Støl i ben og armer

Maratonukene er over. Og når uke to av disse starter med en vanvittig migrene så er det ikke akkurat ideelle forhold for å gjøre annet enn det som må gjøres. Så det var ikke noe trening fra søndag til torsdag. For selv om jeg egentlig hadde lyst var ikke overskuddet der. Jeg hadde nok med å fungere på jobb, for så å holde ut til jeg kunne legge meg. Jeg var sliten på en måte jeg ikke kan huske at jeg har vært før. Jeg var stadig svimmel og når jeg lukket øynene så var det som om noen startet et diskotek inne bak øyelokkene mine. Tirsdag og onsdag gikk jeg litt som i ørske. Hodet var som fylt av bomull, både når hjernen skulle aktiviseres og det føltes faktisk sånn fysisk også.

Men som sagt var lysten til å trene der. Det har jeg vel ikke opplevd noen gang før under disse langvarige migreneanfallene. Jeg ønsket at jeg hadde hatt ork til å dra på trening, eller at snøen ikke var så glatt så jeg kunne ta en løpeøkt. Overraskende og veldig morsomt.

I går var det endelig helg for mitt vedkommende. Noen fordeler er det godt å ha når man ikke har samme arbeidskapasitet som andre. Og jeg hadde avtale med PT Salvesen. Sist han pisket meg var for tre uker siden. Så jeg var litt spent på hvordan jeg ville reagere på en ny tøff økt. Jeg har jo trent på egenhånd siden, men det blir liksom ikke helt det samme presset.

Da jeg våknet i går var kroppen helt tom. Det var veldig bra at jeg ikke skulle jobbe mer denne uka, for det hadde lett tatt knekken på meg. Så det var deilig å vite at når guttungen var sendt på skolen kunne jeg gjøre absolutt ikke noe frem til jeg skulle trene kl. 14. Etter en god porsjon havregrøt fant jeg tilbake til senga. Der ble det ca to timers søvn før jeg var klar til å fortsette, eller rettere sagt starte dagen.

Før trening ble det en ny porsjon havregrøt. For jeg følte meg fremdeles ganske tom for energi, og da er det greit med mat jeg vet holder lenge.

Da jeg omsider kom meg til treningssenteret var det et gledelig møte med PT Salvesen, og deretter trappemaskinen. Etter at jeg har begynt å løpe har jeg fått en ny giv på kondistrening. Så meget optimistisk satt jeg trappemaskinnivået til 10 og gikk på. Jeg har tidligere vært på nivå 7, så at jeg etter ett minutts tid begynte å bli kortpustet og småsvimmel var kanskje ikke så rart. Særlig ikke med tanke på hvordan formen var. Svimmelheten gjorde at jeg måtte sette ned tempoet litt, men jeg holdt det på gammelt nivå, og det er jeg ganske fornøyd med.

Når oppvarmingen var ferdig la jeg treningsstrukturen gladelig i PT Salvesens hender. Det er veldig godt å vite at jeg bare må møte opp, og jobbe. Og det blir en god økt, varierte muskelgrupper og nye spennende øvelser. Vi begynte med Booty Builder. Der får rumpe- og lårmusklene kjørt seg. Deretter var det ned på gulvet for å gjøre en øvelse hvor jeg stod som om jeg skulle ta push ups, men i stedet for å senke kroppen ned skulle jeg vekselvis løfte den ene armen opp til kroppen. Dette gikk forbausende bra. Det er ikke sånn at det ikke er slitsomt, men jeg klarte å ta opp til flere repetisjoner. Og da er jeg fornøyd.

Etter disse øvelsene var det over til markløft, planken og så romanske utfall, i slynge. Jeg har jo vært så fornøyd med at jeg endelig har fått litt balanse så utfall, på den ene eller andre måte, er i ferd med å bli noe jeg kontrollerer. Så da ser selvfølgelig PT Salvesen seg nødt til å finne på noe nytt. Hvilket ble til at et ben skulle festes i slynge mens jeg skulle da klare å holde balansen mens jeg gikk opp og ned på ett ben. Første runde på første ben gikk helt fint, men så byttet jeg ben. Og der var jeg ikke like stødig, gitt. Det morsomme der er at jeg er ganske sikker på at da jeg tok romanske utfall aller første gang var det motsatt ben som hadde best balanse. Runde to var en annen sak. Da jeg kom til det svakeste og mest ustødige benet var det nesten ikke futt igjen i kroppen. Jeg ble stående å holde fast i PT Salvsesen mens jeg prøvde å finne balanse og styrke til å ta noen bøyinger. Det ble noen få, men så måtte jeg gi meg.

Det var godt å ha en ny skikkelig økt i kroppen, selv om den ikke var helt i hundre prosent form. Men det gir meg litt påfyll til neste gang jeg skal trene med PT Salvesen. Det er lettere å jobbe på egenhånd inn i mellom de timene når jeg får litt påfyll.

I dag skulle jeg egentlig hatt en løpeøkt, men hodepinen jeg har slitt med tidligere i uka fant i går kveld ut at den ikke var helt ferdig med jobben, så da gjør jeg heller litt roligere aktiviteter i dag. Og når PT Salvesens ønske fra i går om at jeg skulle bli støl i dag har gått i oppfyllelse er alt i rute.

Her kan dere se litt hvordan jeg ser ut når jeg trener. Kan være jeg skal jobbe litt med kameratrynet til neste gang noen tar bilder 😉

 

 

 

Blogglistenhits