøvrig også!!

    • Takk for det, Geir Olav!

      Ja, jeg må innrømme at stoltheten øker når jeg ser hvordan dette faktisk har påvirket fredsprosessen i Liberia. Det er som jeg sa at tapet har jo ikke blitt mindre, men det gjøres mindre vondt når stoltheten øker, på en måte.

  • Takk Pimpen.
    Det er fint å lese din blogg. Selv om det er vanskelig å lese pga. tårer som jeg ikke kan holde inne.
    Klem Ma

    • Jeg sitter med haka på brystkassa. Dette er jo helt utrolig. Men dette viser jo hvordan jungel(internett)telegrafen sprer seg. Twitring og Facebook er utrolig sterke medier i en sånn sammenheng.

  • Hej Annika,
    Tack för du delar med dig av dina tankar och funderingar. Finns väl inget bättre sätt än att få dela, både glädje och sorg, speciellt när känslorna blir så översvallande. Kåre var och är fortfarande en så speciell person för mig och har betytt mycket för mig. I mitt arbete i ADRA citerar jag honom väldigt ofta; “om inte vi hjälper dem som behöver hjälp, vem ska då göra det.”
    Ta hand om er!

    • Takk selv, onkel Carsten! Så hyggelig når jeg hører ting som blir husket av andre.

Det er stengt for kommentarer.