Julekvelden på kjerringa

I fjor var planene klare. Jeg skrev lister, og la planer. Denne gangen skulle jeg og ungene få kjøpt inn gaver til alle som man lyst å gi gaver til. Det ble satt av tid til å gå i butikker, penger ble fordelt mellom barna og mor var med som organisator. Gavene ble kjøpt inn og navn ble strøket av listene. Noen navn ble lagt til etterhvert, for det er ikke alt som kommer med på første forsøk. Så handlingen fortsatte. Når det gjelder julegaver, så er det sånn at noen av disse skal sendes. Og det er allmenn kjent. Det annonseres tydelig med sendefrister for at gavene skal nå frem før julaften. Så vi kan ikke si at vi ikke blir informert om dette, for det blir vi virkelig.

Så da planen min sviktet i desember så kan jeg ikke skylde på andre enn meg selv. Gavene ble handlet inn, de ble pakket inn og lagt i poser sortert på hvor de skulle. Turen bar til postkontoret og noen av pakkene ble sendt med en gang. Andre skulle vi ha en ekstra gave til så disse skulle vente til en annen dag. Og plutselig så skjedde det i år også. Postkontorenes stengetid kom som julekvelden på kjerringa. Nå var det for sent. Jula var her, og man fikk slå seg til ro med at pakkene måtte vente til romjula før de fikk se innsiden av en postbil.

Da julaften var et tilbakelagt stadie og gavene var pakket ut, og hadde fått seg nye plasser i huset så ble andre ting prioritert. Det var ikke lenger fokus på gaver. Nå så man frem mot det nye året. Hvilke muligheter det hadde. Man ladet batteriene, som det heter.

På nyåret skulle ting atter en gang settes litt i system. Kaoset som herjet i visse kroker i huset skulle sorteres. Det lå bæreposer med forskjellig innhold som ikke var søppel som måtte gås gjennom. I en pose lå det julegaver fra barna til bestemor, en annen hadde masse smågaver som skulle vært til tremenninger på familiefest og atter andre var til en «gammel-tante». Så noen poser som måtte bort. Smågavene ble fordelt på husets egne barn. Og gavene til bestemor ble sendt i tide til morsdagen, så hun fikk i alle fall julegavene til en merkedag.

Nå står en annen høytid for døren, påsken. Og fremdeles ligger det pakker av ukurant størrelse og fasong hjemme som burde vært postet. Blir de liggende lenger nå så er de jo klare for jula 2010. Og det er i alle fall ikke planen. Så før alt kommer som påskeaften på kjerringa må jeg nok ta meg en tur på postkontoret i morgen og sende de siste gavene avgårde, med ett pent skrevet påskekort og en god forklaring om hvordan julaften (og påskeaften) kom som julekvelden på kjerringa.

Barneselskap

Hva er vel koseligere enn at barnet ditt har fødselsdag. Det har gått enda ett år, det er mange opplevelser og minner man får med seg gjennom ett år med barn.

Min eldste datter fylte 12 år denne uken. Det betyr at hun nå går inn i sitt siste år som «barn». Neste år er hun tenåring. Det er litt spesielt. Jeg tenkte at hun skulle få feire denne dagen på en litt spesiell måte. Siste «barneselskap». Så jeg hørte litt med henne om hva slags selskap hun ønsket seg. Og da kom ønsket, som har kommet flere ganger før (men aldri blitt innfridd): Overnattingsselskap. Hun ville invitere sine beste venner og ha selskap som startet på kvelden, og varte til neste dag. Og siden jeg føler at det er litt spesielt at hun nå går inn i siste året før tenårene tar tak i henne, så tenkte jeg at jeg skulle la henne få denne festen som hun har drømt om i mange år. Så vi fant ut at hun kunne invitere noen venninner. Jeg tenkte en 4 – 5 venninner, men hun tenkte litt flere. Så vi kom til ett kompromiss, det ble 8 gjester. Nå er ikke leiligheten vår av det største slaget. Men jeg er åpen for litt utfordringer så jeg sa ja, uten å høre med min bedre halvdel. Han er derimot litt mer skeptisk til disse tingene. Jeg ordnet med barnepass på de to yngste, slik at ikke de skulle bli forstyrrende for festen. Da ønsket min kjære å også komme seg ut av huset. Og det syntes jeg var like greit. For storesøster og jeg koser oss når vi ordner slike ting sammen.

Far i huset fant ut at han skulle ta med seg lillesøster og dra på hyttetur. De fant en hytte via nettet og la planer. Og disse planene inneholdt selvfølgelig for oss, Geocaching. De har lagt opp til mange «cacher».

I dag er selskapet. Lillebror ble sendt til mormor i går, far og lillesøster reiste på hyttetur i 11-tiden. Så var det storesøster og jeg igjen. Vi begynte på desserten. For planen var flere farger med gele i lag i plast-champangeglass. Første farge gikk som en drøm. Inn i kjøleskapet til avkjøling. Etter en liten stund var det tid for neste farge. Storesøster lagde geleen og vi avkjølte den litt før vi helte den på glassene. Men så var det den utålmodige og lite gjennomtenkte moren som skulle hjelpe til. Og da brettet med alle glassene var halvveis inn i kjøleskapet så veltet alle glassene, bortsett fra to. Det fløt gele i kjøleskapet, på gulvet og rundt bena våre. Det ble en ufrivillig vask av kjøleskapet midt i forberdelsene til selskapet. Noen av glassene sprakk og andre knuste foten på. Så vi måtte endre planen vår. Det ble gele i store boller i stedet. Det smaker jo det samme.

Ut på kvelden begynte gjestene å komme. Og det har gått som det pleier i ett barneselskap. Bortsett fra at det er litt forskjøvet i forhold til start- og sluttidspunkt. Det har vært dansekonkuranse og «Norske talenter». Nå er stuegulvet dekt med madrasser og jentene spiser godteri og ser på film. Når gjengen kommer til å sovne i kveld er en spennende ting å tenke på. Så er det bare å vente på at de våkner til liv i morgen, og så er det brunchtid og etterhvert skal jentene hjem til seg selv.

Jeg håper at dette blir en minneverdig feiring for henne.