Savn

Savnet

I begynnelsen
så altoppslukende
en tung tåke
som fyller hver tomme krok

Etterhvert
letter tåka
den blir erstattet av
knivstikk
i hjertet
i magen
i fingrene

du mister pusten
du vet ikke
om du klarer
en dag til

Ettersom
knivene stikker
blir bladene sløvere
stikkene er
ikke så vonde
ikke så dype
ikke så mange

Du føler
at dette gikk
jo bra
tross alt

Men så
kommer stikkene
tilbake

små skarpe stikk
som fra en pil
kommer de
uten forvarsel
rammer de deg

når du
ikke har mer
krefter

Da skjønner du
at savnet er
ikke borte
det blir aldri
borte

Det stikker
kanskje ikke
så ofte som før

Likevel
stikker de dypt
og det gjør vondt

Vil dette aldri ta slutt? Pappa?

Blogglistenhits

5 thoughts on “Savn

Det er stengt for kommentarer.