Liten jentes store tap

I løpet av livet opplever vi tap av forskjellig art. Det kan være en leke, et husdyr, en venn eller noen i familien.

Da min datter var rundt tre år mistet hun bamsen sin. En bamse hun hadde fått av sin tante og onkel da hun fylte ett år. Bamsen fikk navnet “onkel Bård-bamsen”, enda det ikke var onkel Bård som hadde kjøpt den til henne.  Denne bamsen “bodde” i armkroken hennes hele dagen. Så en dag ble den borte på lekeplassen. Hun hadde lagt den fra seg da hun skulle huske og så ble den glemt. Da hun kom tilbake for å hente den da hun kom på at bamsen var borte så var den ikke lenger på lekeplassen. Dette førte til mange tårer, og vanskelig å sove for henne i ganske mange netter. Bamsen var to år gammel, så det ville ikke bli lett å erstatte den. For jeg visste ikke hvor den var kjøpt, da den var en gave til henne. Så da måtte jeg ut og lete i butikker etter en erstatter. Jeg lette og undersøkte for å se om jeg kunne finne en som var mest mulig lik den hun hadde mistet. Til slutt fant jeg en som jeg syntes liknet, den hadde omtrent samme farge og fasong. Jeg kjøpte den og tok den med hjem. Det var ikke umiddelbar glede, for dette var jo ikke den riktige bamsen. I hennes unge uskyld var hun sikker på at mamma ville klare å kjøpe en helt lik bamse. Da hun etterhvert innså at den gamle bamsen nok var borte for alltid klarte den nye å krype inn i armkroken og hjerterota til lille frøkna. Han fikk til og med det samme navnet som den gamle. Men i en periode het den “Nye onkel Bård-bamsen”.

I dag, syv år etter heter bamsen “onkel Bård-bamsen” og er med i senga hver natt. Skal hun noe sted må bamsen være med, ellers blir det litt trist. Og hvis den er savnet blir det mye styr. Men selv i dag, hvis vi kjører forbi lekeplassen, eller man kommer inn på hvordan det var den gangen så snakker hun om “gamle onkel Bård-bamsen”, og håper i sitt indre at den på mirakuløst vis skal ligge på lekeplassen og vente på henne.