Påsketur, ingenting er som påsketur

Da er omsider påskedagene her. Skjærtorsdag og årets påsketur er i gang. I bilen er mann, to barn, bikkja og jeg. Vi skal til Moelv for å besøke brodern med familie. For i morgen skal det være påskesprint for whippetklubben. Og bikkja skal selvsagt løpe.

Selv om det er røde dager skal jeg ikke miste fokus helt. Påskeegget ligger igjen hjemme, for det skal nytes på lørdag. Jeg må vel innrømme at det ble smaksprøve på jobb på tirsdag. For påskeegg får jeg fra jobben hvert år. Men i tillegg i år har både gubben og jeg fått påskeegg av de to yngste barna. Nytt inneholdt tre poser Småsulten, to esker Läkerol og en Pepsi Max Ginger. Det påskeegget derimot er åpnet og begynt på.

For å virkelig stadfeste for meg selv at det er helt fritt frem for gamle vaner begynte jeg dagen med en løpetur. Det er mange uker siden jeg løp sist, så jeg var litt skeptisk. Særlig med tanke på smertene jeg har hatt i bekkenet i det siste.

Men med isfri gangvei var det vel ingen gode unnskyldninger for å holde seg hjemme. Og bikkja trengte også litt ekstra bevegelse. Så da var det bare å snøre på de nyinnkjøpte skoene og komme seg ut.

Med friskt mot, og nøye overvåkning på om det trigget smerter i bekkenet begynte jeg på oppvarmingen. Når jeg kom til punktet der gangveien svinger kommer den i mer skygge, og dermed må det litt is igjen. Men det var jo bare å sikte seg inn på trygge flekker. Og dette området var ikke så langt, så da var det bare å gå videre.

Jeg har en spesiell rute jeg bruker nå når jeg holder på å bygge opp min løpskapasitet, for da kan jeg se hvor langt jeg kommer og dermed lettere se hvordan det utvikler seg. Og deler av denne løypa er delvis asfalt og delvis i lysløypa med grus. Og da jeg kom inn på lysløypa og over den første kneiken møter synet av is meg.

Så da var det på nytt bare å sikte seg inn på trygge punkt. Heldigvis er ikke denne isen veldig glatt, så det var ikke veldig skummelt. Så jeg klarte å løpe alle intervallene jeg skulle.

Det morsomste med disse løpeturene er satt når jeg kommer til «kosebakken» min vil alltid bikkja opp der. Men det er ikke en del av løypa foreløpig.

Så når jeg passerer den slutter hun å løpe, det vil si hun snur og prøver å gå hjemover igjen. Det er kanskje like bra for meg, for i stedet for dekktrening får jeg whippettrening. Enn så lenge kommer jeg ikke så langt forbi denne bakken før jeg snur.

Når vi begge setter snuten hjemover får jeg god drahjelp. Å løpe opp motbakker blir lettere. Men når det kommer gåintervall er ikke bikkja like fornøyd.

Vel hjemme er vi begge fornøyd, og jeg har i alle fall fått et lite energikick!

Så etter havregryn etter PT Salvesen sin havregrøtoppskrift er jeg klar for tur til tantebarna og holde ganske bra på de vanene som hører en torsdag til.

Blogglistenhits