Solregn

Kjerringer

Inn i mellom kommer det hjertesukk fra PT Salvesen om “kjerringer”. Det er akkurat det samme som alle andre mannfolk frustrerer over. Alle rare ting vi damer har fore. Alt fra irrasjonelle følelser og oppførsel til våre usikkerheter og komplekser. Og da er han virkelig “heldig” som har fått meg som kunde. Ut i fra beskrivelsen jeg har gitt av oss damer så er jeg virkelig skikkelig dame.

Jeg har slitt mye med usikkerhet, og særlig rundt trening og selvbilde. Og mine venner gjennom mange år vil kanskje også si at irrasjonelle følelser og oppførsel kan forekomme. Men jeg har kanskje aller mest svingninger i både humør, motivasjon og følelser. Så noen dager har jeg så lite stolthet for hva jeg har gjennomført og tro på hva jeg kan klare å gjøre. De dagene ser jeg at PT Salvesen blir litt oppgitt.

Fremgang

Jeg har i de siste ukene slitt med mer smerter i bekkenet og korsryggen. Det har gjort at jeg ikke klarer å gjøre en del av de øvelsene jeg gjorde før. Dette har igjen ført til at jeg føler at det har stått litt stille på progresjon på trening. Selv om det faktisk ikke er helt sant. Jeg har for eksempel blitt flinkere til å ta push-ups og jeg klarer utfall på den ene eller andre måten dypere enn jeg gjorde. Selv om jeg på siste trening fikk noen smerter i bekkenet. Men det var etter en del repetisjoner, så det er fremgang.

En ting jeg ikke har tenkt så mye over at jeg har klart å endre på er den emosjonelle spisingen. På søndag fikk jeg en ganske sterk reaksjon på at jeg hadde stått og snakket om hva som skjedde rundt pappas dødsfall, og jeg ble helt satt ut av det. Den hang igjen på mandag, hvor jeg i tillegg fikk en mail hvor noen ikke var helt fornøyd med jobben jeg hadde gjort. Og jeg har temmelige høye forventninger til meg selv, profesjonelt i alle fall. Så mandag var helt forferdelig. Angsten så sitt snitt til å slå ut i full blomst. Hele kroppen dirret, tankene surret så jeg følte meg uvel og lysten til å gjøre ting var totalt visket bort.

Det var min tur til å lage middag, og jeg hadde planen klar, men måtte innom butikken på vei hjem fra byen. Da jeg kjørte til butikken tenkte jeg på alt jeg hadde lyst til å spise. Ingen ting av det jeg tenkte på var sunn mat. Det var potetgull, sjokolade, lyse rundstykker med Nugatti og så videre. Jeg handlet meg ferdig, og da jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde faktisk ikke med meg noe av det jeg hadde drømt om på vei inn i butikken. Jeg hadde kjøpt speltlomper, og lagde meg lomper med brunost. Det er heller ikke den optimale maten, men jeg føler at det er sunnere enn alt det jeg faktisk hadde vurdert å kjøpe. Og som jeg faktisk hadde kjøpt for et år siden. Så da ga jeg meg selv en klapp på skuldra.

Overraskelse

For en uke siden fikk jeg en melding fra PT Salvesen.

Så kom helga, og jeg hadde en hel del å gjøre, så nysgjerrigheten fikk ikke så mye oppmerksomhet. For han ville ikke fortelle på melding hva overraskelsen var.

På tirsdag hadde jeg pt-time som vanlig på tirsdager. Før timen fikk jeg på nytt melding fra PT Salvesen.

Så jeg gjorde meg klar og dro til trening. Da jeg kom inn på Sky Fitness satt han og snakket med ei som trener der, så jeg fikk beskjed om å gå og varme opp. Så da ble det en tur på elipsemaskinen. For jeg var ikke klar for hverken trappemaskin, tredemølle eller romaskin. Jeg kunne prøvd sykkelen, men den har jeg ikke brukt ennå så det var liksom ikke noe alternativ.

For en drøy uke siden veltet jeg baklengs over en treningsbenk og slo ryggen litt. Og det har satt seg litt i mitt fantastiske bekken. Så jeg må ta en del hensyn til det når jeg trener for tiden. Det skal ikke så mye til før det stikker til der, og det er visstnok ikke så bra. Men PT Salvesen er god til å prøve nye øvelser for å se hva som kan fungere.

Da jeg var ferdig med oppvarmingen kom han bort for å hente meg til vår økt. I hånda hadde han en konvolutt. Og jeg antok at det var den omtalte overraskelsen, og den fikk jeg gleden av å bære med meg rundt på trening. For jeg fikk ikke åpne den før etter treningen.

Belønning

Da vi stort sett var ferdige med økta så sier PT Salvesen til meg “Hva skal vi finne på som du kan gjøre for å gjøre deg fortjent til denne?” Jeg foreslo både noen minutter i trappemaskin, løping på tredemølle og romaskin. Men han var ikke med på noen av disse. Det endte med at vi gikk inn på rommet der alle frivektene er, og der skulle jeg få lov å åpne konvolutten. Jeg var spent på hva slags overraskelse han hadde klart å finne på.

Før jeg fikk åpne konvolutten måtte han hente selfie-stanga og be gutta som trente på rommet om å være stille, for han skulle filme meg. Ta med i betraktningen at jeg på den dagen følte meg veldig sårbar. Enhver person som viste meg noe som helst omtanke kunne risikere å bli belønnet med tårer og skjelvende stemme fra meg. Så filming på en dag som dette var litt vanskelig. Jeg visste ikke hvor jeg skulle se, eller hva jeg skulle si.

Jeg kan love deg at jeg ble rørt. Klumpen i halsen vokst, tårene presset på og jeg kunne ikke la vær å smile. Jeg håper jeg takket ordentlig, for jeg var så satt ut at jeg ikke er helt sikker på hva jeg sa, nå i etterkant. Men PT Salvesen har lest hva jeg planlegger i egenbelønning og så har han gått ut og kommet meg i forkant. Fordi han mener at jeg fortjener det. Og det er vel derfor jeg ble så rørt. Jeg skjønner ikke helt at en mann uten noe som helst slektskap og ikke har vi kjent hverandre lenge heller, er interessert i å gjøre en slik handling for meg. Jeg er jo en klassisk kjerring, med alt av slitsomheter det medbringer.

Så vi gikk inn på kontoret hans hvor tårene fortsatte å renne, og ønsket om å bare hulke og gråte meg tom for både angst og glede var enorm. Men man vet å ta seg sammen. Det medførte at jeg satt med rennende tårer og snufset samtidig som jeg ikke klarte å la være og le. PT Salvesen var litt forbauset over den kombinasjonen. Men som jeg sa til ham, det er omtrent som solregn.

Blogglistenhits