Nysgjerrigheten vant

Siden Sky Fitness åpnet senter i Halden har PT Salvesen oppfordret meg til å dra ned for å trene der. For medlemskapet mitt fungerer der også. Jeg var innom for å snakke med PT Salvesen en dag han jobbet der, men da trente jeg ikke. Men jeg så hvor fine og åpne lokalene var.

Så i dag var det på tide med trening. Jeg har ikke trent siden torsdag. Det er alt for lenge siden. Men jeg har vært veldig sliten, og har heller prioritert å gå ordentlige turer med bikkja. I dag kjenner jeg på litt vondt i kroppen og litt sår hals. Men vondten i kroppen kan like gjerne være fibrovondt som noe annet. Så det bryr jeg meg ikke så mye om. Men en ting jeg bryr meg om er de urolige beina som kommer på kveldene. Og jeg var gått tom for magnesium, og du kan si jeg kjente på det i går. Så dagens Den store plan var klar. Innkjøp av magnesium og så trening.

Siden jeg er så heldig å bo i nærheten av Sverige så bestemte jeg meg for å ta turen til Nordby for å kjøpe magnesium, for det er ganske mye billigere der enn her. Og når jeg likevel var nedover der kunne jeg stoppe i Halden på vei hjem og ta treningsøkta mi. For jeg må si jeg var litt nysgjerrig på å prøve meg på trening der.

Så optimistisk la jeg ut på tur. Det var en rask tur på helskostbutikken, og en snartur i matbutikken, før jeg snudde nesa mot Halden. Mens jeg kjørte dit tenkte jeg litt på min erfaring med å trene i Sarpsborg på kvelden, hvor stappfullt det var. Og det slet jeg litt med å takle, så jeg håpet at det ikke ville være så fullt her. For jeg ville gjerne se meg litt om, og finne ut hvilke ting jeg ville gjøre. Jeg har fått nytt treningsprogram av PT Salvesen, og der er det stort sett kettle bells jeg skal bruke. Så det første jeg måtte gjøre var å kartlegge hvor de hadde dem der. Jeg skal også varme opp med 10 minutter i trappemaskinen.

Jeg kom inn sammen med to unge jenter. Det var ikke noe problem. Men da jeg hadde satt fra meg skoene ble jeg forvirret på hvor jeg skulle gå. Jeg mente å huske at garderoben var i underetasjen, men jeg ble stoppet av ei hyggelig dame som pekte meg bortover mot venstre i første etasje. Jeg gikk inn og gjorde meg klar til å skifte. På Sky Fitness har de skap som låses med nøkkelkortet. Men det fungerte jo selvfølgelig ikke der. For det var kun aktivert for Sarpsborg. Heldigvis har jeg vært med på å aktivere både mitt og min kjæres kort, så jeg visste hva jeg skulle gjøre. Og da det var gjort kunne jeg gjøre meg ferdig i garderoben og komme i gang med selve treningen.

I det jeg gikk innover fra ytterdøra slo angstblikket til. Jeg så rett frem, men observerte ikke mer enn hva jeg må for å komme meg dit jeg skal. Og dette slapp ikke selv om jeg hadde fått på meg treningsklær og dermed ikke skilte meg ut fra de andre som var der. Jeg gikk ut i rommet og så meg litt om etter trappemaskinen. Men jeg fant den ikke, så jeg gikk til tredemøllene. For jeg tenkte det var sikkert greit å varme opp på tredemølle for en gangs skyld.

Da jeg hadde gått lenge nok på tredemølla skulle jeg finne kettle bells. Jeg så noen på andre siden av rommet, men der borte var det litt mange andre som holdt på så jeg følte ikke for å snike meg mellom dem for å trene. Så jeg bestemte meg for å gå ned i underetasjen og se hva som var der. Og til alt hell hadde de et hjørne med kettle bells, yogaball og slynge. Akkurat de tingene jeg skulle bruke. Ikke nok med det, men kettle bells’ene var fargekodet. Og de så ikke så kjedelige ut, så jeg gledet meg til å prøve de forskjellige fargene.

Hvis farger gir treningsglede burde jeg være dekket inn her 🙂

Det ble kettle bell sving, gående utfall med kettle bells i hendene, knebøy med kettle bells som løftes over hodet når jeg står, suit case – en kettle bell i hver hånd som holdes langs kroppen og settes ned på bakken og løftes opp igjen og så roing i slynge. Disse øvelsene skulle jeg ta tre ganger hver. Men etter andre runde stakk det til i ryggen og jeg måtte bare gi meg. For uansett hvilken øvelse jeg prøvde ville ikke ryggen være med. Så da ble det litt mage- og rumpeøvelser, for det gjorde ikke vondt. Og så litt tøying.

Når jeg hadde gjort det gikk jeg opp til garderoben for å hente tingene mine. Og i det jeg går ut av garderoben så ser jeg på min venstre hånd ikke mindre enn to trappemaskiner. Jeg har da gått forbi disse 5 ganger uten å legge merke til dem. Angstblindet kan man kanskje kalle det.

Det ble ikke verdens lengste økt i dag, men jeg er likevel glad for at jeg lot nysgjerrigheten vinne over angsten 🙂

Blogglistenhits