Alternative julegaver

De siste årene har alternative julegaver vært veldig i vinden. Vi har hatt mulighet til å kjøpe geiter og høner og bøfler og hva det skulle være. Heldigvis fikk vi ikke dyrene til oss, men det ble delt ut til en familie som kunne bruke dyret for å bli mer selvstendige og ikke være så avhengige av hjelp for å få mat i hverdagen. Når man i tillegg hører i media at ca halvparten av landets befolkning avskyr julehandel så er dette et marked hvor det fremdeles er mye potensiale i.

For vi tvinger oss ut for å prøve og finne på noe som barn, foreldre, besteforeldre, andre slektninger og venner ønsker seg til jul. Og som min bror sier: Når man må bruke masse tid for å finne ut hva man ønsker seg, så har man nok av ting. Og det er sant. Det er vel flertallet i Norge som har alt de virkelig trenger. Vi har husly, klær og mat så det holder til vanlig forbruk. Jeg vet at det finnes mennesker, familier som lever under fattigdomsgrensen og på andre måter nok sliter. Men akkurat i dag fokuserer jeg litt på oss andre. Oss som har viktige ting, men som kanskje ønsker oss en litt bedre versjon av det vi har.

I min familie har vi stort sett sluttet å gi gaver til de voksne. For vi har alt vi trenger, og vi kjøper stort sett alt vi ønsker oss. Så jeg har de siste årene heller kjøpt julegavene hos ADRA. For de av dere som har fulgt litt med i bloggen min, særlig de siste dagene så vil dere har hørt navnet ADRA noen ganger. Og jeg kommer til å fortsette å si det. Det var her pappa jobbet. I en organisasjon hvor penger som blir samlet inn faktisk går direkte ut til de som trenger det. Til de prosjektene som blir beskrevet. Dette er en organisasjon som har vært en del av livet mitt siden jeg var liten. Hver høst har vi det som kalles Hjelpeaksjon. Dette er en bøsseinnsamlingsaksjon. Som speider gikk jeg sammen med de andre fra dør til dør og samlet inn. Etter at jeg fikk barn som kunne gå rundt så har jeg vært ledsager når de har

gått fra dør til dør. Og så kom endelig ADRA også med muligheten for å kjøpe en mulighet, som de kaller det selv. Vi kan gi pengene til ADRA, sende et flott kort til den personen vi ellers ville gitt gave med en tilsvarende verdi. En sånn gave utgjør en spesifikk fordel i livet til noen som ikke har så mange  goder og dermed kjenner forskjellen veldig tydelig.

Ei venninne fortalt at hennes datter på 14 ville bruke de pengene hun ellers skulle bruke på venner til jul skulle nå gå til gaver som Freslsesarmeen kan gi til ungdommer som er vanskeligere stilt. Dette er et fantastisk tiltak.

Så sitter du der og gruer til å gå ut å handle, for det er vanskelig å finne på noe eller fordi du ikke liker å stå i kø. Du kan i ro og mak fra din godstol bestille gavene fra ADRA. Og det som er ennå bedre er at de er ikke så tungrodde. De sender ut gavekortene fort. Og hvis du kjøper/støtter for mer enn 1000 kan du skrive av på skatten.

Julekvelden på kjerringa

I fjor var planene klare. Jeg skrev lister, og la planer. Denne gangen skulle jeg og ungene få kjøpt inn gaver til alle som man lyst å gi gaver til. Det ble satt av tid til å gå i butikker, penger ble fordelt mellom barna og mor var med som organisator. Gavene ble kjøpt inn og navn ble strøket av listene. Noen navn ble lagt til etterhvert, for det er ikke alt som kommer med på første forsøk. Så handlingen fortsatte. Når det gjelder julegaver, så er det sånn at noen av disse skal sendes. Og det er allmenn kjent. Det annonseres tydelig med sendefrister for at gavene skal nå frem før julaften. Så vi kan ikke si at vi ikke blir informert om dette, for det blir vi virkelig.

Så da planen min sviktet i desember så kan jeg ikke skylde på andre enn meg selv. Gavene ble handlet inn, de ble pakket inn og lagt i poser sortert på hvor de skulle. Turen bar til postkontoret og noen av pakkene ble sendt med en gang. Andre skulle vi ha en ekstra gave til så disse skulle vente til en annen dag. Og plutselig så skjedde det i år også. Postkontorenes stengetid kom som julekvelden på kjerringa. Nå var det for sent. Jula var her, og man fikk slå seg til ro med at pakkene måtte vente til romjula før de fikk se innsiden av en postbil.

Da julaften var et tilbakelagt stadie og gavene var pakket ut, og hadde fått seg nye plasser i huset så ble andre ting prioritert. Det var ikke lenger fokus på gaver. Nå så man frem mot det nye året. Hvilke muligheter det hadde. Man ladet batteriene, som det heter.

På nyåret skulle ting atter en gang settes litt i system. Kaoset som herjet i visse kroker i huset skulle sorteres. Det lå bæreposer med forskjellig innhold som ikke var søppel som måtte gås gjennom. I en pose lå det julegaver fra barna til bestemor, en annen hadde masse smågaver som skulle vært til tremenninger på familiefest og atter andre var til en “gammel-tante”. Så noen poser som måtte bort. Smågavene ble fordelt på husets egne barn. Og gavene til bestemor ble sendt i tide til morsdagen, så hun fikk i alle fall julegavene til en merkedag.

Nå står en annen høytid for døren, påsken. Og fremdeles ligger det pakker av ukurant størrelse og fasong hjemme som burde vært postet. Blir de liggende lenger nå så er de jo klare for jula 2010. Og det er i alle fall ikke planen. Så før alt kommer som påskeaften på kjerringa må jeg nok ta meg en tur på postkontoret i morgen og sende de siste gavene avgårde, med ett pent skrevet påskekort og en god forklaring om hvordan julaften (og påskeaften) kom som julekvelden på kjerringa.