Sprek som en fole, eller noe…

Godt nytt år!!

Ja, aller først må jeg få jeg få ønske dere alle et godt nytt år! Her har jule- og nyttårsfeiring vært sammen med familie. Både egen og svigerfamilie. Utrolig koselig å kunne samles slik. Eneste ulempe er at det fort vekk vandrer noen basilusker mellom oss. Så flere av oss har hatt besøk av noen forkjølelsesbasilusker. Hvilket har medført mer innpakking i tepper og timer i senga enn planlagt.

Men nå er det meste av forkjølelsesplagene borte, gjestene er vel hjemme i egne hus og hverdagen står virkelig for døren. I morgen begynner vanlige arbeidsdager, vel for egen del er det litt uvanlige dager. Egentlig helt vanlig for januar, men ikke like ellers i året. For som lønnskonsulent er det litt ekstra å holde på med i januar. Dette kjenner de av dere som jobber med lønn/regnskap til fra egen jobb.

Nyttårsforsetter

Med nytt år følger ofte nyttårsforsetter. Og jeg har i år satt meg ett nyttårsforsett. I fjor snakket jeg om at jeg ikke ville ha nyttårsforsetter, men heller nyttårsforsettelser. Og jeg skal ta med de også inn i 2019, men jeg legger altså til ett ekstra.

I slutten av desember var jeg dum nok, eller kanskje heller gal nok til å bli med på en Instagramutfordring. Den bestod i at for hver like jeg fikk på et bestemt bilde skulle jeg kjøre én dag sukkerfri i 2019.  1. januar betød det at jeg skal holde meg sukkerfri frem til 10. mars.

Nå tenker du at det er ganske lett. Og det håper jeg det blir, etterhvert. Grunnen til at jeg hev meg med på denne utfordringen er at jeg har spist ALT for mye sukkerholdig mat de siste to månedene av 2018. Så her måtte noe gjøres. Og da jeg tråkket på vekta i romjula var det enda mindre tvil! Jeg hadde lagt på meg noen kilo, og det skal IKKE gå den veien! Denne gangen skal jeg ikke sabotere for meg selv.

Sukkerfri hverdag

Nå har jeg vært gjennom noen dager uten sukker. Og jeg så for meg at suget ville være der. Det som er bra er at jeg har hatt mennesker sammen med meg nesten hele tiden etter at jeg startet dette. Så det har ikke vært mulighet til å lure i meg sukker. Det er jo mest meg selv jeg lurer ved å gi etter, men når trangen etter sukker blir sterkt nok er det nok av unnskyldninger tilgjengelige.

De 4 første dagene gikk ganske greit. Men i går slo det skikkelig til. Våknet med skallebank, snek meg fra senga til sofaen. Pakket meg inn i tepper og tilbrakte mesteparten av dagen der. Og hele dagen følte jeg det som når man får alt for lavt blodsukker. Selv om jeg spiste mat, og litt frukt kom jeg liksom ikke i vater. Det var skikkelig ekkelt.

Trening

I og med at forkjølelsen slo til i romjula ble det ikke noe trening da. Det nærmeste jeg kom var litt turer. Og den koseligste var nok tur for å få minsteniesa til å sove.

Gubben har vært veldig flink til å komme i gang igjen. Han har vært på trening så mye at jeg begynte å kjenne litt på den følelsen jeg hadde før jeg begynte å trene. Hvorfor kan han ikke slutte å mase om at jeg skal trene?!

Så i går, midt i den ekle følelsen kroppen leverte vurderte jeg en treningsøkt på ettermiddagen. Men siden jeg har byttet treningssenter var det i ferd med å stenge da jeg følte at nå kunne jeg kanskje klart å gjennomføre en økt. Dermed bestemte jeg meg for at nå var det slutt på unnskyldningene. Og når gubben skulle på trening i dag skulle han vekke meg og få meg med.

Søndagstrim

Kl 09.15 kommer min kjære inn på soverommet og spør om jeg skal være med å trene. Og det har jeg bestemt meg veldig klart for at det skal jeg. Så det er opp og rett i treningstøy. En proteinshake, med “herlig” spirulina i, og jeg var klar for avreise.

Igjen merket jeg at jeg har byttet treningssenter. For da vi kom dit var det ennå 5 minutter til de åpnet. Det er en god følelse å være en av tre som står og venter på at gitteret skal løftes og man skal få komme seg inn for å bruke kroppen litt fornuftig.

Og når man må vente utenfor er det alltid greit å dokumentere det. Særlig til godeste Salvesen. Så han ser at jeg er i gang igjen.

Treningsøkta

Etter at jeg nå har lært hvordan jeg skal trene var planen klar. 20 minutter med oppvarming på tredemølle, med intervaller. Så gjennomkjøring av programmet jeg har fått på senteret, før jeg legger til en god runde med uttøying.

Det tok meg omtrent fem skritt på tredemølla før jeg måtte innse at denne kroppen har forfalt. At muskler og kondisjon er ferskvare er ikke tull. For hvert skritt kjente jeg hvor stiv jeg er i bekken, korsrygg og skuldre. Det måtte virkelig gå seg varmt. Men når de sluttet å gjøre vondt begynte stikkingen i det ene kneet. Så 20 minutter ble redusert til rett under ti. Men jeg var varm, og det var jo den viktigste hensikten.

Så var det ut for å trene litt styrke. Det var utrolig deilig å kjenne at jeg faktisk fremdeles kan legge på litt tyngde på noen av øvelsene. At jeg kan kjøre stillesittende roing med belastning er faktisk fremgang. For skuldra har stoppet det tidligere. Og at jeg får til å kjøre gode benpress er også deilig.

Det er ikke fullt så deilig at jeg blir både svimmel og kvalm av både Booty builder og ryggrulle. Hva som har skjedd her skjønner jeg ikke. Svimmelheten på ryggrulla har jeg opplevd før. Men å klare å bli kvalm på trening har ikke skjedd mange gangene tidligere.

Så etter en runde med Booty builder ble det heller vanlig bro på gulvet.

Jeg skal trene innside og utside lår med lette vekter. Men den øvelsen fikk jeg ikke gjort. For det “beltet” jeg bruker rundt ankelen var ikke å oppdrive. Så da ble det heller kjørt på maskin. Men da får jeg ikke jobbet helt riktig. For jeg er sterkere i det ene benet enn det andre. Og da får ikke det svake benet jobbet like mye som det sterke.

Så jeg håper virkelig at det er på plass neste gang.

Tøying

Når man har en stiv og støl kropp som meg er det utrolig deilig å tøye. Atter en gang oppdaget jeg at det er litt for lenge siden denne kroppen har blitt tatt vare på. Jeg har prøvd å tøye litt hjemme. Men det blir ikke det samme som å sette seg på en myk matte etter en skikkelig økt å bare senke skuldrene, ta noen dype pust og bare jobbe for å dra litt i stive muskler. Den godvonde følelsen når jeg merker at det slipper litt mer for hvert åndedrag er utrolig herlig.

Så kan jeg sitte der og tenke over hva som gikk lett, og hva som var litt tungt denne gangen og planlegge litt hvor jeg må sette ekstra fokus på neste treningsøkt. Og kjenne hvilke kroppsdeler som trenger fokus.

Er brystmusklene fremdeles så stive at de må fokuseres ekstra på? Tør jeg legge mer belastning på skuldra? Hvordan får jeg løsnet opp i det hersens bekkenet?

Og så kan jeg tenke på hva som har skjedd.

Tenk at nå er ikke magen så stor at jeg ikke kjenner noe strekk i ryggen når jeg legger meg fremover. Jeg klarer å ta i tærne når jeg tøyer. Jeg har større bevegelighet i rotasjon i ryggen.

Mestring

På tross av en skikkelig realitysjekk i dag har det vært herlig med trening! At jeg kommer til å bli støl er en del av prosessen med å komme i gang igjen. Før skulderskaden kjente jeg ikke skikkelig stølhet som jeg gjør nå. Men akkurat nå er det bedre å føle seg stiv og støl på grunn av trening enn på grunn av inaktivitet.

Med dette ønsker jeg alle et godt og helsebringende nytt år!

Blogglistenhits