Gammelt og nytt

En engelsk tradisjon sier:

«Something old, something new, something borrowed, something blue».

Dette er noe bruden trenger for at alt skal bli bra.

Disse ordene går igjen i hodet mitt her jeg sitter i sofaen med min bærbare datamaskin på fanget og googler etter «Gimpeteknikk». Gimping er en metode som ikke er like utbredt som strikking eller hekling. Det innebærer en gimpegaffel og en heklenål.

Så her sitter jeg med:

«Something old» = Håndarbeid i gimpeteknikk
«Something new» = Bærbar datamaskin med gimpeinstruksjoner
«Something blue» = Garnet jeg gimper med.

Mangler bare «Something borrowed» og så kan man si at dette må jo føre med seg hell og lykke. Og siden garnet er en gave til meg så kan jeg gi videre resultatet. Dermed kan vi kanskje liste oss til å si at garnet er «Something borrowed».

Uansett så elsker jeg dette, det å kunne kombinere moderne teknologi med gamle tradisjoner. Jeg liker å bruke tid til å lete opp gamle håndarbeidsteknikker via google. Jeg slipper å bruke mange timer på biblioteket med å lete etter bøker som bare har litt informasjon. Jeg kan få tak i informasjon på flere språk, noe som øker mine kilder. Og så kan jeg fordype meg i teknikker som for meg er nye, men som mine oldemødre kanskje holdt på med?

Jeg vil nok ikke kalle meg selv en ordentlig nerd. Men kanskje en håndarbeidsnerd? Hvem vet?

Duften av nytt

Det er alltid spennende med noe nytt. For noen er det duften av nybil som gjelder. Andre har stor glede av lukten av ny elektronikk. En stor del av befolkkningen nyter lukten og følelsen av nye bøker. Det gjør for så vidt jeg også, men noe av det jeg liker best er nye garnnøster og nye mønsterbøker.

Å gå inn i en håndarbeidsbutikk og se og føle på garn og bla i mønstrene gir meg en fredfull følelse. Tid og sted eksistere ikke lenger. Jeg kan fordype meg i mulighetene i timesvis. Finne garn jeg liker, lete etter oppskrifter man kan bruke. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er den store innovatøren, jeg finner ikke på mønster på egenhånd. Men jeg produserer gjerne andres mønster med stor glede og iver.

Muligheten til å skape ett plagg ut av bunter med garn er spennende. Jeg kjøper 5 nøster. Får dem i en ny glatt bærepose, som blir litt stivere av at det ligger ett helt ferskt og urørt mønsterhefte sammen med garnet. Noen ganger er det til og med nye strikkepinner i posen. Jeg bærer posen hjem. Kan nesten ikke vente til jeg får satt meg ned for å bla i mønsterheftet. Finne riktig ende på garnet, legge opp masker for strikking eller hekling. Når jeg ser at den første omgangen bygges opp, og det viser den spede begynnelsen på et arbeid så vokser det frem en fryd inne i meg. Jeg skal lage noe nytt!

Gleden er kanskje ekstra stor når jeg får lage noe til noen som virkelig setter pris  på det. Det hender jeg produserer bare for å ha noe å gjøre, men når jeg begynner et prosjekt med en spesifikk mottaker så er det ekstra gøy. Jeg tenker masse på denne personen mens jeg jobber. Sitter og håper at de skal kose seg like mye når de bruker det som jeg har gjort når jeg skapte det.

Jeg sitter her og skriver, på min venstre side ligger det 6 ferdigheklede firkanter til et sjal. I en pose på gulvet ligger det noen og tyve firkanter til, hvor av noen er montert. I en annen pose ligger en begynnelse på en adventskalender. Det flotte med to forskjellige arbeid er at det er to forskjellige måter å jobbe på. Jeg kan tilpasse tiden slik at jeg kan gjøre det som passer best. Firkantene kan jeg lett jobbe med på tur, adventskalenderen er lettere å lage når jeg ser på tv. Sånn kan jeg drive «vekseldrift» og kose meg med begge prosjekter.

Så nå som vi trer inn i høytid for hjemmelagede produkter nyter jeg tidlige kvelder med sofaen og posene med håndarbeid nær min side. Og gjerne en kopp te på bordet.