Pangstart

Pangstart

Etter å ha vært mor til barneskoleelever sammenhengende i femten år har jeg lært noe om skriving, nei, jeg har hørt dem fortelle om forskjellige ting de lærer for å lage historier. Det er snakk om innledning, avsnitt, virkemidler, avslutninger og kilder. Det er sikkert flere ting som jeg ikke husker nå, på tross av at guttungen hadde mye av dette forrige skoleår.

Men en ting husker jeg, og det er at en av innledningsmetodene heter Pangstart, det er i alle fall det uttrykket de bruker på barneskolen. Etter litt googling fant jeg ut at det faktisk heter in medias res, men hvilken norsk tolvåring skjønner hva det betyr? Denne 42 år gamle dama skjønte det ikke i alle fall.

På samme måte som en historie kan ha en pangstart kan  også mye annet ha det. Mange opplever det nå etter sommerferien. Det føles hardt å begynne og jobbe igjen. Hodet er litt på ferie, mens oppgavene bare ligger og venter på å bli gjort. Ungene som skal begynne i barnehagen, eller på skolen får ofte også en pangstart. Fra å ha helt fri en dag til full skole med lekser og i tillegg starter fritidsaktiviteter også opp igjen.

Denne sensommeren har min pangstart kommet på trening, i dag! For jeg har vært på jobb en halv dag i ferien, fordi jeg hadde glemt at jeg hadde en ferieuke til, og så en dag før jeg tok noen feriedager for å flytte dattera over til Bergen. Så den stresset meg ikke. Men tilbake til treningen.

Klar, eller?

I går fikk jeg telefon fra godeste PT Salvesen. Han lurte på om jeg var tilbake i hverdagen, og om jeg var klar for å trene igjen. Og til det var svaret på begge spørsmålene “Ja”. Det neste spørsmålet ville jeg egentlig ikke svare på. For å innrømme til PT’en din at du bare har vært på treningssenteret noen få ganger siden juni er ikke så gøy. Og da er det ikke snakk om at jeg har vært flink å trene hjemme i stedet. Det jeg har vært flink til er å pakke med meg mine diverse treningsstrikker på alle reisene i sommer. Men de gjør veldig liten nytte nederst i bagen i to uker.

Blide og fornøyde FØR trening 😉

Så det var med forventning om at dette kunne bli slitsomt jeg gjorde meg klar til treningsøkt.

PT timen

I det jeg kommer inn på Sky Fitness i Sarpsborg ser jeg at det står noen nye maskiner der. Gubben har snakket om dem, for han har faktisk trent litt nå etter ferien var over. Han har prøvd å forklare dem til meg, men han slet litt med det. Han snakket om noen rare sykler. Og jeg spurte om de var som assault biken i Halden, men det var ikke helt det heller. Han har ikke testet dem ut, for han var ikke helt sikker på hvordan han skulle bruke dem. Vi kommer tilbake til denne litt senere.

Jeg kom rett fra jobb, så jeg kom iført vanlige klær. Jeans og en rosa topp. PT Salvesen ble imponert over at jeg gikk i fargerik topp, han er overbevist om at jeg går bare i mørke klær. Men det gjør jeg ikke. Selv om det er veldig enkelt med svart singlet under de fleste cardiganer eller andre jakker.

Det ble litt prat om hvordan det hadde gått i sommer, og om jeg hadde fulgt hans matplan. Men før jeg rakk å svare konkluderte han med at det hadde jeg nok ikke, og han har rett. Til mitt forsvar sa jeg at jeg tror jeg likevel har gått ned litt i sommer. Dermed ble det både måling og veiing. Alle tall ga negative resultater, som er positivt! Siden juli har jeg gått ned nesten tre kilo! Jeg er super fornøyd. Det var nok PT Salvesen, men han hadde ikke glemt at jeg ikke har trent like flittig i sommer som han gjerne hadde sett for seg at jeg burde. Så vi inngikk en avtale om at jeg de neste 14 dagene skal følge hans matplan til punkt og prikke, og trene tre til fire ganger i uka. Så får vi se om vi kan sparke i gang systemet ordentlig. Dette passer meg ypperlig, for om 17 dager drar jeg til Cannes med jobben, og det er alltid deilig å kunne føle seg litt sprek når man er med en hel gjeng med mennesker.

Torturisten

Så var kosepraten over, og jeg ble sendt ut til oppvarming. Ti minutter på elipsemaskinen setter svettemekanismene mine i gang. Og det er ingen tvil om jeg blir varm, for allerede da hadde svetten begynt å renne. Jeg blir liksom ikke bare litt varm, eller litt svett. Jeg blir knallrosa og svetten renner så jeg får svette inn i øynene og det drypper på gulvet. Eneste fordelen med det er at jeg kan ikke ljuge på meg at jeg har trent, for er jeg ikke svett har jeg garantert ikke trent.

For de av dere som tror at PT Salvesen er ekstra snill med meg fordi vi nå har jobbet sammen så lenge så tar dere feil. Det hjalp ikke at han burde være i en rosa liten sky, med tanke på at han er så nygift at du omtrent kan lukte blomstene fra brudebuketten fremdeles. At jeg i tillegg var å så på i kirka da de giftet seg fungerte dårlig som smøring. Og ikke en gang gaven jeg lagde til bryllupet gjorde mannen “snillere”.

Vel, mannen er snill, men PT Salvesen i jobb liker å se deg slite. Og å tvinge deg til å fortsette med ting når du egentlig har lyst til å krølle deg sammen på gulvet og bare ligge der til noen bærer deg hjem. Det er sikkert derfor han er PT. Men som en av de han torturerer så er det ganske tilfredsstillende når han sier “Bra jobba!”, “Dette gjør du helt riktig!”, eller “Dette hadde jeg ikke trodd du fikk til, så det er bra gjort!”. Da orker jeg litt til. For han sier det ofte med et hyggelig smil, ikke det litt småsadistiske smilet som kommer når man bare detter sammen etter en øvelse. eller når man står der og kroppsdeler bare rister av utmattelse.

I dag ble det de gode gamle knebøyene, som ikke er så morsomme, men de er effektive har jeg hørt. Så var det roing i slynge, den dreper underarmsmuskulaturen min, i tillegg til at jeg er litt for svak i grepet, så hendene mister så fort tak i slynga. Det var rygghev, og der kunne jeg kjøre ganske mange repetisjoner før jeg kjente det i ryggen. Så skulle jeg få teste den nye maskinen. PT Salvesen var veldig spent på om bekkenet mitt ville takle den. Så vi kjørte i gang litt forsiktig. Ikke så veldig dype steg, og ikke for fort. For jeg kan lett kjøre på for hardt, for jeg har et litt for sterkt ønske om å være mye bedre enn jeg var/er.

Nå lurer du kanskje på hva den maskinen heter. Og den heter “Den dritten”, men det offisielle navnet er “S-Force Performance Trainer”. For etter ikke så lang tid lengtet jeg tilbake til da jeg ble sendt opp i trappemaskinen. For dette blir en helt annen øvelse. Hvis jeg gikk for fort på den merket jeg at jeg fikk for stor sving i hofta og det trigget noe i bekkenet, så jeg måtte senke farten litt, og dermed ble det litt lettere å gå. Men lett var det ikke.

Veien videre

Nå skal jeg som jeg skrev lengre oppe kjøre i gang med effektive økter flere ganger i uka, jeg skal spise etter PT Salvesens matplan og så håper jeg at jeg kan klare å bevege kroppen i det hele tatt mellom disse treningsøktene.

Da jeg kom hjem etter PT timen i dag la jeg meg på sofaen, for tanken på å gå inn i dusjen og måtte bruke armene til å kle av meg og vaske håret og slikt føltes helt umulig. Jeg lå på sofaen og sendte snap til gubben og andre utvalgte med teksten “Jeg ligger og dør litt her…. Torturisten var tilbake” (eller noe sånt). Og jeg lå uten å gjøre noe i tre timer. jeg sov heldigvis ikke i alle de tre timene. Men kroppen fikk litt av et sjokk når jeg startet treningshøsten med en treningsøkt hos Torturisten.

Blogglistenhits