Fremmedspråk

Etter en uke i et land hvor de to språkene som blir brukt er totalt uforståelige for meg så har man kanskje fått noen nye tanker. Vi ankom Belgia, og det som møtte oss er plakater og skilt på Fransk og Nederlandsk. Det er noen få ord på de Nederlandske plakatene jeg kan gjette meg til hva er. Men det som er på fransk er totalt uforståelig. Det er en smule eksotisk. Å være et sted hvor man ikke skjønner noe.

Etter en tur ut i byen og til kaféer så merker man at man kan jo ingenting. På egenhånd ville jeg kanskje klart å bestilt en kopp kaffe. Men ellers er jeg ganske blank. Etter å ha tilbrakt tid alene i dette fremmede stedet, med de fremmede språkene en stund, så erstattes følelsen av at det er eksotisk med tanken om hvor deilig det ville vært hvis man skjønte noe. Det påvirker alle sanser, føler jeg. Stedsansen for eksempel, det er ikke så lett å navigere seg rundt ett sted hvor man ikke skjønner språket. I utgangspunktet skulle dette ikke ha noe å si, men det føles sånn. Alt lukter og smaker annerledes når det står på ett annet språk. Jeg vet at mye av dette er mentalt, men det er likevel med på å sette ting i perspektiv. Smak, lukter og synsinntrykk er spennende i andre land. Men jeg får også tilbake tankene om hvordan det er å bo i ett land hvor ingen ting er sånn som man er vant med det.

For jeg er bare på besøk. Men for alle de som har bosatt seg i ett land med annet språk, annen kultur og kanskje andre religioner så er det mye å bli vant med. Det er deilig når man kan komme til ett sted hvor man ikke trenger å tenke for å finne ut hvordan man skal få sagt det man mener. Et sted hvor man vet hvilken butikk man kan få ting man skal ha i. Og alle disse små tingene som fyller hverdagen vår.

Mine tanker går til alle de som bor i et «fremmed» miljø. I Norge eller i utlandet. Det er mye å lære seg av skikker og språk. Og til oss andre så må vi være flinke til å vise toleranse for de som ikke er så innarbeidet i rutiner og språk som oss selv.