Sa du trening?

Så sitter jeg atter en gang med pc’en i fanget, i den samme stolen som de fleste blogginnleggene er skrevet. Men akkurat nå, mens jeg skriver dette skulle jeg ligget og vadet i vannet sammen med gjengen fra LKB. Men det er ikke alltid det går som man ønsker.

Mitt problem i dag var evnen til å håndtere vekkerklokka korrekt. Den ble meget effektivt «drept» kl. 9 da den ringte. Jeg pleier ikke sove til 9 på hverdager, men i går var jeg «god mor» og kjørte min datter til MR av kneet. Det må jo til når de skader seg. Men min datter bor ikke hjemme. Hun bor på Røyse, ca 15 mil fra oss. Og MR-timen hennes var da i Fredrikstad kl. 2130 i går kveld. Hun kom hjem fra skolen med buss, så det var bare returen til skolen mor måtte ta seg av. For takket være den fine fraværsgrensa må vi stille opp litt mer. Og når det i tillegg ikke går så mange busser ut på bondelandet der skolen så idyllisk ligger så er bil den eneste muligheten. I alle fall på det tidspunktet av døgnet. Uansett, jeg var i seng etter 3 i natt, og da var jeg egentlig ikke så trøtt. Så jeg sovnet ikke før nærmere 4.

Så da sitter jeg her. Har nettopp inntatt frokost, en god stund etter at jeg vanligvis inntar lunsj nr 1. For jeg får spise to lunsjer, takket være PT Salvesen. Og jeg tenkte at nå kan jeg jo skrive litt om fremgang og gleder jeg har hatt med det i den siste tiden. For nå har det skjedd noe med kroppen, som til og med jeg ser.

I forrige uke var min kjære og jeg i Sverige på harrytur. På Nordby shoppingsenter, der vi pleier å handle, har Stormberg en butikk. Den butikken har alltid tilbudsstativ utenfor. Jeg har stort sett alltid sett på hva de har på salg av barneklær, men nå hadde de masse jakker til voksne på tilbud. Og jeg ønsket meg en ny allværsjakke. For den jeg har fra før er utrolig gammel, klam, kort på rumpa så jeg blir alltid våt når det regner og så er jeg rett og slett klar for utbytting. Dette førte til en liten titt på stativene. ‘

Jeg hadde ikke håp om å finne noe som passet. På det ene stativet hang en fin lilla jakke, i ordentlig damemodell, lang og innsvingt. Jeg sjekket størrelsene, og den største de hadde var L. Jeg har ikke hatt på klær uten minst en X på flere år. Men jeg tenkte at for moro skyld skulle jeg ta den på for å se hvor lenge det er til jeg kan kjøpe klær i denne størrelsen.

Jeg fikk jakka på meg og krummet ryggen for å få tak nederst på glidelåsen. Så kom det store spenningsøyeblikket, hvor mange cm ville det være mellom høyre og venstre side? Det var ingenting. Jeg fikk puttet endene på glidelåsen sammen og begynte å dra den oppover, helt overbevist om at den kom til å stoppe på hoftene i alle fall. Men rett over hoftene gikk den. Og det var supert! Men jeg har ikke hatt et ytterplagg som var formsydd på 15 år, så jeg visste at nå var moroa over, for magen stopper alltid flyten. Nå er det en gang sånn at de siste ukene har jeg mistet litt mage. Så glidelåsen gikk faktisk lettere over mangen og opp til halsen, enn den hadde gått over hoftene! Det ble lilla allværsjakke i str. L på meg den dagen!

Jakka på jomfrutur

Jakka på jomfrutur

En annen ting jeg har gjort denne uka er å prøve Kjolen. Jeg har så vidt nevnt denne  tidligere. Det er en svart sid kjole som jeg brukte for 15-16 år siden. Én jul/vinter passet den. Og den har overlevd alle ryddinger i skapene selv om den ikke har passet. Kjolen er str 44, og det er en annen klesstørrelse det er alt for lenge siden jeg har passet. I sommer da jeg prøvde den klarte jeg ikke å la kjolen falle langs kroppen. Hoftene stoppet det effektivt. Så en krøll av kjolestoff la seg rundt magen. Med XXL som klesstørrelse er jo ikke det så rart.

Men her en kveld fant jeg kjolen frem igjen, motivert av sjokkopplevelsen av å kunne stenge jakka. Hvordan ville kjolen legge seg på kroppen. Var det fremdeles bare rynker rundt livet, eller hadde det blitt noen synlige endringer der også? Jeg trakk kjolen over hodet og slapp den ned. Jeg måtte dra litt i den for å prøve og dandere den rundt kroppen. Og sannelig min hatt så gikk slett over magen, ned slik en kjole skal henge. Litt trang på hoftene, men slett! Jeg tok armene på ryggen og begynte å dra i glidelåsen. Var det mulig å få dratt denne noe oppover? Med tanke på hvor stram den var over hoftene så var sjansene heller små for det. Atter en gang tok jeg gledelig feil. Glidelåsen var med på jobben, i noen cm. Men jeg trenger ikke mer nå.

Den lille sorte

Jeg er at det skjer noe. Kroppen strammes opp, den krymper i bredden. Jeg er på mitt andre nye hull i beltet mitt, og har laget nr 3, for jeg ser at det kommer snart til å bli nødvendig. Drømmen hadde vært å passe denne kjolen til jul, men jeg dør ikke om den ikke passer, for det er en stor jobb å komme dit.

Blogglistenhits