Samhold

Det har gått ett og et halvt døgn siden marerittet i Oslo startet. Det utenkelige har skjedd. Lille Norge har fått en tragedie kastet på seg. Vi er mange som har sagt at det kommer ikke til Norge, vi er trygge. Jeg personlig har brukt disse ordene for å berolig mine barn når det har skjedd grusomme ting i andre land. Bombeangrep i London og Madrid var så langt borte, og så utenkelig at det kunne komme hit.

Så skjer det. En mann ville ta et oppgjør med samfunnet alene. Da jeg kom hjem fra jobb til nyheten om bombing i Oslo trodde jeg ikke mine egne øyne og ører. Gater og steder jeg har vandret flere ganger i Oslo er rasert. Usikkerheten raser i hele landet. Hvem vil gjøre dette mot oss? Mange i dette landet linket dette til ekstreme muslimer. Det var først spekulert i om dette hadde noe med Muhammed karikaturene. Personer av arabisk/asiatisk utseende ble hetset på gaten. De ble møtt som om de var den som hadde gjort dette. Det tar ikke så veldig lang tid før det blir kjent at mannen på Utøya er av nordisk opprinnelse. Hva var grunnen? Vi spør hverandre. Dette vet vi ikke ennå.

Så kommer beskjeden om at det skytes på Utøya. Der AUF er samlet for sitt årlige sommerstevne. Her ligger fremtidens politikere tett i tett i telt. De koser seg på en fredfull og isolert øy i Tyrifjorden. De har sikkert fått høre om bombeangrepet i Oslo, og de møter en politimann som skal informere og forklare. I stedet møter de mannen bak ugjerningene. Han har nå mulighet til å eliminere store deler av fremtiden Ap.

Ungdommer har i ettertid fortalt om hva de følte, hva de opplevde. De har vært igjennom den verste tragedien som har skjedd i verden. Mannen som pekte på dem med skytevåpen er den personen som noensinne har drept flest mennesker alene. Venner er drept, de er hardt skadet eller savnet. Så er det de som slipper unna uten sår på kroppen. Men de sitter med store sår i sjelen. Dette er en opplevelse som de aller fleste av oss ikke kan sette oss inn i. De har det nok like vanskelig som de som er fysisk såret. De har et stort traume de må leve med resten av livet. Dette er vanskeligere å ta bort enn et sår på kroppen.

La oss alle tenke på, be for og hjelpe de som trenger det. Vi oppdager kanskje at vi kjenner noen som kjenner noen som har vært utsatt for disse angrepene. La oss støtte hverandre. Ugjerningsmannen har tilstått hendelsene. Men foreløpig vet vi ikke hva motivet hans var.

En annen ting jeg vil si er at vi må ikke miste troen på mennesker av denne grunn. At en person kan gjøre så store ødeleggelser skal ikke stoppe oss i å tro på at vi mennesker vil hverandre det beste. Vi må fortsette å være gode mot hverandre, vi må ha tro på hverandre.

Blogglistenhits