Motivator

En lørdag før jul en gang stod min kusine, hennes datter og jeg og snakket sammen etter kirka. Det vi pratet om var min trening og livsstilsendring. Dattera til min kusine oppdaget at jeg nærmet meg hennes vekt, og det satt nok et lite sjokk i den 23 år gamle jenta. Så hun bestemte seg for å gjøre noe med det.

Litt senere hadde hun møte med PT Salvesen og kjøpte seg en pakke med PT timer. Men som sagt var dette før jul, og de begge to var travelt opptatt og fikk ikke startet. Januar kom og de kom ikke i gang da heller. Inn i mellom spurte jeg henne om de var kommet i gang, men det hadde ikke skjedd. Så en dag i slutten av februar sier jeg til henne at hun kan møte meg på treningssenteret, og så kan vi trene sammen inntil hun får avtalt tid med PT Salvesen. Det var hun med på, og prøvde igjen å få avtalt tid med ham. Han sendte henne videre til en annen PT for oppstartstime, og jeg møtte opp samtidig, for det ville hun. Så jeg kjørte min treningsøkt og hun fikk opplæring. Jeg ble ferdig før henne, og satt og så på hva hun gjorde. Så ble jeg med henne rundt siste runden, nok en gang som observatør, og motivator. Og litt plagsom 🙂 Vi avtalte da at vi skulle møtes igjen denne uka, så det ikke ble så lenge til hennes neste trening. Vi var begge ganske opptatt i helga, så avtalen ble mandag etter jobb.

Så i går møttes vi igjen. Og jeg spurte om hun ville kjøre sitt program, som var med maskiner, eller om hun ville bli med på det programmet jeg har fått av PT Salvesen. Mitt program har nesten ikke maskiner, men mye kettle bells. Hun ville gjerne prøve mitt program.

Vi møttes kl. 17, og det er et ganske travelt tidspunkt, så vi slet litt med hvor vi kunne jobbe sammen. Men for bare en drøy uke siden laget de en ny liten frisone hvor det akkurat var plass til oss, så vi hentet de kettle bells vi trengte, noen lettere manualer og strikk før vi satt i gang. Jeg har nemlig fått beskjed om at jeg skal bruke strikk der det er mulig, for da aktiverer jeg visstnok flere muskler i beina.

Litt utstyr må til.

Siden hun er ung og egentlig ikke har noe særlig skadeproblematikk fikk hun ikke så veldig mye lettere vekter enn meg. Men noen av øvelsene var jeg litt snill på, mens andre måtte hun gjøre mer av enn jeg, siden den elendige ryggen min begynte å krangle skikkelig. Det ble kettle bell swing, knebøy med strikk på knæren og løft av kettle bell over hodet, suit case med strikk og kettle bell, utfall med kettle bells i hendene, push up på ball, roing i slynge, hip bridge med fotsålene mot hverandre og knærne fra hverandre, planken. Min kjære lille «nesten-niese» var ganske så flink med de aller fleste øvelsene, det var morsomt. Hun fikk litt skjelven i lårene etter alle knebøyog utfall, så da har hun jobbet ganske bra 🙂 Men da vi kom til planken fant jeg hennes svake punkt. Hun holdt ikke så veldig lenge, men da er det noe hun raskt vil se forbedring på når hun nå kommer i gang med regelmessig trening. Hun som har en ung kropp vil nok ha ganske rask progresjon.

Push up på ball, siden jeg ikke klarer vanlige push ups.

Da vi var ferdige med å trene, da var hun ganske ferdig. Hun sa at det var godt hun hadde automatgir på bilen, i alle fall når hun skulle kjøre til jobb dagen etter. Men da jeg hørte med henne i dag på hvordan formen var virker det som at hun fremdeles både kan gå og generelt bevege seg, så det er jo flott (eller kanskje ikke?).

Selv er jeg også litt støl i lår og sete. Så jeg fikk brukt litt muskler, selv om det ble litt begrenset på grunn av rygg/bekken. Det plaget meg ganske mye resten av kvelden. Så jeg var ganske frustrert, ingen tøying hjalp heller akkurat da. Men det er bedre i dag, og kanskje det hadde noe med tøyingen i går å gjøre.

Vi skal trene sammen allerede i morgen formiddag, og da skal jeg i tillegg endelig komme i gang med bassengtreningen igjen og ha naprapatbehandling. Så da har naprapaten godt oppvarmede muskler å jobbe med. Selv om de nok har rukket å bli kalde før jeg kommer til henne.

Blogglistenhits