Da jeg første gang lusket meg inn i blogg-verdenen opplevde jeg det som litt rart. Hva skulle jeg skrive om? Ville noen orke å lese det jeg skrev? Men nå… jeg har hatt blogg under en uke, og jeg kjenner formelig kløen i fingrene, og hjernen jobber på høygir. Dette kan jeg skrive om, dette burde andre høre om og så videre. Jeg har tidligere hatt en rastløshet i meg slik at jeg ikke rekker å skrive alle tankene ned til noe som er fornuftig for andre å lese. Men jeg føler at det har blitt bedre. Og ut i fra lengden på tidligere innlegg så får jeg i alle fall skrevet ned “noen” ord 😀
Så da får dere som stikker innom her av og til bære over med at jeg er “pratesjuk” her inne som ute i den virkelige verdenen. Og fordelen her er at jeg får føre en monolog 😉
Haha! Jeg kjenner meg igjen! Veldig kjekt med monolog 🙂 Hvor kommer navnet hevingen fra forresten? Er det et dumt spörsmaal?
Det er navnet på området hvor vi bor 😀 Ikke dumt spørsmål i det hele tatt.
Det er absolutt slik det skal være 😀 En stund siden sist jeg var inne her nå, ser det har vokst på med innlegg gitt. Men det er gøy, så du får fortsette som du stevner!