Noe gir etter

Når vi står på et platå ønsker vi at det platået skal være stekt og trygt. Å bevege seg ut på et sviktende platå er kanskje ikke den lureste planen. Denne uken har mitt platå sviktet. Og det er helt fantastisk! For jeg har stått på et ikke fysisk platå. Jeg har hatt stillstand både i forbedring av fysisk styrke og i reduksjon av vekt. Og jeg skrev tidligere om at jeg fikk en ganske sterk tvil på at jeg kunne komme videre.

Denne uka har ting endret seg. Det har vært tre timer med PT Salvesen. Etter den første økta kjente jeg at lysten til å jobbe kom tilbake. Og gleden over å følge en matplan jeg vet fungerer returnerte også.

 

På treningsøkten på onsdag var jeg gira. Jeg hadde lyst til å pushe grensene. Så da PT Salvesen stadig la på flere vekter på vektstanga jeg skulle løfte som romansk markløft så tenkte jeg «bring it on». Selv om jeg var litt usikker på om jeg hadde grep til å løfte opp vektstanga, for når jeg bare får stanga fri går det stort sett bra. For beina orker stadig nye ting. Da han la på til 70 kg tenkte jeg at jeg klarer kanskje noen få. Men jeg får prøve. Helt til jeg gikk for å løfte stanga opp fra stativet. Den var veldig mye tyngre enn jeg hadde trodd. Så kom PT Salvesen på at jeg skulle ha på sånn flott vektløftningsbelter. Han fant det frem, og fikk det rundt meg og så kommer den litt ubehagelige delen. For da drar han til mens jeg skal stå i mot for å få det stramt nok. Og det er ikke stramt nok før alle innvoller er trykket så hardt sammen at du kjenner alt som hører til i navleområdet omtrent oppe i halsen. Men for en midje jeg fikk! Og hadde jeg trodd at jeg kunne orket å bevege meg i det skulle jeg hatt det på meg på julebordet. Et effektivt korsett! Med tanke på begrenset bevegelighet så hjelper beltet meg å holde kontroll på den litt irriterende ryggen min. Og etter å ha løftet vektstanga ned fra stativet så ble det noen repetisjoner. Hvor mange vet jeg ikke, for jeg er litt for opptatt av å puste meg gjennom løftene til å telle. Men det var nok til at jeg er ganske stolt av hva jeg fikk til.

Mellom hvert sett med markløft var det forskjellige varianter av planken. I vanlig variant av planken står jeg nå etterhvert stødig ganske lenge. Og jeg ser at i flere øvelser klarer jeg å jobbe selv når musklene begynner å dirre. Men når jeg skulle gå fra å hvile på albuene til å rette ut armene mens jeg holdt kroppen rett, da slet jeg litt. Så da jeg hørte fra sidelinjen at «dette er lett», og jeg faktisk syntes det var ganske tungt ble jeg litt oppgitt over meg selv. PT Salvesen mente tydeligvis at jeg kunne klare dette lett, men jeg syntes ikke det var lett på noen som helst måte. Så da jeg kollapset på gulvet og han prøvde å mase for at jeg skulle klare flere så visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre. Helt til han begynte å le. For han hadde ikke trodd jeg skulle klare så mange som jeg gjorde. Han trodde at jeg kunne klare 2-3 repetisjoner, men han sa at jeg hadde klart 9. Og jeg får stole på hans telling, for jeg var alt for opptatt av å stable kroppen opp og ned fra albuestående til fult utstrakte armer.

Det ble enda en ny øvelse etter det. Smith machine squat, tror jeg det heter. En litt annerledes knebøy. Jeg kom kanskje dypere ned på denne måten, og hadde fordel av å kunne lene meg litt på vektstanga når jeg følte at jeg holdt på å falle bakover. Og her også kjente jeg at jeg klarte å jobbe videre selv om lårene dirret. Jeg blir faktisk litt stolt av meg selv når jeg klarer å presse musklene videre når de dirrer. For jeg har alltid vært så imponert over deltakerne på Mesternes Mester når de står i 90 grader’n og klarer å stå videre når beina rister. Og nå klarer jeg å pushe meg selv forbi begynnende risting.

Etter denne økta var både PT Salvesen og jeg kjempefornøyd. Han fordi jeg hadde klart øvelser han ikke var sikker på om ryggen min ville tåle. Og jeg for at nå kjenner jeg at jeg gjør ting jeg bare kunne drømt om i sommer.

Som en ekstra liten bonus kan jeg nå varme opp på level 7 på trappemaskinen mot level 4 den første gangen jeg gikk på den. Og da var jeg sikker på at lungene kom til å kollapse. Og nå har jeg krefter igjen etter oppvarmingen.

Blogglistenhits